Vegvask. Foto: Brynhild Snilsberg

Vasker bort tonnevis med asfaltstøv, men får ikke fjernet alt

Publisert:
10. oktober 2016
Av
Henriette Erken Busterud

Statens vegvesen forsker for å finne de beste renholdsmetodene, men maskinenes effekt og kapasitet gjør det vanskelig å fjerne alt.

Produseres 60 kilo støv på en kilometer pr dag

Mengde støv som kommer fra asfaltslitasje avhenger av piggdekkandel, type asfalt, fart og trafikkmengde.

-Det kan produseres rundt 60 kilo støv pr kilometer i ei gate i løpet av en dag. Alt dette er ikke svevestøv, men hvis det ikke fjernes, males det til mindre partikler.
Det forklarer sjefingeniør Brynhild Snilsberg i Statens vegvesen, som har tatt doktorgrad på svevestøv.

Før og etter vask. Foto: Brynhild Snilsberg
Vegvesenet forsker på renhold

I Trondheim har Brynhild Snilsberg og Dagfin Gryteselv ledet forskning på renholdsmaskiner og –metoder. Feiebiler med ulike feiesystem har blitt testet, både maskiner som spyler og feier med vann og som feier tørt.
-Dette gjør vi for å dokumentere effekt av ulike metoder og utstyr slik at vi skal bli bedre til å sette kontraktskrav som gir renere luft, sier Snilsberg.

Store forskjeller

-Hovedkonklusjon er at det er store forskjeller på feiemaskinene, og at effekt og kapasitet gjør det vanskelig å fjerne alt støvet, sier Snilsberg.

Ei feiemaskin fjernet det grove støvet, men ikke det fineste støvet som i stedet ble fordelt utover vegbana. Generelt klarer heller ikke feiemaskinene å ta opp støv helt inn til kantsteinen der mye av støvet ligger.

Men det var også utstyr som var veldig effektivt.
-Renholdsmaskiner med kraftig oppsug fjerner vegstøvet best. Høytrykkspyler som løsner støvet er også veldig effektivt. De beste maskinene fjernet opptil 90 prosent av støvet fra vegen. Effektiv rengjøring medfører redusert behov for støvdempende tiltak med for eksempel magnesiumslake, oppsummerer Snilsberg.

Må brukes riktig

-Ikke bare type utstyr er viktig, det må også brukes på riktig måte. Vi testet et «Rolls Royce‑system» som var effektivt når det ble kjørt ved lav hastighet ned til 3 km/t. Ved høyere feiehastighet, rundt 10 km/t, gjorde den så dårlig jobb at feiinga nesten var bortkastet, sier Snilsberg.

Testing av utstyr. Foto Brynhild Snilsberg
Testing av utstyr. Foto Brynhild Snilsberg
Fortsatt satsing på renhold

Svevestøv fra asfaltslitasje finnes stort sett bare i Norden og andre land som bruker piggdekk. Det finnes derfor lite internasjonal forskning på vasking av veger. Erfaringene fra Trondheim har styrket Vegvesenet i jobben mot svevestøv, men de stopper ikke der: Sammen med de andre nordiske vegmyndighetene startet de enda et forskningsprosjekt, NORDUST. Der skal de gå enda mer i dybden på hvordan de kan redusere problemer med svevestøv.

Feier hver 14 dag og ved behov

I Oslo har Vegvesenet ansvar for renhold av 280 kilometer veg, mye av dette trenger flere drag for å dekke alle kjørebaner. Driftssjef Knut Olav Nilsen i Vaktmesterkompaniet har mange års erfaring med renhold av Ring 3 i Oslo:

-I følge kontrakten skal vi feie vegen hver 14. dag. Da bruker vi sjølopptakende utstyr med sug som samler svevestøvet, opplyser Nilsen.

-Både Statens vegvesen og vi følger med på konsentrasjon av svevestøv

-Ved høye konsentrasjoner ber Vegvesenet oss støvdempe med magnesiumlake som binder støvet. Det gjør vi på Ring 3 og nesten alle bynære riksveger som RV4 og E18, forteller Nilsen.

Statens vegvesen bestiller også ekstra vedlikehold utover kontrakten når det er nødvendig. For eksempel kan de be om spyling av veger. Dette skjer i perioder med varmegrader før det ventes mye svevestøv.

Bruker to netter på Ring 3

I løpet av ei natt kan entreprenøren feie unna om lag halve Ring 3 som er rundt 15 kilometer lang. De må ta fire drag for å feie alle kjørebanene, så til sammen må de kjøre 60 kilometer.

Strengere krav nå enn før

-Jeg merker helt klart at det er mye mer fokus på svevestøv nå enn før, og det har også blitt strengere krav. Et eksempel er at maskinene våre skal kunne feie ned til minus ti grader. Før var det bare ned til minus fem, sier Nilsen.

Kommentarer (4)

  1. Richard Liodden Sanders sier:

    Flott av det forskes på bedre metoder. Men jeg savner helhetsbildet: hva er den samfunnsmessige gevinsten av å tillate kjøring med piggdekk? Alternativt: Er det en samfunnsøkonomisk gevinst i å forby ordinære kjøretøy å benytte piggdekk?

  2. Karl Idar Gjerstad sier:

    Vi kjenner ikke til at det er gjort noen samfunnsøkonomisk analyse av et forbud mot piggdekk. Piggdekkbruken reguleres i dag av ulike lokale tiltak som piggdekkgebyr, informasjonskampanjer eller økonomisk tilskudd for å bytte til piggfrie vinterdekk. Det er kommunene som rår over disse virkemidlene, men størrelsen på piggdekkgebyret er bestemt nasjonalt.

    Med Hilsen
    Karl Idar Gjerstad, sjefingeniør Statens vegvesen

  3. Olav Fosnes sier:

    Hei.
    Vi er kommet til desember 2018.
    Har dere pr i dag «gode nok» vìrkemidler for å holde svevestøv på et akseptabelt nivå, eller forskes det fortsatt på dette?
    Størst problemer med svevestøv er det vel i perioder med streng kulde, når vi får kuldelokk?
    Er det testet ut metoder for opptak av støv også i disse periodene? Spyling er vel utelukket da.

  4. Karl Idar Gjerstad sier:

    Hei Olav Fosnes

    Beklager sent svar, men vi er ikke så ofte innom så gamle nyheter. For å svare på det du spør om:

    1) Driftstiltak mot svevestøv bedres jevnlig – og ja, det blir ennå gjort arbeid med å forskere på dette for å utbedre tiltakene. Det kommer vi nok til å holde på med i mange år framover.
    2) Svevestøv fra veg oppfører seg forskjellig fra svevestøv fra vedfyring. Det er mest vegstøv når det er tørre forhold på vegene i piggdekksesongen, det trenger ikke være noe kuldelokk for å få mye vegstøv. Det er mest vegstøv om våren og deretter høsten før vegene blir snødekt. Men svevestøv fra vedfyring har høyest nivå når det er kaldt, vindstille og med kuldelokk som du beskriver.

    Med hilsen
    Karl Idar Gjerstad, Statens vegvesen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*