Maskiner og mannskap kjører rundt i byen og rengjør gatene. (Foto: Diana Mischke)

Effektivt vegrenhold

Publisert:
6. juli 2017
Av
Brynhild Snilsberg

Statens vegvesen har gjennomført uttesting av ulike typer maskiner for veg- og tunnelrenhold. I samarbeid med Trondheim kommune vil vi utfordre produsenter og leverandører til å tenke nytt og utvikle effektivt utstyr tilpasset nordisk klima. Viktige faktorer er maskiner som kommer til der støvet akkumuleres, utstyrets kapasitet, driftssikkerhet, og funksjonalitet under vinterforhold og kalde vegbanetemperaturer.

Det planlegges en 3 dagers samling i Trondheim 26. -28. september for demonstrasjon og uttesting der leverandører og produsenter som har nye systemer som kan løse dagens utfordringer når det gjelder vegrenhold kan delta med sitt utstyr. Oppdraget er lagt ut på Doffin. Det er behov for utstyr som effektivt rengjør vegbane, kommer til i vegkant og på sideområder (kantstein/fortau), som kan fungere under kalde og tørre vegbaneforhold uten å virvle opp støv til omgivelsene. Det er ønskelig med rensing av utslippsluft ned til PM 2,5. Det er også viktig at utstyret har lave driftskostnader, er vedlikeholdsvennlig, driftssikkert og har enkel service. I forhold til miljø legges det vekt både på arbeidsmiljø og at utstyret gir lite støy og har lave utslipp fra avgasser, arbeidsprosess ol.

Program

Det vil bli satt opp program for de tre dagene ut fra leverandørenes muligheter og ønsker om deltagelse. Forespørsel sendes bjorn.mathisen@trondheim.kommune.no innen 25. august kl. 15:00.

Hvor ligger vegstøvet?

Figur 1 illustrerer hvor støvdepotet ligger i vegbanen: desidert mest i vegkanten, lite i hjulsporene, en del mellom hjulspor, og mere i midten av vegen/mellom kjørefelt. Dagens feiemaskiner kommer ikke inntil vegkanten/kantsteinen, og dermed blir det største støvdepotet ofte liggende igjen hvis man ikke har f.eks. en spyleanretning som gjør støvet tilgjengelig og flytter det inn til feiebilen. Dette er gjerne manuelt arbeid, og/eller krever store vannmengder. Under kalde vegbaneforhold kan man ikke bruke vann, og da må dette løses på en annen måte. Ofte er ikke sidearealene dimensjonert for tunge kjøretøy.

effektivt-renhold

Figur 1: Vegstøvdepot i tverrsnitt av vegbanen

Hva vet vi?

Gjennom flere prosjekter vet vi nå en del om hva som fungerer for å fjerne grovt og fint vegstøv, og vi ser at det gjerne etterspørres en supermaskin som skal takle alt fra strøsand, fine partikler, kalde og varme vegbanetemperaturer, høytrykkvask og kraftig oppsug. Det skal godt gjøres å utvikle en maskin som er effektiv på alt dette samtidig!

Renholdsforsøkene gjennomført i 2015 og 2016 viser at det er viktig med høytrykksspyling av vegoverflaten for å løsrive fastgrodd vegstøv. Fast dyserekke gir trolig høyere fremdriftshastighet sammenlignet med roterende spyledyser for å dekke samme areal. Vi har ikke testet høytrykkluft, om det kan ha en lignende virkning som høytrykksspyling.

For effektivt å fjerne løst vegstøv (eventuelt iblandet vann) må man bruke et kraftig oppsug/vakuum. Dype spor og asfaltskader gir dårligere resultat pga at maskinene ikke tilpasser seg underlaget.

Fremdriftshastighet er viktig for både kvalitet på rengjøringen, rekkevidde/areal man kan rengjøre per skift/kostnader/kapasitet, og ev. trafikksikkerhet.

I 2016 ble Disaclean og Rotorclean systemene sammenlignet. Disaclean rengjør effektivt løse partikler på vegoverflaten med vakumsug ved en fremdriftshastighet på 10 km/t. Maskinen kjører tørt og kan derfor brukes hele året uavhengig av vegtemperatur. Koster er kapslet inn så de ikke virvler opp støv til omgivelsene, og den har filter som tar partikler ned til 2,5 mikrometer fra utluften. Rotorclean har normalt en fremdriftshastighet på 3 km/t ved bruk av høytrykkspyling i kombinasjon med kraftig oppsug. For å sammenligne disse systemene ble Disaclean kjørt på tørr vegbane, på fuktet vegbane, og med en høytrykkspyleenhet utviklet av Trondheim Bydrift. Disaclean ble kjørt i 10 km/t som er normal fremdriftshastighet. Rotorclean ble kjørt i 3 og 10 km/t. Resultater fra forsøkene viste at Disaclean har bedre resultat ved 10/km (med høytrykksvask) enn Rotorclean, mens Rotorclean har litt bedre vaskeresultat ved 3 km/t enn Disaclean ved 10 km/t. Disaclean i kombinasjon med høytrykkspyleenheten ble ikke testet i 3 km/t og ville trolig hatt tilsvarende, eller bedre resultat enn Rotorclean ved samme kjørehastighet. Å rengjøre med Rotorclean ved 3 km/t gir mer enn 10 ganger så effektiv rengjøring eller legger igjen nesten 1/3 så mye vegstøv på overflaten sammenlignet med hvis samme maskin rengjør ved 10 km/t.

I disse dager testes det ut en ny spylebom påmontert en feiebil som skal flytte og gjøre vegstøvet tilgjengelig fra fortau/kantstein/vegskulder inn til feiemaskinen som da får til å suge dette opp.

Utfordringer

En utfordring med dagens maskiner er bredde på utstyret som gjør at man må kjøre tre drag for å dekke to kjørefelt, og utstyret kommer dårlig til der støvdepotet er størst langs kantstein/oppå kantstein/fortau/sideareal. Jo lavere kjørehastighet, jo bedre resultat på renhet. Ved kald vegbane bør man ha systemer som enten rengjør effektivt med tørre metoder (høytrykkluft og kraftig vakuum), eller bruker en væske som ikke fryser (f.eks. saltløsning).

Dokumentasjon av renhet

Når vi snakker om renhet er det hovedsakelig partikler mindre enn 180 mikrometer i størrelse vi vurderer, siden disse utgjør svevestøvpotensialet. Men også de grovere partiklene er interessante siden disse over tid vil males/knuses ned til mindre partikler av trafikken samtidig som de vil virke som et slipemiddel på asfalten (sandpapireffekten), og vil dermed gi bidrag til svevestøv over tid, uavhengig om det kjøres med piggdekk eller piggfrie bildekk. Flere rengjøringsmaskiner er gode på å samle opp de grove partiklene, men for å fjerne de fineste partiklene bør man bruke spesialtilpasset utstyr som fjerner støvet, og ikke virvler det opp eller slipper det ut med utluften. For å dokumentere dette har vi brukt en spesiallaget våtvasker utviklet av VTI i Sverige (wet dust sampler = WDS). Statens vegvesen har anskaffet dette forskningsinstrument som brukes for å dokumentere renhet på vegbanen under uttesting av renholdsmaskiner, se På veg blogg.

 

Rapport fra renholdsforsøk i 2015:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*