Dette er den eldste norske bilen det finnes bilde av, Irgens-bilen fra 1895. (Foto: Ole Arvid Flatmark)

Verdens første bil kunne ha vært norsk

Publisert:
27. september 2017
Av
Håkon Aurlien

Norsk vegmuseum markerer historien om norsk bilproduksjon.

Det er gjort mange forsøk på å få i gang bilproduksjon i Norge. Nå løfter Posten i samarbeid med Norsk vegmuseum fram denne delen av norsk bilhistorie gjennom en ny frimerkeserie som lanseres på Norsk vegmuseum 7. oktober.

Om østerdølen Paul Henning Irgens hadde hatt penger til å realisere drømmen sin kunne verdens første bil ha vært norsk.

Kom med egne drømmebiler

Utgivelsen har betegnelsen «Den norske bildraumen» og er en hyllest til alle de som hadde pågangsmot og kunnskap nok til å prøve å bygge en ny norsk industri.

Frimerkelanseringen er lagt til Vegmuseet fordi det er de som har de aktuelle bilene. Dagen er utvidet til å bli en entusiastdag som sammenfaller med høstferieaktiviteter ved vegmuseet. Bileiere er invitert til å komme til Hunderfossen i egne drømmebiler, studere bilene som er valgt ut til frimerkene, og høre foredrag om norsk bilhistorie, design som suksessfaktor og hvordan det er å være norsk bilinnovatør.

Første bil i 1885

Tre norske biler skal ha sett dagens lys før år 1900. Den ene er en hestekjerrelignende bil drevet av en petroleumsmotor og utviklet av gårdbrukeren Hans Torgersen Vestby fra Strømmen i 1885.

I 1895-96 bygde de to slektningene Paul H og Jacob Irgens en automobil i Bergen, og deretter en dampdrevet forhjulstrukket buss i 1899. Markus Hansen Fossum bygde to biler i Oslo i 1906. Året etter kom Norsk Automobil og Vognfabrikk i gang og de bygde fire biler.

Mange forsøk

Et titall virksomheter forsøkte seg i de påfølgende årene, Clarin Mustad og Hans C. Bjering blant de mest kjente. Vegmuseet har biler etter begge. På 1920-tallet var flere produsenter i gang, Norske Geijer laget ca 25 biler som alle er borte i dag.

Bjering-bilen ble laget for smale norske vinterveger. Forhjulene kunne erstattes med meier (Foto: Ole Arvid Flatmark)
Bjering-bilen ble laget for smale norske vinterveger. Forhjulene kunne erstattes med meier (Foto: Ole Arvid Flatmark)

Senere kom flere fabrikker for montering av biler fra utenlandske produsenter. Biler ble montert på Kambo og Strømmen men også i Orkdal, i Stjørdal og på Notodden.

I følge boka «Made in Norway», utgitt av Teknisk museum i 1991, var vegdirektør Andreas Baalsrud selv tungt involvert ved lansering av lastebilmerket TFK i Oslo midt på 30-tallet. Denne var bygd med norske deler, ved Kambo, men ble bare laget i tre eksemplarer.

Legenden fra Lunde

Bilfabrikken Troll i Lunde i Telemark er blitt legendarisk og er kjent også utenfor landets grenser. Og det tross at de bare laget fem biler, og en sjette av deler som lå igjen etter konkursen i 1958. Alle unntatt en finnes i dag, og to står ved Vegmuseet. Den som er borte, var førstegevinst i et lotteri, men forsvant etter at den ble vist frem foran Stortinget i 1957. Hvor den ble av vet ingen i dag. Søk i Norge, Sverige og Danmark har ikke ført frem.

Den første Troll-produksjonsbilen står utstilt i Vegmuseets resepsjon (Foto: Ole Arvid Flatmark)
Den første Troll-produksjonsbilen står utstilt i Vegmuseets resepsjon (Foto: Ole Arvid Flatmark)
Elbil mest produsert

På 60-tallet kom nye forsøk på bilproduksjon, bl.a. å sette sammen en tysk mikrobil i Horten. Et helt tog med karosserier kom men prosjektet stanset og karosseriene ble etter hvert kastet.

Det var først de elektriske Think og Buddy-kjøretøyene mot slutten av 1990-tallet som førte til norsk bilproduksjon av betydning.

Den første Think-generasjonen, laget fra 1999-2002, ble bygd i 1006 eksemplarer og er faktisk den bilen det er laget flest av i Norge. To av bilene ble tjenestebiler i Vegdirektoratet, og av disse er en bevart ved Norsk vegmuseum.

Think City er Norges mest produserte bil. Her i tjeneste for Statens vegvesen, Vegdirektoratet i 2007. (Foto: Håkon Aurlien)
Think City er Norges mest produserte bil. Her i tjeneste for Statens vegvesen, Vegdirektoratet i 2007. (Foto: Håkon Aurlien)
Norsk elbil mer enn Think

Elektriske biler har en lengre historie i Norge enn mange er klar over. I november 1917 ble det sendt ut aksjeinvitasjon til bygging av en fabrikk i Stavern for produksjon av elektriske lastebiler til det norske markedet.

Fabrikken ble etablert ut fra behov fra første verdenskrig. Omstillingen av europeisk lastebilindustri til krigsproduksjon og mangel på bensin skapte et nytt marked, og driftige menn gikk sammen om et ambisiøst prosjekt. Fabrikken ble bygget og ingeniører og arbeidere ansatt. På det høyeste var 30 mann i sving, og de første elektriske lastebilene var ferdig i mai 1919. Tre ble kjøpt til Vegvesenet, en til Oppland, en til Vestfold og en til Sogn og Fjordane.

Rekkevidden

Bilene hadde avansert teknikk, blant annet hadde de ikke den vanlige kjededriften mellom motor og hjul, men derimot aksler smurt i olje. Avisene kunne fortelle at bilene gikk behagelig og økonomisk. Rekkevidden var på 60-70 km pr lading.

Rekkevidden, og sterk konkurranse blant annet fra AS Elektromobil som importerte over 100 Walker elektriske lastebiler i samme periode, førte til at fabrikken ikke fikk nok bestillinger. Fra 1920 ble det lagt om til produksjon med amerikanske bensinmotorer, men etter bygging av 30 slike biler var det slutt i 1924. Kun en bil er bevart. Den ble gjenfunnet ved Sandefjord i 1984, restaurert ved Kjøretøyhistorisk Museum i Lillehammer og står nå ved Norsk vegmuseum.

Bilsammensetning

Nok en norsk bilfabrikk har 100-årsjubileum i disse dager. I 1917 kom fabrikken på Kambo utenfor Moss. De bygget Scania-Vabis lastebiler til det norske markedet. Det ble laget 70 lastebiler frem til 1920, men så opphørte virksomheten og Auto-Karosserifabrikken overtok lokalene. De bygde karosserier til større biler. Mest lastebilførerhus, men også overbygg til brannbiler og busser. Fra 1937 satte man også sammen amerikanske personbiler, senere engelske. I 1960-årene ebbet denne montasjen ut, men lokalene er der fortsatt og der ble det bygd tankbiler til godt ut på 2000-tallet.

Monterte Dodge på Strømmen

Også Strømmen Værksted i Akershus er kjent for sammensetning av amerikanske biler for det norske markedet. Fra 1932-38 ble det montert rundt 1800 amerikanske Dodge personbiler, av disse om lag 200 «Strømmen-drosjer» som var en forlenget utgave.

Opprinnelig var verkstedet etablert for å bygge jernbanevogner, men i 1920-årene begynte de å bygge lastebiler og busser med trekarosseri. I 1928 ble fabrikken viden kjent etter å ha utviklet et selvbærende busskarosseri i stål, deretter i aluminium. I Oslo, Bergen og Drammen ble denne bussen et kjent innslag i bybildet. Noen av dem fikk elektrisk motor og pantograf for å kjøre i trikkespor.

Clarin Mustads Gigant er en stor bil - så stor at den blir værende i Vegmuseets magasin og vises frem der. (Foto: Teknisk museum)
Clarin Mustads Gigant er en stor bil – så stor at den blir værende i Vegmuseets magasin og vises frem der. (Foto: Teknisk museum)

Kommentarer (6)

  1. trygve sandvik sier:

    bygget ikke og Sverre Munck i bergen elastebiler
    ca 1914 med ca 50km rekkevidde ?
    tar jeg feil eller har dere glemt ?

  2. Roger sier:

    I bergen eksisterer fortsatt et verksted som bygget busser tidlig på 1900-tallet, alfr. Hartveit as. Heter nå hartveit bilsenter as.

  3. Jan Erik sier:

    Geijer – alle er borte? 😉

  4. Geir Midtun sier:

    Det finnes bevart en ukomplett Geijer, byggenummer 4.

  5. Olav Løvaas sier:

    Mener og ha lest at det befinner seg en Troll i USA.

  6. Håkon Aurlien sier:

    Takk for gode kommentarer og innspill: Historien her var selvfølgelig ikke fullstendig, men her kom informasjon som må sjekkes nærmere. At Sverre Munch bygde en ellastebil og at Geijer 4 finnes, er ukjent og trenger en oppklaring. Troll-bilen på bildet ble funnet i USA, hentet hjem og restaurert i Lillehammer. Men det mangler jo en bil. Sitter du på mer informasjon om historien til norsk bilproduksjon – send gjerne mail: hakoau@vegvesen.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*