Leie naboens bil? Eller la naboen, eventuelt en fremmed person, leie din bil? Fjernt for mange. Men delingskonsept av denne typen kan vokse og få positiv betydning for transportutfordringene, skriver vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Leie naboens bil?

Publisert:
26. september 2016
Av
Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

KRONIKK: Delingsøkonomien, som blant annet inkluderer bildeling, kan bidra til færre biler på veiene, og dermed bedre klima og miljø. Det skriver vegdirektør Terje Moe Gustavsen i denne kronikken.

Ville du ha leid ut bilen din? Til en nabo, eller kanskje til en villt fremmed? For mange av oss virker det som en helt fjern tanke. Bilen min er min, og bare min. Kanskje låner jeg den bort til familie og nære venner, men der går grensen. For mange av oss.

«Bilens Airbnb»

Mange tenkte nok samme tanken da Airbnb-konseptet ble lansert i 2008. Å låne ut hjemmet mitt til fremmede mennesker? Særlig!
I dag er det mer enn to millioner utleiesteder tilknyttet tjenesten over hele verden, ifølge Airbnbs egne tall. Antall gjester har passert 60 millioner. Ordningen finnes i mer enn 34 000 byer.
I vårt lille land anslår Innovasjon Norge at Airbnb ifjor sto for én million gjestedøgn.

At du leier naboens bil eller leier ut bilen din til andre er forretningsideen til selskapet Nabobil som ble etablert i Norge for et drøyt år siden. Selskapet kalles også «bilens Airbnb». I skrivende stund har selskapet over 50 000 medlemmer, og mer enn 3.000 biler tilbys til utleie. Selskapet opplyser overfor Dagens Næringsliv at det har blitt leid bil 13.000 ganger gjennom tjenesten.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen har tro på at sider ved delingsøkonomien kan slå positivt ut for transportsektoren. (Foto: Knut Opeide)
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen har tro på at sider ved delingsøkonomien kan slå positivt ut for transportsektoren. (Foto: Knut Opeide)
Forsker: – Delingsøkonomien blir en reell dimensjon i økonomien

Altså snakker vi fortsatt om et veldig beskjedent volum. 3.000 biler utgjør i overkant av en promille av alle registrerte kjøretøy i Norge. Med sånne marginale tall er det fort gjort å avskrive denne typen tjenester, og tenke at volumet blir så smått at det ikke monner.

Sifo-forsker Dag Slettemeås sier til Dagens Næringsliv at han tenker litt som skeptikeren, han også. Men han sier også: «Når bevisstheten om delingsøkonomien modner i befolkningen, vil det bre seg og bli et mer sammenvevd system av tjenester hvor delingsøkonomien blir en reell dimensjon i økonomien og hvor flere selskaper som ikke er rene delingstjenester tar i bruk delingsprinsipper.»

Delingsøkonomi i Nasjonal transportplan (NTP)

Hvis forskeren får rett, vil konseptet delingsøkonomi altså være noe vi som samfunn må forholde oss til som en størrelse av en viss betydning.

I transportetatenes grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan (NTP) pekes det også på delingsøkonomiens potensial: «Økt samkjøring vil bidra til å utnytte ledig setekapasitet i personbilene og dermed utnytte vegkapasiteten bedre. Trenden med delingsøkonomi, der privatpersoner selger tjenester (for eksempel transporttjenester) via internett eller mobilapplikasjoner, kan påvirke potensialet for samkjøring. Statens virkemidler på dette feltet må imidlertid målrettes slik at de ikke gir insentiv til et svart drosjemarked eller flere bilturer, der passasjeren ellers ville gått, syklet eller reist kollektivt.»

Positivt i et miljø- og klimaperspektiv?

Her er ikke sikkerhetsperspektivet knyttet til bildelingstjenester spesielt nevnt. Min tanke rundt det er at jeg har vondt for å se at ordningen med bildeling á la Nabobils opplegg, er betenkelig eller negativ i et trafikksikkerhetsperspektiv. Selvsagt vil man kunne si at flere vil kjøre biler de ikke kjenner, men det samme gjelder jo ordinært utleie. Dessuten er vår føreropplæring innrettet slik at en førerkortinnehaver skal kunne beherske ulike biler. Det går også an å anta at en utleier vil være særlig forsiktig med naboens bil, men det er selvsagt en spekulasjon.

Hvordan ser det så ut fra et miljø og klimaperspektiv? At utleiebilene får flere kjørekilometer er selvsagt negativt når vi ser på én og én bil. Men det er neppe den riktige, og i alle fall ikke hele innfallsvinkelen. Enkelt sagt er det jo slik at hvis slike ordninger fører til mer biltrafikk er det negativt, men hvis ordningen fører til færre biler og lavere biltrafikk, er det positivt.

Et viktig poeng er om slike ordninger fører til at noen velger å klare seg helt uten bil, eller at noen lar være å kjøpe bil nummer to, eller tre. Da kan vi kanskje begynne å se klare gevinster. Både på grunn av reduksjon i antall biler, noe som vil kunne slå positivt ut med tanke på blant annet kødannelsen på vegene. Men også fordi lista nok ligger noe høyere for å leie bil enn å ta en tur med din egen. På den måten kan denne typen tjenester bli et bidrag også i miljø- og klimasammenheng.

Ikke turt å leie ut min egen bil. Ennå i hvert fall…

Som sagt er det fortsatt relativt begrenset med uavhengig og forskningsbasert kunnskap knyttet til det ovenstående. Jeg ser derfor frem til mer uavhengig dokumentasjon som kan gi oss mer kunnskap om i hvilken grad delingsøkonomien kan bidra til å løse de store utfordringene transportsektoren står over i årene som kommer. Både de store miljø- og klimautfordringene og problemene med kø og kaos.

PS: For å få mer innblikk i tjenesten har jeg har lastet ned appen og registrert meg som medlem hos Nabobil. Men jeg har, i hvert fall så langt, ikke turt verken å leie eller å leie ut bilen, men jeg tenker på det!

 

 

Én kommentar

  1. S.H.Søndenaa sier:

    Problemet her i Norge er at den minste skade på en bil kan føre til svære kostnader for eieren.
    Dukker det opp en skrap eller bulk ved vasking en tid etterat bilen har vært utleid, kan det være vanskelig å bevise hvem som har ansvaret. Egenandelen kan fort bli høy.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*