Illustrasjon: Statens vegvesen

Statistikk over hvilke kjøretøy 111 menn omkom på i trafikken i fjor

Publisert:
2. mars 2017
Av
Henriette Erken Busterud

Over 80 prosent av de 135 som omkom i trafikken i fjor var menn.

Årsakene til fjorårets dødsulykker er sammensatte, men andelen menn som mistet livet er markant høyere enn de senere år. I 2016 er andelen drepte menn omtrent 10 prosentpoeng høyere enn i 2015 og 2014.

En tredel av 111 trafikkdrepte menn var mellom 45 og 64 år, mens det tidligere har vært unge menn som har vært mest ulykkesutsatt. Mange hadde for høy fart som førte til utforkjøringsulykke.

Hvorfor så mange menn?

-Dette skyldes en kombinasjon av at menn skiller seg fra kvinner på tre punkt: De tar høyere risiko, de kjører mer ulykkesutsatte/farlige kjøretøy og de kjører mer/lengre enn kvinner, sier forsker Arild Ragnøy i Statens vegvesen.

-Hvis en ser på hvor «få» kilometer som kjøres på MC kontra med bil, så er 19 drepte menn et enormt høyt tall. Når vi sammenholder kjørelengde med bil og MC med antall dødsulykker, har MC-førere12 ganger høyere risiko for å dø i trafikken enn bilførere, opplyser Ragnøy.

-Vi vet også at det er mest menn som kjører ATV. Vi vet ikke kjørelengden, men det kjøres lite. Likevel har fem menn mistet livet på ATV. Det sier noe om hvor farlig det er å kjøre dette, og hva slags risiko menn tar: Når det er null kvinner som har omkommet på ATV er det altså ikke fordi de er veldig gode på dette, men fordi de nesten ikke bruker ATV, sier Ragnøy. Det samme gjelder for snøscootere og tunge motorsykler.

Kommentarer (5)

  1. Sverre Lindtvedt sier:

    Tar denne statistikken hensyn til ulik kjørelengde for kvinner og menn? Hvis ikke er den verdiløs.

  2. Lars Christian Nordby sier:

    Vet vi hvor mange kilometer menn kjører i forhold til kvinner? Er det stor forskjell på ulykker pr kjørte kilometer på menn og kvinner?

    Kjører menn mellom 45 og 64 år flere kilometer enn andre grupper?

  3. arild Ragnøy sier:

    Denne artikkelen er kun basert på ulykkesstatistikken. Og som dere sier er det «bare halve forklaringen» . Vi må sammenlikne det med eksponeringsdata -data over hvor mye vi kjører med ulike transportmidler. Da kan vi beregne risiko-dvs ulykker pr kjørelengde . Slike tall lages jevnlig. Men ikke alle eksponeringsdata er like gode. Snøscooter og ATV er her spesielt vanskelige kjøretøyer.

    Siste rapport om risiko i vegtrafikken er laget av TØI (rapport 1448/2015). Den ligger på hjemmesidene til TØI og på BEST-programmet sine sider på :http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/Forskning+og+utvikling/pagaende-FoU-program/Bedre+sikkerhet+i+trafikken+%28BEST%29

  4. Anonym sier:

    Takk for at dere deler denne informasjonen! Jeg kunne tenkt å vite hvor mye lavere disse tallene hadde vært om det var satt inn flere midler for veisikring og om bilparken hadde vært nyere. Samtidig kan man også lure på om tallene hadde vært dramatisk annerledes om man hadde flere selvkjørende biler på veien. Det er mange veistrekninger som er skumle og som skiller seg ut (slik som E8) og mitt inntrykk er at det er mye som kunne blitt gjort opp gjennom årene, men det virker som at dagens regjering ønsker å ta tak i det ved siste Nasjonal transportplan.

  5. Martin Vinje sier:

    Hei. Det hadde vært interessant å se den «relative» andelen. Altså antall skadde / drepte i forhold til antall kjøretøy i kategorien? Da ser man lettere «eksponeringsgrad» sammenliknet med andre kjøretøy? Finnes det?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*