Kantklipp. Foto: Ellinor Hansen

Hvorfor meier Statens vegvesen ned de fine blomstene i vegkanten?

Publisert:
26. juni 2017
Av
Henriette Erken Busterud

Det er fordi det er viktigere for naturen at fremmede arter ikke sprer seg, enn at det er vakre vegkanter for bilister og bier.

-Vi deler inn i høytvoksende og lavtvoksende vegkanter. De med lave planter klippes en gang i august. Eksempler er vegkanter gjennom skog, fjellområder og tørrbakkenger. De høyvokste vegkantene er for eksempel inntil dyrket mark. Disse kan ha åkerugras eller fremmede arter som lupiner, kanadagullris og russekål. Disse skal klippes i juni og i august for å hindre at de sprer seg. De klippes også for å hindre at åkerugras sprer seg og for å gjøre plass til flere blomster som ellers ville blitt utkonkurrert.

Det forklarer biolog Astrid Skrindo i Statens vegvesen.

Det er nettopp fordi de høytvoksende vegkantene i mange år har blitt slått seint, at de har blitt fulle av fremmede arter som lupiner – og andre planter som hundekjeks og brennesle.

Meld deg på nyhetsbrevet fra Vegnett 

Velger det beste for naturen samlet sett

Klipping tidlig i juni er ikke bra for humler og andre innsekter i vegkanten. Men insektene har mye større områder med blomster de kan surre i utenom fylkes-, riks- og europaveger. Valget er om en skal hindre fremmede arter fra å spre seg eller å vente med slåtten for å optimalisere for insektene og blomsterprakten.

-Av hensyn til naturen som helhet velger vi å fjerne fremmede arter og andre kraftigvoksende arter. Ulempen er at andre blomster også blir slått, som kunne vært mat for insekter, sier Skrindo.

Mye surr på Vegvesenets humlespa

Statens vegvesen kartlegger også artsrike vegkanter som vi tar ekstra hensyn til. Det vil si at enkelte steder blir det bare kantslått på høsten og ikke tidlig på sommeren.

Kommentarer (5)

  1. Svein Harald Søndenaa sier:

    Så skal vi ikke glemme at det er umåtelig viktig å ha god sikt både i kryss, og langsmed veger og gang-sykkelveger.
    Ulykker med syklende skjer altfor ofte på grunn av dårlig sikt i kryss på gang-sykkelveger.

  2. per amund rystad sier:

    Lupiner ble engang plantet ut a vegvesenet, og har der dem vokser tatt helt overhånd . Hva med å ha folk til å nappe dem opp før dem sprer seg enda mer ? Dem holder gjerne til litt unna der maskinene kommer til.

  3. Heidrun Torbjørnson sier:

    Eg tenker at biene ikkje bryr seg så mykje om det estetiske, men at mangfaldet i blomane i vegkanten er heilt naudsynt dor å overleve. Noreg er forplikta til å halde i hevd ein naturleg norsk flora. Det betyr også at insekt har noko å leve av. Eg tenker at det ikkje alle stader er naudsynt med kantklipping – korkje på grunn av lupinar eller av omsyn til å sikre god sikt.

  4. Jørgen Risdal sier:

    Når kantvegetasjonen omfattar artar med stor høgde, tyder det på at det er brukt for god jord i skråningar og rabattar. Når jorda er skrinn, blir vegetasjonen deretter. I grus vil ofte tiriltunge ogt kløver dominere, det har eg sett på lange strekningar på ein nyleg avslutta ferietur mellom Jæren og Lofoten. Ein burde vore mykje meir restriktiv ved bruk av matjord når vegkantane skal pyntast. Så ville ein spara kantslått og hindra den lite trivelege spreiinga av geiterams, høymol og karve som snart dominerer både kulturlandskap og utmark.

  5. Astrid Skrindo sier:

    Takk for kommentarer! Dette innlegget ble også publisert på vegnetts side på face book. Der ligger det en lang rekke med kommentarer som kan være av interesse. For å svare på en del av kommentarene (og også de på denne siden), skrev jeg følgende:

    Professor (og miljøvernminister) Olav Gjærevoll ga gode råd: Klipp etter frøsetting. Dette gjør vi og har vi gjort siden hans anbefalinger (ca 1990). Dette er en god strategi for de lavtvoksende vegkantene som tørrbakkeenger, inntil skogbryn, fjelloverganger osv osv. Detter GJØR VI FORTSATT! Vi klipper bare en gang, i august, der forholdene er slik. Men: Ettersom vi i svært mange år kun har klippet i august (+ 1 m for bedre sikt i juni) så har følgende skjedd: Langs dyrka mark der bøndene gjødsler jordene sine, har åkerugras overtatt vegkantene. Dette er vegkanter som nå er dominert av hundekjeks, brennesle, tistler osv osv. Her må vi slå hele bredden to ganger for å reversere denne suksesjonen. Det er altså FORDI vi har venta helt til frøsetting at de mest kraftigvoksende planter som klarer å utnytte næring, plass og lys best har overtatt og dominerer. I tillegg til dette har fremmede arter fått god tid til å etablere seg og spre seg videre. De har også fått stå i ro helt til frøsetting. Nettopp fordi vi fulgte datidens faglige ekspertise. Men nå innser vi at vegkantene er veldig varierte. Vi må differensiere kantslåtten i forhold til hva som vokser der. Vi gjennomførte detaljerte kartlegginger i både Sogn og Fjordane og Østfold i ca 1999-2001. Disse kartleggingene ble for detaljerte til at vi klarte å følge alle anbefalingene.
    Det er både spørsmål om ulike målkonflikter mellom ulike organismegrupper (eks bier ELLER blomster), men det er selvsagt også et økonomisk spørsmål. Vi deler nå vegkantene grovt inn i to typer: kraftigvoksende som slås to ganger og lavtvoksende som bare slås i august. I tillegg så kartlegger vi vegkanter som bør han en annen skjøtsel enn dette og tilpasser annen skjøtsel til disse kantene. Vi vet at vi kan forbedre dette. Engasjement og tips fra trafikanter er flott! Send gjerne et tips dersom det er veger som opplagt er slått feil så kan vi sjekke det opp!

    Så til Torbjørnson: Vi må faktisk klippe nesten alle vegkanter for å opprettholde den botaniske variasjonen som er så viktig for de pollinerende insektene. Det har blitt gjort så lenge vi har hatt beite og slåttemarker. Men for insektene er det selvsagt uheldig at vi slår mens det blomstrer. Men vi gjør det bare der det er behov for å reversere den negative utviklingen i vegetasjonssammensetningen.

    Til Rystad: Mange synes lupiner er vakre, så jeg oppfordrer ALLE til å plukke lupiner mens de blomstrer! Du har helt rett: De vokser mange steder vi ikke kommer til med maskiner og mange steder som er utenfor det arealet vi kan slå. Men det er viktig å være klar over at du ikke er kvitt lupinene hvis du napper de opp med rota: Hagelupin har en frøbank som er levedyktig i mer enn 50 år…

    Til Risdal: Du har helt rett i at feit matjord gir kraftigvoksende vegetasjon. Dette er vi klar over og tar hensyn til i de vegprosjektene der det er mulig. Der vi bygger gjennom matjord, får grunneieren oftest matjorda og vi bruker andre masser til vegkantene. Der vi bygger gjennom naturområder, bruker vi de stedlige toppmassene og lar revegeteringene gå naturlig. Men, dessverre, så er det ikke bare i god matjord at åkerugras og fremmede arter trives. Hagelupin, for eksempel, kan fint vokse i ren sand…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*