Lavt vegrekkverk. (Foto: Tor Arvid Gundersen)

Rekkverk langs vegen: Fra stabbestein til datasimulert høyteknologi

Publisert:
10. august 2017
Av
Morten Wright Hansen

Nesten alle ser dem hver dag, men de færreste legger merke til dem. Hva jeg snakker om? Vegrekkverk.

Disse rekkverkene har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene, og de er nå både bedre og billigere enn de var.

Det er store krefter i sving når en bilfører mister kontrollen over kjøretøyet og bilen kjører av vegen. I tillegg til bruk av bilbelte og bruk av passiv og aktiv sikkerhet i bilen (Euro NCAP) er et sikkert sideterreng den beste måten å redusere konsekvensene av en utforkjøring når uhellet er ute. Når terrenget utenfor vegen ikke er sikkert, for eksempel ved stup, bratt terreng eller på bruer må vi bruke rekkverk. Men hvordan lager vi rekkverk som er sterke nok uten å være farlig å kjøre på.

Her kan du melde deg på Vegnetts nyhetsbrev.

Det er lenge siden vi brukte stabbestein for å hindre at noen kjørte utfor vegen, men frem til for rundt 25 år siden var det liten utvikling på vegrekkverkene, og rekkverk var mest brukt på bruer for å hindre at gående kunne falle ned.

tmt1
tmt2
Pionerer

Rekkverkstesting startet allerede i første halvdel av 1900-tallet. Rekkverkene da var stive og primært laget for å stoppe personbiler fra å kjøre ut av vegen heller enn å redusere skadeomfanget.

I dag har rekkverk som formål å forhindre noen av de mest alvorlige ulykkene og skadene. Et eksempel er midtrekkverk som i de fleste tilfellene kan forhindre at kjøretøy krysser midtdeleren med påfølgende møteulykker. Siderekkverk kan forhindre ulykker med utforkjøring, og påkjøring av siderekkverk medfører som regel mindre alvorlige skader enn utforkjøring og påkjøring av objekter langs vegen.

(Foto: Statens vegvesen)
(Foto: Statens vegvesen)
(Foto: Statens vegvesen)
(Foto: Statens vegvesen)

Den første europeiske standard for rekkverkstesting kom på slutten av 1900-tallet og rekkverk kunne endelig testes og klassifiseres for forskjellig bruk. Rekkverk ble delt inn i siderekkverk, midtrekkverk, brurekkverk og midlertidige rekkverk. Dette er kjøresterke rekkverk som er testet og godkjent i henhold til kravene i en standard kalt NS-EN 1317.

tmt5

tmt6

I de senere årene har utvikling av datateknologi ført til at vi nå med stor nøyaktighet kan bruke denne teknologien til å simulere påkjøring av rekkverk. Statens vegvesen har i de siste 15 årene profilert fagområdet både i Norge og i EU ved å benytte dokumentasjon og tester basert på datateknologi, og fremme behov for ny Euronorm for bruk av datateknologi for rekkverktesting. Vi har også deltatt i europeiske prosjekter og utviklet datamodeller for kjøretøy som alle som ønsker det kan bruke. Normalt er det rekkverksprodusentene som bekoster testingen, men vi mener at billig datasimulering vil føre til reduserte kostnader og flere tester. Dette fører igjen til sikrere og billigere rekkverk.

13 tonn buss
13 tonn buss
1500 kg personbil
1500 kg personbil

Disse modellerte kjøretøyene er så avanserte at flere andre land i EU bruker dem for produktutvikling og produktsertifisering. Når man setter sammen en komplett modell med både bil og rekkverk kreves det datamaskiner med stor regnekapasitet for å simulere det som skjer ved påkjøring. Et eksempel på en slik simulering kan sees på videoene under.

 

For at vi skal være sikre på at disse simuleringene gir samme resultat som fysiske tester må de kalibreres og verifiseres. Det vil si at påkjenningen på testdukkene i den fysiske testen samsvarer med det vi finner i datasimuleringen. Vi har nå kommet så langt med dette arbeidet at en datasimulering regnes som en fullverdig test.

Når alle krav er innfridd kan derfor et rekkverk godkjennes etter gjeldende regelverk. Vegdirektoratet lager en liste med oversikt over samsvarsgodkjent vegutstyr (rekkverk, støtputer osv.) til bruk på offentlige veger i Norge. Disse produktene er i samsvar med nasjonale krav gitt i håndbok N101 som er en del av vegnormalene. I denne håndboken finnes det krav til bruk og kriterier for oppsetting av rekkverk.

Kommentarer (2)

  1. Svein Harald Søndenaa sier:

    Det er historieløst å skrive at det var liten utvikling på rekkverk frem til for 25 år siden.
    Da jeg jobbet i SVV Rogaland i begynnelsen av 70 årene, var det satt opp mye helstøpt betongrekkverk, men for å redusere skader ved på kjøring av rekkverksendene, ble det da skråstøpt i enden av rekkverket. Stålrekverk kom i midten av 70 tallet, mye av det som da ble satt opp står ennå, selv omdet var beregnet til 25års levetid.
    Midtrekkverk er en sak for seg selv. Det fikk vi omsider satt opp tross sterk motstand fra mange i vegdirektoratet, inkludert toppledelsen.

  2. Matteo Pezzucchi og Morten Wright Hansen sier:

    Hei. Takk for kommentar. Du har selvfølgelig rett når du skriver at stålrekkverk ble brukt på 1970-tallet. Det var en viktig del av det trafikksikkerhetsarbeidet som begynte på starten av 70-tallet da vi hadde svært mange dødsulykker på vegene. Det var imidlertid liten utvikling av dette rekkverket frem til nye rekkverkskrav kom i håndbok 018 og i europeiske standarder på 1990-tallet. Vårt poeng med det vi skrev var å gi en anerkjennelse til det arbeidet som er gjort med testing og datasimulering av forskjellige rekkverksløsninger de senere årene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*