Utforming av kryss var ett av temeaene for fravikssøknadene i fjor. Dette bildet et kun ment som en generell illustrasjon og viser det planfrie krysset på E6 i Hedmark sør for Kolomoen. (Foto: Knut Opeide)

Vegdirektoratet behandler 300-400 søknader om fravik fra vegnormalene – og har ikke mot å få enda flere!

Publisert:
11. august 2017
Av
Kjell Solem

Mye må være likt. Men Vegvesenet kan like at noe også er ulikt!

 Det er i hovedsak Vegvesenets egne avdelinger som søker om avvik fra normalene.- Det er viktig med faste retningslinjer for å bygge, vedlikeholde og oppgradere veger.

– Men det er også viktig å gjøre unntak når forholdene tilsier det, sier sjefingeniørene Bjarte Skogheim og Tor Jakob Smeby – to nestorer på vegnormaler i Vegdirektoratet.

Her kan du melde deg på nyhetsbrevet fra Vegnett.

Vegnormal-ekspertene Bjarte Skogheim og Tor Jakob Smeby (t.h.) er litt like. De liker at mye bør være likt når det kommer til vegbygging, men noen ulikheter og fravik kan de også like! (Foto: Kjell Solem)
Vegnormal-ekspertene Bjarte Skogheim og Tor Jakob Smeby (t.h.) er litt like. De liker at mye bør være likt når det kommer til vegbygging, men noen ulikheter og fravik kan de også like! (Foto: Kjell Solem)
Gjenbruk av veg

Et tungt hensyn er samfunnsnytten. Hva koster prosjektet og hva får samfunnet tilbake! For eksempel:

Når en veg skal utvides til firefelts standard, kan det være god økonomi å gjenbruke den gamle tofeltsvegen, som halvparten av den nye. Samtidig sparer man areal. Dette har Vegvesenet gjort i flere prosjekter. Men den gamle vegen kan være bygget med kurvatur for lavere fart og med dårligere bæreevne enn den nye vegen skal ha.

– Med gjennomtenkte tilpasninger og avbøtende tiltak kan det likevel være mulig å gjenbruke vegen. Disse tilpasningene vil ofte kreve et «fravik» fra normalene. Og med god faglig forankring av avbøtende tiltak bør den nye veien kunne få fullt tilfredsstillende trafikksikkerhet, mener Smeby og Skogheim.

Nytenking

Mange av søknadene til Vegdirektoratet viser evne til innovasjon. Eksempler er nye løsninger for sykkeltiltak, kollektivtiltak, vegskuldre, veglys, portaler, midtrekkverk. Små justeringer i linjeføringen som kan gi store besparelser.

Vegnormalene skal være basert på oppsamlet kunnskap, beste praksis, og det skal mer enn en god idé til for å fravike. Men det som prøves ut som et «fravik» – og som viser seg vellykket – kan i neste runde bli innarbeidet i vegnormalene.

Bør- krav og skal-krav

Vegnormalene er inndelt med bør-krav og skal-krav. Vegvesenets regioner kan avgjøre fravik fra bør-kravene, mens direktoratet avgjør søknader om å fravike skal-kravene (riksveg). Fylkeskommunene kan fravike kravene på fylkesvegene.

– Vettet er bra fordelt over hele landet, så dette fungerer, mener Smeby.

– Dere oppfordrer til flere søknader?

– I den grad det er motivert av hensyn til innovasjon, besparelser og hensyn til miljø, ja! Fullgod trafikksikkerhet skal opprettholdes. Vi har kort saksbehandlingstid, i snitt rundt to måneder for region og direktorat samlet, så man skal ikke frykte byråkratisk runddans.

– Hvordan er vårt system sammenlignet med andre land?

– Ytterpunktene er land som har rigide retningslinjer som må følges, og land der hvor det meste er veiledende. Vi har altså stive regler, men med mulighet for begrunnede unntak, og vi tror det er en god løsning.

Forenkling i håndbok

Vi har arbeidet mye med å forenkle vegnormalene. Fornyelse av håndbok N100 veg- og gateutforming har vært til høring denne våren. For tiden arbeider Vegdirektoratet med over 1500 kommentarer. Endringene blir etter planen knesatt i en revidert håndbok i høst. Et av forslagene er at ni dimensjonsklasser for nasjonale hovedveger, blir redusert til tre, pluss to for øvrige hovedveger.

Tema for fravik fra vegnormalene:

Dette er tema hvor Vegvesenet har søkt om fravik fra normalene i fjor:

  • Kryssutforming
  • Kryss, rundkjøring på hovedveg
  • Kryss, i tunnel
  • Avkjørselsutforming
  • Tverrprofil/bredde
  • Linjeføring
  • Linjeføring, bru
  • Linjeføring, tunnel
  • Sikt, strekning
  • Sikt, kryss
  • Bru (konstruksjon)
  • Tunnel (konstruksjon)
  • Tunnelutstyr
  • Tunnelportal
  • Bergoverdekning
  • Sideområde/grøft
  • Rekkverk
  • Midtdeler
  • Gang- og sykkel-anlegg
  • Kollektivanlegg
  • Sideanlegg
  • Overbygning
  • Underbygning
  • Vegutstyr
  • Arbeidsvarsling
  • Skilt
  • Skilt-/mastplassering
  • Oppmerking
  • Trafikksignal
  • Drift og vedlikehold
Fakta om håndbøker og vegnormaler:

Statens vegvesen utgir håndbøker på to nivåer:

Nivå 1: Normaler og retningslinjer

Nivå 2: Veiledninger

  • Normaler og retningslinjer er kravdokumenter og de viktigste håndbøkene i Statens vegvesens håndbokhierarki.
  • Normaler er hjemlet i lovverk og gjelder all offentlig veg/gate eller Statens vegvesen og andre myndigheter.
  • Retningslinjer gjelder kun for riksveg og for Statens vegvesen, og er hjemlet i lovverk eller i instruks fra Vegdirektøren.
  • Retningslinjene gjelder også for konsulenter og entreprenører som gjør oppdrag for Statens vegvesen.
  • Vegnormaler er en samlebetegnelse for normaler i Statens vegvesens håndbokserie.

vegvesen.no kan du lese mer om Statens vegvesens håndbøker og vegnormaler.

Én kommentar

  1. Svein Harald Søndenaa sier:

    Vi har tidlgere registrert at det er liten trafikksikkerhetskompetanse blandt dem som jobber med revisjon av vegnormalene.
    Håper virkelig at det denne gangen blir ryddet litt opp i sikkerhetsmessige brølere som finnes i gjeldende normal.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*