Kommuner, fylkeskommuner og Vegvesenets regioner har totalt sendt inn 36 søknader om sykkeltiltak de ønsker å få testet ut. Fem piloter er nå valgt ut. (foto: Henriette Erken Busterud)

Tester ut nye sykkeltiltak i en rekke byer i Norge

Publisert:
8. februar 2017
Av
Mark Berger

Nye løsninger for syklende skal testes ut i Kristiansand, Haugesund, Trondheim, Oslo og Stavanger.

Vegdirektoratet har startet opp et pilotprosjekt der målet er å få økt kunnskap og konkret erfaring med sykkeltiltak som kan bidra til å nå målsettingen om flere syklende.

Husk å melde deg på nyhetsbrevet fra Vegnett.

Kommuner, fylkeskommuner og Vegvesenets regioner har totalt sendt inn 36 søknader om tiltak de ønsker å få testet ut. Følgende fem piloter er nå valgt ut:

Envegsregulert sykkelveg- «dansk cykelsti» i Åkebergveien i Oslo.

– Løsningen skiller de syklende både fra bilen og de gående ved sykkelveg opphevet fra vegbanen, og en kantstein opp til fortau). Mange har etterspurt denne løsningen fordi man tror den kan øke opplevelsen av trygghet for syklistene. Den er omdiskutert, og vi bør teste den ut, sier prosjektleder i Vegdirektoratet Tanja Loftsgarden.

Løsningen kan bygges innenfor dagens regelverk for skilting og oppmerking.

Her ser vi eksempel på envegsregulert sykkelveg- kjent som dansk cykelsti. Løsningen skiller de syklende både fra bilen og de gående ved sykkelveg opphevet fra vegbanen, og en kantstein opp til fortau. (Foto: Oslo kommune)
Her ser vi eksempel på envegsregulert sykkelveg- kjent som dansk cykelsti. Løsningen skiller de syklende både fra bilen og de gående ved sykkelveg opphevet fra vegbanen, og en kantstein opp til fortau. (Foto: Oslo kommune)
Sykkelfelt med buffer, Salhusveien i Haugesund.

– En buffersone mellom kjørefelt og sykkelfeltet kan bidra til økt trygghet. Bruk av sperrelinje kan bidra til at flere bilister respekterer sykkelfeltet og ikke kjører inn i eller parkerer i sykkelfeltet, forklarer prosjektleder Tanja Loftsgarden

Løsningen kan bidra til å løse spesielt utfordrende strekninger, for eksempel der det ikke er mulig å få til egne separerte løsninger. Også denne løsningen kan bygges innenfor dagens skilt- og oppmerkingsregelverk.

Bildet viser løsning med buffersone mellom kjørefelt og sykkelfelt fra Seattle i USA.

Bildet viser løsning med buffersone mellom kjørefelt og sykkelfelt fra Seattle i USA. (Foto: Seattle Department of Transportation)
Bildet viser løsning med buffersone mellom kjørefelt og sykkelfelt fra Seattle i USA. (Foto: Seattle Department of Transportation)
Oppmerking for sykling i blandet trafikk (sharrows).

Tiltaket kan bidra til å informere syklister og andre trafikanter at man befinner seg på en sykkelrute, og tilrettelegge for at syklister velger en god plassering i vegbanen. «Sharrows» kan slik være egnet for sykling i blanda trafikk, og for å binde sammen deler av en sykkelrute som mangler infrastruktur. Så langt ingen konkrete prosjekter (se under).

Oppmerkingen er ikke en del av dagens regelverk og utprøving er derfor avklart med Samferdselsdepartementet.

Sharrow-løsning fra Kansas, USA. Oppmerking for sykling i blandet trafikk. (Foto: KansasCyclist.com)
Sharrow-løsning fra Kansas, USA. Oppmerking for sykling i blandet trafikk. (Foto: KansasCyclist.com)
Sykkelgate med begrenset biltrafikk (trafikkmengde), Kirkegata i Trondheim og Møllergata i Stavanger.

Løsningen er etterspurt særlig for bygater der det er begrenset arealer, og der det er vanskelig å få til egen infrastruktur for sykkel. Sykkelgata innebærer fartsreduserende tiltak for bil i kombinasjon med uttesting av sykkelsone-skilt.

– Her vil det være mulig for biler å kjøre, men det er sykkelen som har prioritet og kjøring skal skje på sykkelens premisser, forteller Loftsgarden.

Siden tiltaket innebærer å teste ut et nytt skilt for sykkelsone, er utprøvingen avklart med Samferdselsdepartementet.

I en sykkelgate er det sykkelen som har prioritet.(Foto: Statens vegvesen)
I en sykkelgate er det sykkelen som har prioritet.(Foto: Statens vegvesen)
Synliggjøre forkjørsregulering av sykkelveg (innenfor dagens regelverk). Sykkelekspressvegen i Kristiansand.

– Her er meningen å vise hvordan man kan forkjørsregulere deler av en sykkelveg der forholdene ligger til rette for det, sier Tanja Loftsgarden.

Dette er fult mulig å gjøre i dag også, men vi ønsker å synligjøre dette tiltaket slik at flere kan ta i bruk tiltaket der dette er egnet,

– For løsningen «sharrows» har vi så langt ikke funnet egnede søknader som er i tråd med de faglige kriteriene prosjektet anbefaler. Vi har sendt invitasjon til alle forslagstillere der vi ber dem komme med nye forslag til «sharrows» der tiltaket er mer egnet, forteller senioringeniør Tanja Loftsgarden.

Ønsker enda flere, gode forslag

Hun sier Vegvesenet ønsker at prosjektene startes opp så snart som mulig.

– Prosjektgruppa i Vegvesenet ønsker å følge opp prosjektene tett, og vil derfor sørge for at tilstrekkelige før- og etterundersøkelser evaluerer erfaringene med pilotene, sier Loftsgarden.

Oslo kommune og Syklistenes landsforening deltar også i prosjektgruppa.

Hun understreker at gode forslag fortsatt ønskes velkommen.

– Både de som allerede har sendt inn forslag, men også andre, må gjerne vurdere om de har flere egnede steder eller strekninger for å teste ut noen av disse løsningene. Vi imøtekommer gjerne nye søknader, sier Loftsgarden.

Kommentarer (2)

  1. Jan Erik sier:

    Det er allerede forskning på sharrows og det funker ikke, ikke noe vits å begynne med noe vi vet ikke funker.

  2. Einar Wilhelmsen sier:

    Ønsker forsøk med ulike former for fysisk adskillelse av sykkelfelt- som tåler vinterdrift (evt kan tas ned og settes opp- men det er egentlig ikke en løsning) . Videre forsøk med fysisk skille av sykkelfelt fra veibane på utsatte strekninger, f.eks der bilister bruker sykkelfeltet som forbikjøringfelt for å komme forbi bil som skal til venstre- dette er vanlig i T-kryss (f.eks i Østensjøveien (/ Nils Hansens vei ved Statens Vegvesen . Men også i vanlige kryss. Skaper mange farlige situasjoner når bil vrenger ut i sykkelfelt uten forvarsel. Korte strekninger med opphøyd sykkelfelt er en åpenbar mulighet (om det er en kort strekning trenger ikke engang sykkelfeltet å være så bredt at to sykler kan passere hverandre).

    Ønsker også flere forsøk med bredere sykkelfelt. De smale 1,5-1,8 M sykkelfeltene SVV opererer med tåler kun lav sykkeltrafikk. Og om vinteren er de ubrukelige- for når dere legger snørankene innerst i sykkelfeltet (slik det var i Eufemias gata i hele vinter) så blir det veldig lite igjen, man må sykle helt ytterst inn mpt kollektivfeltet som er fullt av leddbusser. Med større bredde hadde sykkelfeltene om vinteren tålt at det lå lilt snø innerst

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*