Svikt i bruforvaltningen skal rettes opp

Publisert:
9. november 2017
Av
Mark Berger

Statens vegvesen har satt ned et nasjonalt prosjekt for å gjennomgå forvaltningen av bruene.

Det er avdekket mangler og svikt i rutiner for inspeksjoner og oppdateringer av bruforvaltningssystemet Brutus.

– Vi ser at vi ikke har vært så gode på oppfølgingen av bruene som vi skulle ønske, og dette skal vi rydde opp i, sier direktør Jane Bordal i Vegdirektoratet.

Jane Bordal, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet. (Foto: Knut Opeide)
Jane Bordal, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet. (Foto: Knut Opeide)

Innen nyttår skal gruppen, som ledes av regionvegsjef Helge Eidsnes, levere sin rapport.

Er vi usikre på om en bru er trygg, så blir den stengt

– Ingen trafikanter skal kjenne uro for sikkerheten på bruene. Vi går ikke på akkord med trafikantenes sikkerhet, sier Bordal.

– Er vi usikre på om en bru er trygg, så blir den stengt, legger hun til.

Gjennomførte 8000 bru-inspeksjoner i 2016

Statens vegvesen gjennomførte over 8000 bruinspeksjoner i fjor. I tillegg gjennomfører våre driftsentreprenører generelle inspeksjoner hver uke på riksveg og annenhver uke på fylkesveg. Disse generelle inspeksjonene skal blant annet fastlegge tilstanden på brua, avdekke skader og overvåke skadeutvikling.

Vegvesenet erkjenner at registeret (Brutus) ikke er tilstrekkelig ajourført. Det er også et etterslep i de fysiske inspeksjonene av mange bruer.

Vi skal ha orden i systemene, og det har ikke vært bra nok. Men dette er ikke det samme som utrygge bruer

Dette er påpekt av Vegtilsynet og ytterligere dokumentert i VG.

– Vi skal ha orden i systemene, og det har ikke vært bra nok. Men dette er ikke det samme som utrygge bruer. Det tør jeg si fordi vi har flinke fagfolk i hver krok av dette landet som har stor kunnskap om sin brumasse. Vi benytter høyt kvalifiserte ingeniører, både egne fagfolk og innleide brueksperter, sier Bordal.

Bruer med redusert bæreevne

Snittalderen for bruene er 47 år på fylkesvegene og 35 år på riksvegene. Vi har et etterslep i vedlikehold på hele vegnettet, og en del bruer er preget av tidens tann.

  • Om lag 1 prosent av bruene (ca. 160) har skader – typisk rust, råte og sprekk i betong – som kan ha betydning for bruas bæreevne.
  • 0,2 prosent står oppført med alvorlig skadegrad (44 bruer).
  • Av disse igjen er 13 stålrør som ligger i vegfyllinger.

Utfordringen her er redusert levetid som en følge av korrosjon i vannlinjen.

Nedbryting av betong og stål går over lang tid. Men skadeutviklingen må følges nøye, og tiltak må settes inn ved behov. Slike tiltak kan blant annet være å lette brua for asfalt eller redusere tillatt aksellast.

Over tid skjer det fornying og nybygging. De siste fem årene er det bygd over 600 nye bruer.

Fakta om riks- og fylksevegbruer:
  • Det er ca. 17500 bruer og ferjekaier på riks- og fylkesvegene i Norge, varierende fra 2,5 meter til 1892 meter lengde. Av disse er 5000 på riksvegene, resten på fylkesveg.
  • Gjennomsnittsalderen på riksvegbruer er 35 år og for fylkesvegbruer 47 år.
  • De siste fem årene har vi bygget ca. 600 nye bruer på på riks- og fylkesveger.
  • Etterslepet i vedlikehold og utbedringer for bruer og kaier har en anslått kostnad på 15 mrd. kroner (4,9 mrd. på rv., 9,7 mrd. på fv.).
  • I 2016 ble det registrert 8 000 inspeksjoner i bruregisteret.
  • Alle bruer lengre enn 10 meter skal som hovedregel ha en omfattende hovedinspeksjon hvert femte år, og årlige, mindre omfattende visuelle kontroller.
  • I tillegg til dette gjennomfører Vegvesenets driftsentreprenører generelle inspeksjoner hver uke på riksveg og annenhver uke på fylkesveg for å fastlegge tilstanden på brua, avdekke skader, overvåke skadeutvikling, mm.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*