- Spenningen er veldig liten, det dreier seg kun om noen få volt likespenning, og strømmene som går er bare på noen milliamper per kvadrat betongoverflate, forklarer prosjektlederRoy Antonsen. Her foran Breisundet bru. (Foto: Tomas Rolland)

Stopper forfall på bruer med strøm

Publisert:
28. juni 2016
Av
Tomas Rolland

Vind og vær sliter på norske kystbruer. I Nord-Norge har Statens vegvesen satt i gang et større prosjekt for å forlenge levetiden på kystbruene.

På idylliske Hamnøy i Lofoten, akkurat der fotografene strømmer til fra hele verden for å ta et av de virkelig ikoniske bildene av rorbuer og fjell, ligger det to flotte, men likevel beskjedne betongbruer: Breisundet bru og Storvalen bru.

Det er mye vær i Lofoten, og begge disse bruene har begynt å merke tidens tann.

– Her på Hamnøy og en rekke andre plasser langs norskekysten står bruene utsatt i et veldig aggressivt miljø. Kysten er tøff, med mye vind og sjøsprøyt som fukter ned betongen. Betongen trekker inn klorider, eller salt om du vil, og sammen med oksygen og fukt gjør det at armeringen inne i bruene starter å korrodere. I tillegg finnes det andre nedbrytningsprosesser, både for betong og for ståldeler på bruene, forklarer Roy Antonsen i Statens vegvesen.

Han er prosjektleder for et større prosjekt som er satt i gang for å rehabilitere en rekke kystbruer langs kysten av Nord-Norge.

– Det vi har startet her i Lofoten er bare det første av en lang rekke slike rehabiliteringsprosjekter vi er nødt til å sette i gang i årene fremover, sier Antonsen og peker på at behovet for rehabilitering er stort.

– Landet vårt har et stort antall bruer og bare i Nord-Norge har vi ca. 500 bruer over 20 meter. Mange av disse ligger utsatt til langs den værharde kysten og er utsatt for nedbrytning i et tøft og aggressivt klima, forklarer Antonsen.

Løses med strøm

I tillegg til å reparere de åpenbare betongskadene på bruene, monteres det et anlegg for katodisk beskyttelse, som er korrosjonsbeskyttelse ved hjelp av påtrykt elektrisk spenning. Man legger et tynt titannett på brua, sprøyter det inn med betong og setter på en meget svak elektrisk spenning mellom titannettet og armeringa inne i brua.

– Spenningen er veldig liten, det dreier seg kun om noen få volt likespenning, og strømmene som går er bare på noen milliamper pr. kvadrat betongoverflate, forklarer Antonsen.

Dette er veldig effektivt og gjør at armeringen i brua stopper å korrodere.

Det sprøytes betong på nettingen som er installert som en del av den katodiske beskyttelsen. En del av prosjektet Entreprenør er Visinor. (Foto: Tomas Rolland)
Det sprøytes betong på nettingen som er installert som en del av den katodiske beskyttelsen. Entreprenør er Visinor. (Foto: Tomas Rolland)

Kan fjernstyres
I sammenheng med anlegget for katodisk beskyttelse monteres det også et styringsanlegg som hele tiden viser tilstand og spenningsstyrke på de ulike delene av brua. Fra en hvilken som helst kontorplass eller mobiltelefon kan anlegget fjernstyres, slik at ingeniørene kan overvåke de enkelte bruene og justere strømstyrken etter vær og temperaturforandringer.

Må gjøres effektivt og rasjonelt

Statens vegvesen eier et stort antall bruer langs kysten av Norge, og har ansvaret for å ta vare på disse. I de kommende årene vil behovet for vedlikehold og rehabilitering være stort, og det er derfor viktig å utvikle gode og robuste metoder for å gjøre denne jobben så kostnadseffektiv som mulig.

– Samtidig som vi har startet jobben med å rehabilitere noen bruer, har vi lagt stor vekt på å utvikle kompetansen. Vi skal ha gode byggeledere, gode kontrollingeniører og vi skal ha et faglig sterkt apparat slik at vi er i stand til å rehabilitere bruer på en effektiv måte, sier Antonsen.

Minst like viktig er det å utvikle metoder og beskrivelser på hvordan slike oppdrag skal løses.

– Det er pr. i dag relativt få norske entreprenører som har grundig kunnskap og erfaringer til å utføre slike oppdrag, og det derfor viktig å sette entreprenørene i stand til å utføre disse oppdragene på en måte som sikrer god kvalitet, sier Antonsen.

– Som en statlig etat har vi et ansvar for å redusere kostnadene og sørge for gode og effektive løsninger som gir lang levetid – til det beste for samfunnsøkonomien, forklarer Antonsen.


Bygget i en annen tid
Antallet bruer som trenger rehabilitering er stort, og felles for mange av disse bruene er at de ble bygget i en periode med andre kvalitetskrav enn i dag.

– På bruer oppført fra 60-tallet til midten av 80-tallet var kravene til utførelse og betongkvaliteter betydelig dårligere enn i dag. Krav til betongkvaliteter og overdekning (tykkelse på betong over armeringen. red. anm.) ble endret på forskjellige tidspunkt i denne perioden, sier Antonsen.

Av de ca. 500 bruene over 20 meter som vi har i Nord-Norge, ble 233 av disse oppført i denne perioden.

– Det ble bygget mange bruer i denne perioden, og nesten samtlige av disse bruene har et vedlikeholdsbehov i dag. Det innebærer at Statens vegvesen som byggherre har et stort behov for ikke bare å utøve vedlikehold, men også å utvikle metoder for vedlikehold som er mer kostnadseffektive enn i dag, og som har lang levetid, sier Antonsen.

Forlenger levetiden med flere tiår
Normalt sett kan man forlenge levetiden til bruer med flere tiår dersom man er tidlig nok ute med å planlegge, prosjektere og utføre vedlikeholdstiltak.

– Kostnadene er ofte små sammenlignet med hva det ville kostet å bygge nytt. Vi snakker om noen få prosent, og sjelden over 10 prosent, av hva det ville kostet å bygge nye kryssinger over fjorder og sund, forklarer Antonsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*