Alle de nordiske landene vet øyensynlig best når det kommer til regelverk for tungtransport. På tide med et mer enhetlig regleverk, mener vegdirektøren.

«Når vi ser på krav til vekter og dimensjoner i de nordiske landene er det liksom som om mørket senker seg»

Publisert:
9. november 2016
Av
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen

Alle nordiske land har forskjellige regler for tungtransport. Og alle land er overbevist om at de vet best. Nå er det på tide vi blir enige om felles regler.

Det tar vegdirektør Terje Moe Gustavsen til orde for i denne artikkelen.

Det bor ikke så veldig mange mennesker i Norden. I Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige er det rundt 26 millioner mennesker. Tar vi med nord-vest-Russland bli tallet selvsagt høyere, men fortsatt ikke så veldig mange. Altså er hele greia om lag på størrelse med et passe stort europeisk land.

HUSK Å MELDE DEG PÅ NYHETSBREVET FRA VEGNETT

Godsanalyser viser vekst på veiene

Forbindelsene mellom landene er mange og til dels gode. Både jobbreiser, fritidsreiser og ikke minst godstransport landene imellom skjer i stort omfang. Omfanget av godstransport på veg er stort – og økende, både i det enkelte land og mellom landene.
La meg ile til med de obligatoriske påpekningene:

Vi vil ha mer gods over på sjø og bane. Men – våre godsanalyser viser at vi uansett vil få en sterk vekst på vegene.

Med utgangspunkt i dette – som nærmest må ses på som et faktum – har transportetatene og Avinor i forslaget til Nasjonal Transportplan 2018 – 2029 slått fast at det må legges til rette for at den enkelte transportform skal bli sikrest mulig og best mulig når det gjelder utslipp og miljø.

Førerkort: Godt nordisk samarbeid

Da blir selvsagt regelverket om godstransport og tunge kjøretøyer viktig. Og la meg da begynne med den gode siden av denne problemstillingen. På ett felt har det vært et godt internasjonalt, ja for den saks skyld nordisk samarbeid. Det har gitt oss noenlunde like regler og krav til førerkort.
Vi mangler fortsatt mulighetene til å gjøre oppslag andre lands registre for på den måten blant annet å avsløre falske førerkort, men på førerkortområdet er harmoniseringen slett ikke verst. Men også på dette området er det likevel grunn til å stå på.
Regler og krav endres, og harmoniseringen er ikke gjort en gang for alle.

Vekt og dimensjoner i de nordiske landnene, og Russland

Men – når vi ser på krav til vekter og dimensjoner er det liksom som om «mørket senker seg». En rask skisse av det vesentligste:

  • Danmark: Maks 40 tonn. Maks 18,75 meter, men tillatt med modulvogntog på maks 60 tonn og maks 25,25 meter på store deler av vegnettet.
  • Finland: Semitrailer maks 48 tonn og maks 16,5 meter. Lastebil med slep/påhengsvogn maks 60 – 76 tonn (antall akslinger avgjør) og maks 22 – 25,25 meter på store deler av vegnettet.
  •  Norge: Lastebil med slep/påhengsvogn – maks 50 tonn og maks 19,5 meter. Semitrailer – maks 50 tonn og maks 17,5 meter. Tømmervogntog – maks 50 – 60 tonn og maks 22 eller 24 meter (antall akslinger avgjør, 56 tonn = 7 aksler). Modulvogntog tillatt på enkelte strekninger (maks 60 tonn og maks 25,25 meter).
  • Sverige: «Normaltransport» – maks  60 tonn og maks 24 meter (alle trailerkombinasjoner). Modulvogntog tillatt på store deler av vegnettet – maks 60 tonn og maks 25,25 meter. Det er nylig besluttet at vektgrensa skal heves til 74 tonn på enkelte strekninger.
  • Russland (internasjonal transport): Lastebil og slep/påhengsvogn maks 40 tonn og maks 18,75 meter. Semitrailer maks 40 tonn og maks 16,4 meter.
  • Island: Tilgi meg for ikke å ha undersøkt nærmere. Grensetrafikken er nok ikke så stor…..

I videoen under forteller en svensk transportør hvorfor han mener det er smart å ha mulighet for å transportere større lastevolum.

Finland prøver ut tømmervogntog på 104 tonn

I tillegg til ulikheter i vekt og lengde, er det også ulike nasjonale krav og grenser til kjøretøybredde og maksimal høyde. Og de er heller ikke harmoniserte.

Utviklingen går klart i retning av større og tyngre.

I den sammenheng kan vises til at Finland i år økte maks vekt fra 60 til 76 tonn. I Sverige er det nylig vedtatt å øke maksvekten til 74 tonn. Det skal utredes hvor det skal gjelde. I både Sverige og Finland er det prosjekter/forsøk med tømmervogntog opp til 104 tonn (Finland) og lengde opp til 32 meter.

Siktemålet er mer effektiv og miljøvennlig transport, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas.

Samordning og koordinering

Denne utviklingen reiser selvsagt mange problemstillinger. Trafikksikkerhet, slitasje og vedlikehold av vegnettet, belastning på bruer, høyder i tunneler og mye mer.

Men det er samtidig uten tvil slik at dette området nærmest skriker etter samordning og koordinering. Det er sannsynlig at en samordning av regelverket gir en betydelig effektivitetsgevinst for næringslivet.

Det blir ikke enkelt. Det er forsøkt tidligere. Alle land er overbevist om at de vet best om hva som er best for  effektiviteten og miljøet, hvordan vi skal håndtere trafikksikkerheten og hvor mye vegene tåler. Men vi kan ikke la dette ligge.

Gå offensivt inn i harmoniseringsarbeidet

Vi må gå mer offensivt inn i et harmoniseringsarbeid. I det arbeidet er jeg sikker på at det også ligger mye kunnskap og læring. Kunnskap som vi alle sammen behøver for å skape grunnlag for en met effektiv, sikker og miljøvennlig godstransport.

Jeg vil derfor ta et nytt initiativ i vårt nordiske samarbeid med de andre transport- og vegadministrasjonene. Jeg vet det både blir krevende og vil nok ta tid. Men vi kan rett og slett ikke la være.

- Jeg vil ta et nytt initiativ i vårt nordiske samarbeid med de andre transport- og vegadministrasjonene. Jeg vet det både blir krevende og vil nok ta tid. Men vi kan rett og slett ikke la være.Terje Moe Gustavsen. (Foto: Knut Opeide)
– Jeg vil ta et nytt initiativ i vårt nordiske samarbeid med de andre transport- og vegadministrasjonene. Jeg vet det både blir krevende og vil nok ta tid. Men vi kan rett og slett ikke la være, mener Terje Moe Gustavsen. (Foto: Knut Opeide)

HUSK Å MELDE DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT.

Kommentarer (4)

  1. Halvor Arne Rødli sier:

    Tømmervogntog har vell 60 tonn totalvekt ……….

  2. Jørn Simonsen sier:

    Halvor Arne Rødli: Det er riktig som du skriver at tillatt totalvekt for tømmervogntog kan komme opp i 60 tonn. Dette forutsatt at lengde og antall aksler på tømmervogntoget utnyttes maksimalt, og da er vi over på vekter som for modulvogntog og tømmervogntoget er utfra regelverket nærmest å anse som et modulvogntog – men 60 tonn – JA.

  3. Jan Høiback sier:

    Det er korrekt at større og tyngre vogntog i teorien betyr mer økonomisk transport regnet ut som tonn/km. Det vil også i teorien ha en viss miljøeffekt da det teoretisk skal føre til at færre vogntog må benyttes for å transportere samme mengde gods. Et spørsmål som må reises, blir jo hvilke krav dette vil stille til vegnettet. Er broer beregnet for slike vekter? Blir broer på nye veger beregnet for en framtidig økt tonnasje? Vi en økt tonnasje føre til at nye veger blir planlagt med lavere stigningsgrad i vår kuperte terreng? Hvis en økning i tonnasjen medfører dyrere vegprosjekter samt ombygging av eksisterende vegnett, blir det da samfunnsøkonomisk billigere enn dagens vektgrenser? Det er riktig å tenke nytt og forsøke å få flest mulig felles regler, men da må hele bildet tas med i vurderingen. Slik som vegprosjekter vanligvis blir finansiert i dette landet tror jeg en slik løsning vil føre til økte bompengeavgifter, evt lengre innkrevingstid for bompenger på hvert prosjekt. Da vil det være tvilsomt om transportnæringen kommer økonomisk positivt ut av en økt tonnasje. Ved vinterkjøring f.eks vil det fortsatt være samme trykk og samme størrelse på den dekkflaten som treffer vegen, og hvis denne flaten med samme trykk skal flytte en høyere totalvekt vil det stille krav til høyere friksjon mot underlaget enn ved nåværende vektgrenser. Mulig at man da må se nøye også på vintervedlikeholdet og kostnadene rundt dette, samt om hvis økt innsats på vintervedlikehold vil medføre økt innsats av maskiner for å holde vegene farbare. I så fall vil en del av miljøgevinsten spises opp.

  4. Arve sundvor sier:

    Tømmervogtog på 60 t begjynner å bli ganske normalt i mange deler av landet men er langt fra normalt over alt pæ vestlandet ogsørvestlandet er nesten ingen veier gokjent for dette fo ja d fins egne veglister og gokjeninger for tømmervogntog du kan ikkje kjøre pæ hvilken som helst 50t, 19.5 normalveg med 60t, 24m tømmer. Men et tømmervogntog med 60 t og 7-8 aksler har mindre vegt per aksel en et 50t vogntog p 6 aksler. Så dette sparer jo vegen på generell basis bare bruene tåler pungtbelastniga

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*