Handlingsprogrammet tegner opp alle oppgavene på riksvegene seks år framover. Bildet er fra rv. 3 i Østerdalen der kunstnerisk utsmykning bryter monotonien. (Foto: Knut Opeide )

Riksvegnettet de neste seks årene

Publisert:
13. oktober 2017
Av
Kjell Solem

Sendes fylkeskommunene til uttalelse i dag

Statens vegvesens forslag til handlingsprogram for 2018 – 2023 er i dag sendt til fylkeskommunene og de største bykommunene for uttalelse.

– Dette er et viktig dokument om hvordan Nasjonal transportplan følges opp på riksvegnettet de neste seks årene, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Samtidig er det en maraton for oss. Vi startet med arbeidet straks etter at NTP-underlaget var levert i fjor og legger det endelige programmet på bordet i februar 2018.

– Store deler av organisasjonen involveres i arbeidet. Regionene bygger opp alle tiltakene vi skal gjennomføre i seks år, og det er ingen liten jobb. Takk til alle som bidrar til at dette blir et solid og godt produkt! sier Gustavsen.

Meld deg på nyhetsbrev fra vegnett.no

40 milliarder i året

Handlingsprogrammet gir rom for fortsatt økt satsing på utbedring og fornying av riksvegvegnettet, samt ny vegbygging.

Bevilgningene til vegformål blir i gjennomsnitt 40 milliarder kr i året, inkludert Nye Veier AS, noe som er 18 prosent over nivået i 2017.

Rammen i Statens vegvesens budsjettkapittel er på 199,4 milliarder kr for seksårsperioden 2018-2023. I snitt er dette 10 prosent over bevilgningen i 2017.

Framtidens transportsystem

Den teknologiske utviklingen går fort. Intelligente transportsystemer åpner for nye muligheter, der bilens systemer samvirker med informasjon om vegen. Statens vegvesen setter inn nær en halv milliard kr for å tilrettelegge for denne utviklingen.

– Som myndighet for veg og trafikk må vi arbeide med alle spørsmål som reiser seg om lovverk, data, personvern og standardisering. Vi skal iverksette piloter som viser hvordan ny teknologi kan effektivisere transportsystemet, sier Gustavsen.

Reduserte klimagassutslipp

Utskiftning av bilparken, satsing på kollektivtransport, gåing og sykling og den teknologiske utviklingen bidrar til reduserte klimagassutslipp. Nullvekstmålet for vekst i biltrafikken i byområdene og bruk av lav- og nullutslippsløsninger for ferjer trekker i samme retning.

De nye store vegprosjektene som åpner i perioden skal gi en samlet reduksjon i utslippene fra biltrafikken på i størrelsesorden 40 000 tonn CO2-ekvivalenter i året. Men det knytter seg også store utslipp til anleggsvirksomheten. Utslippene fra bygging av prosjektene som åpner i perioden er beregnet til 430 000 tonn totalt.

Vi samarbeider med utbyggere, leverandører og forskningsmiljøer for å få ned utslipp fra utbyggingene, påpeker vegdirektøren.

Ruster opp

Utbedring av 200 tunneler på riksvegnettet trekker en stor del av investerings- og vedlikeholdsmidlene i årene framover. Det prioriteres også midler til utbedring av en del bruer.

Utvikling av et ferjesamband med null og lavutslippsferjer stiller nye krav til kaianleggene. Det er satt av 1,4 milliarder kroner til utbedring av ferjekaier.

Nye utbygginger

49 store vegprosjekter vil være under arbeid, hvorav 30 åpner i perioden.

Den samlede statlige rammen til investeringer er på om lag 90 milliarder kroner, og i løpet av seksårsperioden vil 104 km firefeltsveg stå ferdig.

I tillegg vil om lag 280 km riksveg vil få midtoppmerking, og midtrekkverk etableres på om lag 61 km to- og trefeltsveg. Dette er viktig for trafikksikkerhet og framkommelighet.

Miljøvennlig bytransport

Programmet har en tydelig dreining mot miljøvennlig transport i byområdene. Foruten statens bidrag til de store kollektivtransportprosjektene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, skal det tilrettelegges for universelt utformede holdeplasser og knutepunkter og tilrettelegges for gående og syklende i de ni største byområdene gjennom midler til bymiljø- og byvekstavtaler. Staten bidrar med i størrelsesorden 28 milliarder kroner til miljøvennlig bytransport i perioden.

Bedre trafikksikkerhet

Statens vegvesen jobber for en visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken. Beregningene tilsier at investeringene i vegnettet fører til 24 færre drepte og hardt skadde pr. år i løpet av perioden. I tillegg kommer virkningen av kampanjer og tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøyer.

Utbedring over lengre strekninger

Utbygging av lengre, mer sammenhengende strekninger gir økt effektivitet, samtidig som mindre prosjekter i større grad samles i prosjektpakker. Det er satt av om lag 4 milliarder kroner i statlige midler til utbedringstiltak på lengre strekninger.

For å unngå at prosjekter øker urimelig i omfang og kostnad, skal det settes styringsmål etter at det er utarbeidet kommunedelplan eller reguleringsplan. Endringer i kostnadsbildet skal dokumenteres og større kostnadsendringer skal legges fram for regjeringen.

FAKTA
  • Den statlige rammen til vegformål i Nasjonal transportplan for årene 2018-2029 er på 548 mrd.kr.
  • Den statlige rammen til vegformål i 2018-2023 er 241,6 mrd. (2018-kr nivå).
  • Dette er om lag 18 prosent høyere enn nivået i 2017. Det tas inn anslagsvis 40 mrd. 2017-kr i bompenger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*