Arbeidet med bompengereformen føre til store endringer i måten hele Statens vegvesen og bomselskapene vil jobbe med bompengefinansiering i fremtiden. Dette bildet viser AutoPASS, på Ring 3 ved Gaustad / Ullevål i Oslo. (Foto: Knut Opeide)

Store endringer på gang i bompengeverden

Publisert:
13. juni 2017
Av
Beate Ørbeck

Hjulene ruller fort i bompengeverden for tiden.

Nye aktører er på vei inn, internasjonale krav til personvern er på trappene og bruken av bompenger endrer seg. Det krever nye måter å jobbe på både i Statens vegvesen og i bompengeselskapene.

– Vår oppgave er å tilrettelegge for at vi lykkes med å gjennomføre disse endringene. Det krever at vi får til et godt samarbeid mellom alle aktørene i bompengesektoren, sa Jane Bordal, leder i veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet, da hun nylig åpnet årets bompengekonferanse.

Deltakere fra så vel Samferdselsdepartementet som fylkeskommuner, bompengeselskaper og Statens vegvesen var samlet for å diskutere fremtiden i bompenge-Norge.

Behov for stålkontroll

Nye EU-regler for hvordan personopplysninger skal håndteres trer i kraft fra og med 24.mai neste år. Det vil, blant annet, påvirke hvordan behandlingen av personlige opplysninger i forbindelse med kundeopplysninger og bompasseringer skal håndteres i fremtiden. Det krever en god del omlegging av dagens rutiner for å sikre at slike opplysninger tilfredsstiller de nye kravene.

– Det er viktig at de som har ansvar for å behandle informasjon som direkte eller indirekte kan knyttes til en person, har stålkontroll på hvordan disse opplysningene håndteres. Vi er i dialog med Samferdselsdepartementet om hvordan vi skal håndtere dette, sier Anne-Marie Østgård, personvernombud i Vegdirektoratet

Nye internasjonale aktører

Utstederrollen skal skilles ut fra bompengeselskapene og åpner opp for både nasjonale og internasjonale aktører. Statens vegvesen har fått oppgaven med å tilrettelegge for dette og arbeider nå med en utstederforskrift som, etter all sannsynlighet, skal på høring i løpet av høsten. Det arbeides med å legge til rette for sikre overgangsordninger for så vel nye aktører som de bompengeselskapene som fortsatt driver med utstedervirksomhet.

Bompenger; et tve-egget sverd

Hva vi skal bruke bompenger til i fremtiden er under debatt. Fra primært å  finansiere utbygging av veg, via finansiering av kollektiv- og sykkelutbygging og drift av kollektivtrafikk, beveger nå flere byområder seg mot å regulere trafikk med bompenger. Ifølge byrådssekretær i Oslo kommune, Daniel Rees, som arbeider med Oslopakke 3, er dette et tve-egget sverd som på den ene siden bidrar til å redusere trafikk og miljøbelastning, mens det på den andre siden undergraver finansieringen av nye tiltak.

Bompengereformen er i gang

– Vi er snart i mål med å tilrettelegge for gjennomføring av bompengereformen, som er i tråd med oppdraget fra Samferdselsdepartementet. Nå må vi sette trykk på implementeringen både internt i Statens vegvesen, men ikke minst hos bompengeselskapene og hos deres eiere, sa Jon-Terje Bekken, som leder reformarbeidet fra Seksjon for brukerfinansiering (BFIN) i Vegdirektoratet.

Arbeidet med bompengereform inkluderer blant annet:

  • Legge om takster og rabatter, avvikle forskuddsbaserte rabatter slik at systemet kan forenkles og med passeringstak skjerme de som virkelig blir hardest rammet.
  • Ny bompengeavtale, som skal regulere driften av selskapene, er ferdig og klart for signering av de fem nye bompengeselskapene. I tillegg utarbeides det separate prosjekt- og finansieringsavtaler mellom selskapene.
  • Det må sikres gode overgangsordninger for de bompengeselskapene som velger å stå utenfor den nye ordningen.
  • Det utarbeides nye systemløsninger for bompengebetaling som skal være på plass innen juli 2019.
  • Oppgavefordelingen mellom de nye bompengeselskapene og Statens vegvesen iverksettes. Det innebærer at de operasjonelle oppgavene overføres til bompengeselskapene, mens Statens vegvesen skal ivareta overgangsordninger og ha hovedansvaret for myndighets- kontroll og utredningsoppgaver.
Jobben endres

Arbeidet med reformen vil medføre store endringer i måten så vel Vegdirektoratet som regionene i Statens vegvesen og selskapene kommer til å arbeide med bompengefinansiering i fremtiden. Den teknologiske utviklingen og markedstilpasningen skyter fart. Det ble understreket på konferansen at organisasjonsutviklingen i sektoren ikke må tillate seg å sakke akterut i dette løpet.

– Vi må ta vare på og videreutvikle den kompetansen vi har for å løse fremtidens samfunnsoppgaver. Vår hovedoppgave er å ivareta brukerne av bompengesystemet og sikre at bompengene ikke brukes til noe annet enn det som til enhver tid vedtas av Stortinget, konkluderte Åge Jensen, som leder BFIN, etter at over 100 deltakere hadde diskutert fremtidens bompengefinansiering i Norge.

Én kommentar

  1. Torbjørn Brudeseth sier:

    Min kommentar gjelder bildet øverst som viser tollsatser for hhv tunge og lette kjøretøy. På gjeldende bilde er tollsats for tunge kjøretøy listet øverst. Dette varierer rundt omkring i landet. Som oftest virker det som sats for lette kjøretøy vises øverst. Ville det ikke vær riktig å ha en enhetlig form for denne type skilt for hele landet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*