Terje Bekker, Einar Eskilt og Svenn Olav Isefjær fra Statens vegvesen har hatt lange dager med å følge opp og gjennomføre kontroller av Olsen-biler. (Foto: Lars Helge Rasch)

– En bil er ikke lenger bare en bil

Publisert:
8. september 2017
Av
Lars Helge Rasch og Simen Narjord

Mistanken om svindel med bruktbiler i Grimstad har lært Vegvesenets kontrollører å se på kjøretøy på en helt annen måte og gitt mye ny kunnskap.

En konkursbegjæring fra Sogn og Fjordane mot bruktbilhandleren Olsen Bil i Grimstad førte til at en større sak om mistanke om svindel med kjøretøy ble avdekket.

I korthet skal det ha dreid seg om at det ble kjøpt inn vrakede biler som så ble satt sammen igjen og solgt videre. Noen ganger ble det oppdaget at en bil var satt sammen av to halvparter fra forskjellige biler.

Forholdene rundt Olsen Bil og hvilken rolle den korrupsjons- og helerisiktede medarbeideren ved Arendal trafikkstasjon har hatt, etterforskes av Agder politidistrikt. Det er foreløpig ikke bestemt når saken vil komme for retten.

Eieren av bilforretningen har nektet for at han gjort noe straffbart. – Olsen er klar på at han ikke har gjort noe straffbart og nekter straffeskyld etter siktelsen mot ham, har butikkeierens advokat uttalt til Finansavisen.

Biloppretterfaget

– Dette arbeidet har gitt en helt ny kunnskap og kompetanse. Det har gjort noe med hele problemstillingen rundt oppbyggingen av et kjøretøy. Det er blitt kjøpt inn spesialutstyr for å kunne kontrollere en reparasjon etter storskade på bil, og vi har økt kompetansen innen fagfeltet biloppretting. Vi hadde den kompetansen fra før, men etter sakene med Olsen Bil har vi mer og annerledes kunnskap, og ser bilen på en helt annen måte enn tidligere, sier Terje Bekker fra Statens vegvesen.

Han peker på at om det hadde vært et storskaderegister i Autosys, hadde det vært mye lettere å oppdage biler som ikke skulle ha vært på vegen.

Dette arbeidet har gitt en helt ny kunnskap og kompetanse. Det har gjort noe med hele problemstillingen rundt oppbyggingen av et kjøretøy.

Kollisjonspute og beltestrammer virker ikke

Inspektør Svenn Olav Isefjær har arbeidet 100 prosent med Olsen Bil siden saken kom på kartet i mars i år. Han har sett mye rart som er gjort med bilene, men det er spesielt en ting han reagerer på som setter andres liv i fare. Han viser til at det ser ut som om noen med viten og vilje har satt inn motstander i SRS-anlegget som gjør at verken kollisjonspute eller beltestrammer virker.

– Motstanden gjør at alarmen på dashbordet ikke løses ut. Det ser ut som om det er satt inn med viten og vilje uten å tenke over at det er livsfarlig for sjåføren. Vi har også funnet kollisjonsputer som er utløst, og som bare er dyttet inn igjen. De kommer ikke til å løse seg ut en gang til, sier Isefjær.

Bildet viser hvordan motstand er loddet på airbagsystemet. (Foto: Statens vegvesen)
Bildet viser hvordan motstand er loddet på airbagsystemet. (Foto: Statens vegvesen)
Kosmetikk

Et fellestrekk for bilene som er kontrollert i Olsen Bil-saken er at de fremstår som veldig fine i lakken.

– Det er nedlagt mye arbeid i på få bilene til å se fine ut. Og det gjør de. Men under lakken finner vi mye rart. Vi har til og med funnet biler som egentlig var to. Det var to halvparter som var sveiset sammen, og det var ikke særlig godt håndverk, sier Isefjær.

I utgangspunktet er det om lag 1000 biler som skal kontrolleres, og rett før sommerferien hadde man kommet halvveis. Til nå er 427 kjøretøy kontrollert. 168 er ok, 268 har mangler og 57 har fått bruksforbud.

Det er nedlagt mye arbeid i på få bilene til å se fine ut. Og det gjør de. Men under lakken finner vi mye rart.

 

Storskaderegister

Einar Eskilt som er leder av Tilsynsseksjonen i Statens vegvesen Region sør, savner et register over kjøretøy som har hatt storskade.

– Hadde vi hatt det, hadde denne jobben vært mye enklere. I løpet av prosjektet med Olsen Bil har vi i Statens vegvesen fått mye ny kompetanse om storskader. Det fører til at vi heretter fokuserer mer på storskader og mindre på stikkprøver, sier Eskilt.

Fra 1. januar 2014 ble det forskriftsendring der det stilles krav til verkstedene å dokumentere reparasjoner samt oppbevare dette i minst fem år.

– Vi godkjenner ikke hvert kjøretøy. Det er det godkjente verkstedet som er forpliktet til å reparere kjøretøyet i tråd med produsentens anvisninger, samt å dokumentere reparasjonen. Vi utfører tilsyn for å se at disse kravene etterleves, sier Eskilt.

I løpet av prosjektet med Olsen Bil har vi i Statens vegvesen fått mye ny kompetanse om storskader.

Rykteflom

Pressen har skrevet om at bilverksteder i området har nektet å reparere biler som var kjøpt hos Olsen Bil og nektet å ta EU-kontroll på disse bilene.

– Hvorfor kom Statens vegvesen så sent på banen?

– Vi baserer ikke tilsyn og kontroll på rykter, og hvis dette har pågått så lenge er det rart at ikke bransjen selv kontaktet oss eller politiet hvis det var mistanke om misligheter sier Terje Bekker.

– Det er også spekulasjoner i lokalmiljøet om at biler fra Olsen Bil har vært involvert i dødsulykker?

– Vi har sjekket om det har vært kjøretøyer involvert i dødsulykker de siste årene, og så langt vi har bragt i erfaring har det heldigvis ikke vært noen i ulykkene vi har hatt i området, avslutter Terje Bekker.

Vi baserer ikke tilsyn og kontroll på rykter

Kommentarer (3)

  1. Arnstein Bjone sier:

    Jeg trodde at det å sette sammen to halve biler var et eldgammelt «triks»..? Jeg mener å ha hørt om dette i flere tiår.

  2. Thor sier:

    Vi trenger ett system ala Carfax i Usa . Det dekker vell opp dette

  3. Bjørn sier:

    Er nok noen ugler i mosen, men og sette sammen biler og bruke deler fra flere biler er det mange som gjør. Kanskje mer vanlig før enn nå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*