Jon Sandnes, direktør i BNL, viste vekstgrafene som vil interessere både seriøse og useriøse aktører. Her viser han arbeidskostrnadsindeksen i forskejllige land i Europa. Med Norge på topp, og mange østeuropeiske land på bunn. Med andre ord, vanlig norsk lønn er uvanlig høy for mange utlendinger. (Foto: Mark Berger)

– Veksten i anleggsmarkedet vil være som en honningkrukke på kriminelle

Publisert:
14. september 2017
Av
Mark Berger

- Statens vegvesen må holde guarden oppe. Kriminelle forflytter seg til bransjer hvor det ikke gjøres tiltak.

Ordene kom fra Jon Sandnes, direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL) i forbindelse med et nylig avholdt seminar i Vegdirektoratet med tema arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Fortellingen om skruppelløse kriminelle

– Dette er et særs viktig tema å belyse for oss i Statens vegvesen. Vegvesenet er den største bestilleren i det norske anleggsmarkedet og det hviler derfor et særskilt ansvar på oss. Dette må vi jobbe systematisk med og hele tiden forbedre vår evne til å forebygge og avdekke forskjellige typer ulovligheter, sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen til de fremmøtte.

– Dessverre ser vi nok bare overflaten av hva som foregår. Og jeg er redd vi vil se mer av det i årene som kommer, la vegdirektøren til.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen er opptatt av at Vegvesenet har en særlig viktig rolle i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. (Foto: Mark Berger)
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen er opptatt av at Vegvesenet har en særlig viktig rolle i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. (Foto: Mark Berger)
Veksten i anleggsmarkdet interessant også for kriminelle

Den røde tråden i seminaret var deling av kunnskap og erfaringer. Mens noen hadde Vegvesenets perspektiv, ga andre innblikk i parallelle bransjer. Og tilhørerne ble også tatt med inn i fortellingen om hvordan skruppelløse kriminelle opererer i enkelte deler av norsk arbeidsliv.

– Veksten i anleggsmarkedet vil være som en honningkrukke på kriminelle. Statens vegvesen må holde guarden oppe. Kriminelle forflytter seg til bransjer hvor det ikke gjøres tiltak, sa BNL-leder Sandnes.

Han var en av innlederne som har særlig innblikk i og erfaring fra byggebransjen, en bransje som har mye til felles med anleggsbransjen. Grafene som viser forventet vekst i bygg- og anleggsbransjen i tiden fremover viser at det er store penger i omløp, og at enda mer er på vei. De store pengesummene tiltrekker seg oppmerksomhet.

– Dette vil være usedvanlig interessant også for de som ikke følger spillereglene. Det er som en honningkrukke. Både for de seriøse, men også for de useriøse. Hold guarden oppe, lød oppfordringen, fra Sandnes.

Sett krav til leverandørene!

For å lykkes i jobben mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er det blant annet en rekke offentlige instanser som må jobbe sammen mot samme mål. Sandnes trakk frem god koordinering, kontroll og analyse samt effektiv sanksjonering som viktige suksesskriterier for å lykkes i kampen.

– Jeg har alltid opplevd Statens vegvesen som en foroverlent bestiller. Fortsett med det. Vi trenger offentlige bestillere som bruker sitt handlingsrom og som setter krav. Vi trenger Statens vegvesen, Bane Nor og Nye veier som samme sørger for å skape rammer for god og sunne konkurranse, fortsatte Sandnes.

Jeg har alltid opplevd Statens vegvesen som en foroverlent bestiller

Tiltak virker

Han var tydelig på at det er viktig å vise handling for å komme kriminelle aktører til livs.

– Vi ser at kriminelle forflytter seg til bransjer der det ikke gjøres tiltak. Sagt på en annen måte: Tiltak virker, understreket BNL-direktøren før han kom med følgende oppfordring til Vegvesen-ledelsen:

– Gå heller litt for langt i deres krav overfor leverandørene. Få gjerne et stempel på dere at dere er litt for krevende etter enkeltes smak. Det gjør ingenting, forutsatt at dere da tenker slik man også gjør i Oslo Kommune. Dersom man eventuelt skulle gå så langt at det er vanskelig å operasjonalisere så har vi så tett dialog at man finner nødvendige justeringer som bidrar til å oppfylle intensjonen men som også er gjennomførbar.

Få gjerne et stempel på dere at dere er litt for krevende etter enkeltes smak

Digitalisering viktig for bekjempelse av kriminelle

Han tok også til orde for digitalisering av bransjen.

– Digitalisering vil være viktig for å komme arbeidslivskriminalitet til livs. Fordi man setter spor. Digitalisering vil øke Statens vegvesens mulighet til å være med og skape et seriøst arbeidsliv, sa Sandnes.

Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Jane Bordal, understreket i sitt innlegg at Vegvesenet har nulltoleranse for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Hun varslet også tøffere krav i tildelingskriteriene og at man skal bli tydeligere på bedømmelsen av leverandører.

- Statens vegveeen har nulltoleranse for sosial dumping, sa Jane Bordal. (foto: Mark Berger)

– Statens vegveeen har nulltoleranse for sosial dumping, sa Jane Bordal.
Kriminelle skjønner bare ett språk

Den relativt nyopprettede Krimseksjonen i Statens vegvesen ledes av Jon Molnes. Han var tydelig på at det er én ting som gjelder for de kriminelle:

– De skjønner bare ett språk – de må bli tatt og miste tilgangen på penger! For oss i Krimseksjonen dreier det seg om å levere konkrete resultater som direkte rammer kriminelle. Vi skal gjøre det både gjennom straffe- og forvaltningssporet, andre etaters virkemidler og om nødvendig, ramme de på omdømme. Men dette gjør vi ikke alene, det handler om at vi alle må bidra. Og det kan du gjøre ved å tipse krimtips@vegvesen.no når du mistenker at noe er galt, fortalte Molnes.

Jon Molnes leder Krimseksjonen i Vegvesenet. - Gå etter pengene til de kriminelle, er hans mantra.
Jon Molnes leder Krimseksjonen i Vegvesenet. – Gå etter pengene til de kriminelle, er hans mantra.
Søkelys på det kriminelle arbeidsmarkedet

En av dem som har satt søkelys på det illegale arbeidsmarkedet i Norge gjennom mange år, er Einar Haakaas. Det har han gjort både som forfatter og journalist og nylig utga han boken Svartmaling- kriminelle bygger Norge.

Forsamlingen fikk høre både om funnene han gjort og presentert i den ferske boken og artikler han har skrevet om samme tema som journalist i Aftenposten. Han kunne blant annet fortelle om hvordan en rekke personer gjennom mange år har oppholdt seg i Norge under falsk identitet. Utad har de fremstått som lovlydige, og jobbet med store maleprosjekter på en rekke offentlige prosjekter.

Hans fortelling handler i hovedsak om en dyster virkelighet i malerbransjen, der kriminelle har fått solid fotfeste, brutale kriminelle som gjennom forskjellig typer svindel pumper ut penger fra det offentlige og ned i egne lommer, en hverdag der svart betaling er normalen og hvitvasking er satt i et, for skurkene, et effektivt system. I sum et destruktivt system som ifølge Haakaaen bidrar til å uthule samfunnet vårt og true velferdsstaten.

Selv om Haakaas’ historie dreier rundt byggebransjen advarte han mot å tro at dette ikke også kan gjelde på vegutbyggingsprosjekter.

Kriminelle samler seg om store byggeprosjekter som bier rundt en honningkrukke.

– Det man erfarer i én bransje, opplever man fort i en annen bransje. Problemene er nok rimelig sammenfallende, er jeg redd, lød den advarende formaningen fra Haakaas.

Forfatter Einar Haakaas ga innblikk i en brutal virkelighet i deler av norsk arbeidsliv.(Foto: Mark Berger)
Forfatter Einar Haakaas ga innblikk i en brutal virkelighet i deler av norsk arbeidsliv.(Foto: Mark Berger)

FAFO-forsker Rolf Andersen er en av dem som har forsket på nettopp arbeidslivskriminalitetog arbeidstakere i byggenæringen, er. Han understreket at de fleste aktørene i bransjen driver skikkelig og ordentlig, men pekte samtidig på at det er en utfordring knyttet til offentlige anbud.

– Hvis man bare er opptatt av pris, og ikke kvalitet, kan det bli lettere å havne i en grøft der man nærmer seg arbeidslivkriminalitet.

Mindre bruk av bemanningsselskaper

Regionvegsjef Helge Eidsnes delte erfaringer fra konkrete saker på Vestlandet. Blant annet en sak som involverte arbeidere innleid via et bemanningsselskap.

– Vi har hatt utfordringer med bemanningsselskaper tidligere, men bruken av sånne byråer ser nå ut til å ha blitt marginalisert, fortalte Eidsnes.

– Vi opplever de store, utenlandske selskapene som seriøse selv om vi ser at de kan streve litt med blant annet kulturen vår. Men vi har en god dialog med dem. Jeg vil samtidig understreke at vi kan ha vel så store utfordringer i dialogen vår med norske selskaper, la han til.

Vi har hatt utfordringer med bemanningsselskaper tidligere, men bruken av sånne byråer ser nå ut til å ha blitt marginalisert

Én kommentar

  1. Knut Tiller sier:

    Hvorfor skal vi ha ubegrenset arbeidsinnvandring til Norge som åpenbart er en av hovedårsakene til enorm økning i arbeidslivskriminalitet? Hvorfor går ikke ansvarlige instanser inn for å begrense det til hva Norge til enhver tid har behov for? Arbeidsgivere har som hovedmål å tjene penger. Med det overskuddet som er av arbeidskraft i dag sier det seg selv at de ansetter de som er villige til å jobbe for lavest lønn og dårligste vilkår, -og det er dessverre ikke nordmenn. Dette blir godt støttet opp rundt av oppdragsgivere som kun går etter billigste anbud, så vegvesenet og andre har langt på vei seg selv å skylde på for at slike tilstander oppstår.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*