Forsterket midmerking på ny E39 Harangen - Høgkjølen ved åpningen i 2015. (Foto: Knut Opeide)

Dette gir mye trafikksikkerhet for pengene

Publisert:
8. februar 2016
Av
Håkon Aurlien

Mange flere veier kan de neste årene få forsterket midtoppmerking.

I den nye Håndbok N302, «normalen» for vegoppmerking, har forsterket vegoppmerking fått et eget kapittel.

– Forsterket midtoppmerking er et tiltak som gir svært god trafikksikkerhetseffekt for pengene. Vegvesenet skal i løpet av de kommende fire årene vurdere slik midtmerking på alle riksveger utenfor tettbebygd strøk med fartsgrense 70 km/t eller mer. I den nye håndboka har vi laget en entydig beskrivelse av hvordan merkingen skal gjøres, sier Bjørn Skaar i Vegdirektoratets veg- og transportavdeling.

Mann med forside av ny håndbok 302
-Det er viktig at alle som arbeider med vegoppmerking setter seg godt inn i de nye normalbestemmelsene, sier Bjørn Skaar. (Foto: Håkon Aurlien)

Det nye kapittelet er bare en av endringene ved revisjonen av håndboka. Den ble sist oppdatert i 2001 og samtlige regelendringer som er kommet til siden den gang, og som har trådt i kraft via styrende notater og rundskriv, er nå samlet mellom to permer. Den er tilgjengelig for alle via Vegvesenets eksterne håndbokportal. En PDF av boka åpnes ved å klikke HER.

 

Skal brukes av mange

– Det har en stor egenverdi å ha en ensartet utforming av vegmerkingen i hele landet. Det er viktig at alle som arbeider med vegoppmerking setter seg godt inn i de nye normalbestemmelsene. De gjelder for alle offentlige veger uavhengig av om de er eid av staten, fylkeskommunene eller kommunene, sier Bjørn Skaar.

I løpet av året skal det holdes regionvise kurs for både Vegvesenets og kommunenes merkeansvarlige samt entreprenørenes folk, konsulenter og politi.

– Trafikantene skal ikke oppleve forskjeller avhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier vegene, og heller ikke mellom ulike deler av landet, påpeker han.

 

Hele landet

Vegdirektøren som har besluttet å vurdere forsterket midtoppmerking på riksvegnettet i hele landet, mens fylkeskommunene har fått en anbefaling om å gjøre det samme på fylkesvegnettet.

Forsterket midtoppmerking innebærer at det på veger som er minst 7,5 meter brede freses et sinusformet bølgemønster i midten av vegen før merking i fresesporet. Fresemetoden kommer opprinnelig fra Danmark, men er videreutviklet i Norge. Hensikten er å gi varsel i form av vibrasjon i kjøretøyet ved overkjøring og derved «vekke» trafikanter som ute av kurs og hindre møte- og utforkjøringsulykker.

-Det er viktig at omgivelsene ikke påføres generende støy ved overkjøring. Det er denne egenskapen sinusprofilet innehar som andre fresmetoder som benyttes i andre land ikke har. Ved i tillegg å legge vegoppmerkingen ned i sinussporet er den skjermet fra vinterdrift, piggdekkslitasje og andre mekaniske påkjenninger og har lengere levetid og enda bedre funksjon. Flere undersøkelser har rangert dette tiltaket som et av dagens mest kostnadseffektive trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veger, sier Skaar.

 

Forbedret regelverk

Oppdateringen av Håndbok 302 innebærer at normalregelverket har fått inn en rekke forbedringer som har vært prøvd ut med godt resultat.

En annen endring er at kravet til frisikt for merking av kjørefeltlinje (korte strek/lange opphold) er skjerpet.

-Utformingen av midtlinjen gir viktig informasjon til en bilføreren når denne skal vurdere å foreta en forbikjøring. På en veg med fartsgrense 80 km/t har det til nå vært nok med 220 meter fri sikt til en møtende bils tak for å merke midtlinjen vegen med kjørefeltlinje. I den reviderte håndboka er siktkravet økt til 280 meter, men vel og merke skal dette nå måles til den møtende bilens kjørelys. Dette mener vi vil øke sikkerheten ytterligere, sier Bjørn Skaar.

Håndbok 302 om vegoppmerking foreligger i ny og oppdatert utgave.
Håndbok 302 om vegoppmerking foreligger i ny og oppdatert utgave.
Sykkelløsninger

Alle eksempelfigurer i håndboka er tegnet på nytt, og det er laget en rekke nye tegninger blant annet for å vise god merking av ulike sykkelanlegg. Sykkel er et viktig satsningsområde, god og forståelig oppmerking kan forenkle trafikkbildet og kanskje få flere til å bruke sykkel som fremkomstmiddel.

Illustrasjon fra håndbok 302
Alle tegninger i håndboka er oppdatert, denne viser hvordan merking og skilting skal skje der en sykkelveg med fortau krysser en sideveg. Det skal ikke være tvil om hvem som skal stanse for hvem.

De nye tegningene viser også den tidligere vedtatte justeringen endringer med hensyn til bruk av gulfarget vegoppmerking, for eksempel inn mot midtdeleren på en firefeltsveg og som venstre kantlinje på av og på kjøringsramper.

– Logikken er at gul linje alltid ligger til venstre for deg, forklarer Skaar.

Fortsatt er 6 meter asfaltbredde minstekrav til å merke en veg med gul midtlinje. I høringen tok en region til orde for å øke minstekravet til 6,5 meter, men det ville fjernet midtlinjen fra mange veger.

– Vi mener at oppmerking av midtlinjer er viktig for trafikksikkerheten, selv om dette kan føre med seg noen negative bieffekter som for eksempel økt belastning på vegskulderen på de smaleste vegene, sier Bjørn Skaar.

 

Én kommentar

  1. Tor Jørgensen sier:

    Oppmerking må ikke bli en sovepute for bruk av midtrekkverk. Kun midtrekkverk lever 100% opp til nullvisjonen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*