- Dette er ideelt antall interessenter og mange sterke aktører, sier avdelingsdirektør Bettina Sandvin om de syv som har meldt sin interesse for OPS-prosjektet. (Foto: Knut Opeide)

Nei, vi har ikke bommet på kostnadene tilsvarende et operabygg. La meg vise at vi faktisk har spart inn mer enn et operabygg

Publisert:
14. desember 2016
Av
Bettina Sandvin

Teknisk Ukeblad (TU) skriver at Vegvesenet har brukt 4,36 milliarder, et beløp tilsvarende et operabygg, mer enn planlagt mellom 2007 og 2014. TUs tolkning er dessverre feil. Her skal jeg vise at vi i den perioden faktisk har spart mer enn et nytt operabygg.

Det skriver Bettina Sandvin i dette innlegget. Sandvin er leder fpr byggherreseksjonen i Vegdirektoratet.

Her melder du deg på nyhetsbrev fra Vegnett.

Teknisk Ukeblad har fått tall fra vår prosjektdatabase, og har i dag startet en serie på flere artikler om kostnadene i Statens vegvesens vegprosjekter.

TU mener Vegvesenet har brukt 4,36 milliarder mer enn planlagt mellom 2007 og 2014. For det kunne man fått et operabygg, skriver fagbladet.

Men det er to problemer med TUs tolkning.

  • Dette tallet, 4,36 milliarder,  relaterer seg til utbygginger for 99 milliarder kroner i løpende kroner. TU nevner ikke dette. Ved å nevne det vil man se at avviket er innenfor en vanlig usikkerhetsramme i prosjekter.
  • For det andre: Samlet prosjektportefølje er innenfor kostnadsrammen.
To sentrale begrep: Styringsramme og kostnadsramme

Concept-programmet på NTNU arbeider med statens kostnadsstyring. I en rapport fra 2012 undersøkte man 29 store veiprosjekt fra 2000-tallet, og fant at disse i gjennomsnitt kom 6 prosent under kostnadsrammen som Stortinget la til grunn. Samlet besparelse var på 2,4 milliarder kroner.

Mange i Vegvesenet er kjent med begrep i prosjektstyring.

To viktige begrep: Styringsramme og kostnadsramme.

Over styringsrammen, men under kostnadsrammen

Noe forenklet er det slik:

  • Styringsrammen – kalt P50 –er den kostnaden det er 50 % sannsynlighet for å treffe.
  • Kostnadsrammen- P85 – settes slik at det skal være 85 prosent sannsynlighet for at vi treffer. I stort skal da ikke flere enn 15 prosent av prosjektene ende over kostnadsrammen.

I prosjektutvalget Teknisk ukeblad omtaler, er samlet prosjektsum 4,3 milliarder over styringsrammen, men 5 milliarder under kostnadsrammen!

Og når man holder seg innenfor kostnadsrammen, da er det ikke sprekk.

Hva skal vi måles på?

Men det er de kostnadsanslagene Stortinget har fått som grunnlag for bevilgninger vi som etat skal måles på. Da er prosjektene ferdig utviklet, og de har gjennomgått intern og ekstern kvalitetssikring.

Dette er også poenget i en Sintef/Concept rapport. I rapporten står det:

– Det mest sentrale kriteriet som staten blir vurdert på er om prosjektet holder seg innenfor kostnadsrammen. Dette er også det folk flest eksponeres for gjennom media. Store kostnadsoverskridelser blir fra tid til annen slått stort opp i pressen.

Rapporten sier at 32 av 40 prosjekter, det vil si 80 prosent, ble gjennomført innenfor eller på Stortingets vedtatte kostnadsramme. Noen av prosjektene hadde betydelige innsparinger sammenlignet med budsjett. Samlet beløp dette seg til noe over 5 milliarder kroner. Det gjaldt spesielt veiprosjekter, fremholder forskerne.

Når det går galt

Det hender det går skikkelig skeis. Man kan bomme på fysiske forhold i et prosjekt. Typisk er at fjell og grunnforhold kan være vanskeligere enn man klarte å forutse. Man kan bomme på markedsforhold.

På midten av 2000-tallet hadde vi noen år med galopperende priser på viktige råvarer, som slo sterkt ut i entreprenørens priser. Innenfor vår prosjektportefølje vil man finne eksempler på saftige sprekker. Det er ikke bra, men det er neppe mulig å unngå enhver kostnadssprekk. Dette skjer med fysiske prosjekt, det skjer innenfor IKT, det skjer i privat sektor og i offentlig sektor.

Noen prosjekt vil gå over rammen og noen gå under. Poenget er at gjennomsnittet er innenfor kostnadsanslagene.

Overskridelse tilsvarende et operabygg?

TU skriver at vi kunne fått en operabygning for de pengene Vegvesenet har brukt for mye. Skal man begi seg inn på en slik logikk må man si at vi budsjetterte for 20 operabygg, men fikk bare råd til 19.

Men mer korrekt er faktisk at det ble plass til et helt operabygg og enda litt ekstra for de pengene Vegvesenet ikke brukte innenfor kostnadsrammen!

TU skriver at vi kunne fått en operabygning for de pengene Vegvesenet har brukt for mye. Mer korrekt er faktisk at det ble plass til et helt operabygg og enda litt ekstra for de pengene Vegvesenet ikke brukte innenfor kostnadsrammen, skriver artikkelforfatteren. (Faksimile av tu.no.)
TU skriver at vi kunne fått en operabygning for de pengene Vegvesenet har brukt for mye. Mer korrekt er faktisk at det ble plass til et helt operabygg og enda litt ekstra for de pengene Vegvesenet ikke brukte innenfor kostnadsrammen, skriver artikkelforfatteren. (Faksimile av tu.no.)

Her melder du deg på nyhetsbrev fra Vegnett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*