Det blir stadig strengere, nasjonale krav til hvor glatt det kan være på europa- og riksvegene. Det er en utfordring å holde bruken av salt nede, samtidig som at vegene skal bli mindre glatte. (Foto: Knut Opeide)

Når Vegvesenet får pepper for salt

Publisert:
19. februar 2016
Av
Ole Jan Tønnesen

Hvorfor kutter vi ikke bare ut saltet på vegene når de negative sidene er så tydelige?

Vi i Statens vegvesen kan, i likhet med alle andre trafikanter, drømme oss tilbake til lange perioder med minusgrader og hvite vinterveger strødd med sand. Men stabile, kalde vintre er historie i store deler av landet. Det normale er varierende temperaturer. Plussgrader og regn en dag, minusgrader og snø den neste.

Vår oppgave er å sikre trafikksikre og framkommelige veger, uavhengig av vær og temperatur.

Det er temperaturer rundt null som gir oss og entreprenørene våre de største utfordringene. Da er det ikke sandstrøing som gir best effekt. På de vegene som har mest trafikk bruker vi da salt.

Tre måter å bruke salt på

Saltet hindrer at fuktighet fryser til is. Saltvann har lavere frysetemperatur enn rent vann. Det hender vi får kritikk fordi vegene blir saltet når det ikke er glatt. Hvis saltingen skal ha optimal effekt, må det saltes før og helst tett opptil at vær eller temperatur skifter. Saltet kan også ha begrenset varighet hvis vegbanen er veldig våt. Da må entreprenørene salte på nytt for at vannet ikke skal fryse til is.

Det kan også brukes salt for å hindre at snøen pakker seg sammen og binder seg til vegbanen. Da blir det lettere å brøyte snøen vekk.

Med temperaturer som veksler mellom pluss- og minusgrader vil snøsåle i minusgrader gi isholke i plussgrader. Vi salter derfor for å hindre at det skjer.

Salt kan også brukes for å gjenopprette akseptable kjøreforhold. Hvis det er et tynt isdekke eller rimfrost, kan saltet smelte vekk hele isdekket.

 

Eksamen i vinterdrift

De som drifter vegene må hele tiden ligge i forkant av været, og været følger som vi alle vet ikke alltid værmeldingene. Derfor hender det også at det blir bom. Det lærer vi av – både vi i Statens vegvesen og entreprenørene våre.

De som brøyter og strør vegene på oppdrag fra Vegvesenet må gjennomføre et vinterkurs og ta eksamen før de får jobbe for oss. Å bruke de riktige virkemidlene til riktig tid krever kompetanse på vær, vind og prognoser, ulike måter å bruke salt og sand på, utstyr, lokalkunnskap og erfaring.

Mest trafikk – høyest standard

På vegene med mest trafikk skal standarden på vinterdriften være høy. Der skal det enten være bar veg eller bare spor i 2/3 av kjørefeltsbredden og ellers et lavt snø- eller isdekke.
Dette er i henhold til krav for riksveger som gjelder for hele landet. Det er disse vegene vi bruker salt på, for å klare kravene. Per i dag finnes det ikke andre metoder som gir samme, gode effekt til samme kostnad.

På veger med lavere trafikk, der det ikke er krav om bar veg eller bare spor, brukes det strøsand, enten tørr eller oppvarmet for å sørge tilstrekkelig veggrep.

Vi bruker også salt noen steder der det er lavere trafikk, men krevende å komme fram for tungtransporten.

Det blir stadig strengere, nasjonale krav til hvor glatt det kan være på europa- og riksvegene. Det er en utfordring å holde bruken av salt nede, samtidig som at vegene skal bli mindre glatte. For å få til det, stiller vi strengere krav til hyppigere brøyting, krav til hvordan den skal utføres og salter på andre måter enn bare tørt salt, når det er mulig. Når vi bruker ulike former for befuktet salt, eller saltløsning, blir det brukt mindre salt enn om det bare hadde blitt saltet med tørt salt.

Temperaturer rundt null gir oss og entreprenørene våre de største utfordringene. Da er det ikke sandstrøing som gir best effekt. På de vegene som har mest trafikk blir det da brukt salt. (Foto: Knut Opeide)
Temperaturer rundt null gir oss og entreprenørene våre de største utfordringene. Da er det ikke sandstrøing som gir best effekt. På de vegene som har mest trafikk blir det da brukt salt. (Foto: Knut Opeide)
Børster vegen fri for snø

Vi vet at salt kan påvirke miljøet negativt.

Vi vet også at salt kan føre til rustskader på kjøretøy, utstyr langs vegen og betongkonstruksjoner.

På strekninger som er særlig sårbare har vi restriksjoner for bruk av salt. E39 går langs et vann som er drikkevannskilde for om lag 50 000 mennesker. Som et prøveprosjekt har denne vegen blitt børstet fri for snø etter at brøytebilen har kjørt for å kunne bruke mindre salt. Dette er samme utstyr som blir brukt på flyplassene. Erfaringene har vært gode. Fra neste vinter utvides ordningen.

Vi jobber tett sammen med entreprenørene for å ikke bruke mer salt enn det som er nødvendig for å tilfredsstille kravene samfunnet har satt. Vi bruker kunnskapen og erfaringen vi har opparbeidet oss og alle hjelpemidlene vi har tilgjengelig for å velge riktige virkemidler til riktig tid for føreforholdene vi venter oss.

Så hvorfor kutter vi ikke bare ut salt, når vi vet om de negative sidene?

Årsaken til det er at når vi har temperaturer rundt null grader er salt det beste virkemidlet vi har i dag for å gi godt veggrep på veger med mye trafikk.

Bruk av salt handler om sikkerhet og forutsigbarhet for at vi alle skal komme oss trygt og sikkert fram på vegene – mens vi drømmer om stabilt og kaldt vinterføre.

 Denne artikkelen er også publisert som kronikk  i Tidens Krav, da med litt flere lokale referanser enn i denne utgaven.

Kommentarer (2)

  1. Ole Johnny Martinsen sier:

    Hvorfor gjør ikke Norge som USA og Sverige, bruker rødbetsaft på veiene i stedefor salt? Salt som ødelegger miljø og biler……. Det er forsket på dette og konklusjonen er at rødbetsaft er langt bedre enn salt, holder veiene bare og god friksjon selv under 10 minusgrader….

  2. Mark Berger sier:

    @Martinsen: Fagfolk her i Vegvesenet kjenner ikke til at det brukes rødbetjuice på veiene i stedet for salt. Mulig du mener «beet juice», i så fall er det snakk om saft fra sukkerroer. Denne saften erstatter ikke saltet, det tilsettes saltet. Tanken er at saltet skal virke enda bedre, men Vegvesenets undersøkelser har ikke vist at det har en sånn effekt. Undertegnede er redaktør for Vegnett, og er ingen saltekspert så jeg må støtte meg på dem som kan dette. Legger derfor ved en enda mer utfyllende tekst fra fagfolk som jobber med salting i Statens vegvesen:

    Det finnes ulike kjemikalier og produkter som tilsetningsstoffer til vegsalt (natriumklorid) som hevdes å øke effekten til vegsalt. Dette kan for eksempel være å øke effekten med hensyn på lave temperaturer, opprettholde effekt ved lavere dosering eller gi lengre varighet av salttiltaket. Det kan være ulike typer stoffer, for eksempel andre kloridsalter (magnesiumklorid og kalsiumklorid) eller organiske salter (formiater og acetater). En gruppe av disse stoffene som har vært lansert, er biprodukter fra landbruket, såkalte «Agricultural by-Products» (ABP). Slike biprodukter vil ofte være sukkerbaserte produkter. I denne gruppen finner man det som kalles «beet juice» som er saft fra sukkerroer. Det er her ikke snakk om at sukkerstoffet erstatter salt, men tilsettes saltet for å øke effekten. Sukkerbaserte tilsetningsstoffer er til en viss grad i bruk enkelt land slik som Storbritannia, noen steder i USA og Canada.

    Selv om det hevdes en del gode erfaringer der slike tilsetningsstoffer har blitt utprøvd, mangler det fortsatt uavhengig vitenskapelig dokumentasjon som viser at de fungerer og hvordan de fungerer.

    Statens vegvesen har undersøkt effekten av sukkerbaserte tilsetningsstoffer både gjennom litteraturstudier, feltforsøk og i laboratorieforsøk i samarbeid med NTNU. Ut fra laboratorieforsøk er det ingen resultater som tyder på at et sukkerbasert tilsetningsstoff ved tilfrysingen på vegbanen gir økt effekt til saltet. Heller ikke gjennom feltforsøk har en kunnet dokumentere klare effekter på at sukkerbaserte tilsetningsstoffer gir økt effekt av saltet ved tilfrysing. Det er fortsatt slik at man ikke har kunne påvise hvorvidt et sukkerbasert stoff kan gi lengre varighet av salttiltak. Vi vil jobbe videre med å dokumentere effekten av slike tilsetningsstoffer for å kunne vurdere hvorvidt disse bør tas i bruk i ordinær vinterdrift.

    Statens vegvesen har tett kontakt med andre nordiske land og deltar i felles prosjekter om vinterdrift generelt og kjemikaliebruk spesielt. Statens vegvesen deltar også i andre internasjonale fora eksempelvis Transportation Research Board (TRB) og World Road Association (PIARC) der vinterdrift og kjemikaliebruk er på agendaen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*