For å finne ut om folk får helseeffekt av å sykle er det viktig å vite hva de gjorde før de begynte å sykle. Folk har tatt seg tid og vært veldig vennlige og interessert i å svare, sier Hampus Karlsson ved NTNU.

Gir sykkelveger bedre helse?

Publisert:
29. desember 2017
Av
Henriette Erken Busterud

Det avhenger av om å folk sykler i stedet for å trimme på andre måter eller hvordan de ville reist ellers. Det har Vegvesenet fått undersøkt.

For Statens vegvesen er det viktig å vite noe om hvor mange som opplever en helsegevinst av å begynne å sykle når en skal beregne om hvor lønnsomt det er å investere i sykkelveger. Dette er et tema det er forsket lite på, og denne effekten har stor innvirkning på resultatet av samfunnsøkonomiske analyser.

Undersøker dette i masteroppgave

Hampus Karlsson tar master i fysisk planlegging ved NTNU og har lyst til å bli sykkelplanlegger. Han skriver nå en masteroppgave med tema ”Ny sykkeltrasé gjennom Midtbyen i Trondheim”. I sommer hadde han jobb i Vegvesenet der oppgaven var å undersøke om folk beveget seg mer eller mindre etter at de begynte med transportsykling.

-For å finne ut om de får helseeffekt av å sykle er det viktig å vite hva de gjorde før de begynte å sykle. Vi må vite om de pleide å gå eller kjøre bil eller om sykler i stedet for å trene, sier Karlsson.

450 har svart

Rundt 450 personer over 18 år svarte på en undersøkelse om hvordan de reiste tidligere, om de beveger seg mer enn før eller om transportsykling kun erstatter en annen mosjonsform. De fleste som har svart bor i Trondheim, men folk fra andre deler av landet har også deltatt.

Svarene viser at:
  • 32 prosent kjørte tidligere bil på de samme reise
  • 27 prosent reiste kollektivt
  • 6 prosent gikk
  • 35 prosent har alltid syklet
60 prosent fra motor til pedalkraft

-Dette viser at nesten 60 prosent av de som sykler tidligere reiste med bil eller buss og trikk, noe som er bra siden det viser at det å satse på sykkel avlaster bilvegene, sier Karlsson.

23 prosent opplyser at de sykler til og fra jobb istedenfor annen trening, 40 % sier at de delvis gjør det og 37 % at de ikke gjør det.

Beveger seg mer enn før

-Det er særlig interessant å se hvordan aktiviteten endres hos de som har begynt å sykle for å komme seg fram i stedet for å trene. Det ser faktisk ut som disse beveger seg flere ganger enn tidligere. Tida de er aktive ser også ut å øke siden det tar lenger tid å sykle enn det de tidligere brukte på trening, opplyser Karlsson.

Helseeffekt avtar først etter 5o timer

Det som vil bli vanskelig er å bestemme hvor en skal trekke grensen for når en person opplever en positiv helseeffekt av å sykle. Hvor mange timer må en være aktiv for at transportsyklingen ikke skal utgjøre noen forskjell?

Nyere forsking viser at det er først når en person nærmer seg 50 timer i uka med bevegelse at helseeffekten avtar. Dette betyr i praksis at nesten alle har en helsegevinst av å sykle så lenge tida i bevegelse øker.

-Men helseeffekten vil fortsatt være størst for de som ikke gjorde noe tidligere, sier Karlsson.

50 prosent helseeffekt i Danmark

-I Danmark har man valgt å regne med at 50 prosent får full helseeffekt av å begynne å sykle. Der går de ut i fra at noen bruker transportsykling som substitutt til annen trening, at noen for eksempel gikk tidligere eller at man allerede trener så mye at effekten av å sykle i tillegg blir svært liten, forteller Karlsson.

-Meget interessant

-Disse funnene er meget interessante. Vi har lenge debattert om hvor stor andel av dem som sykler som får helsegevinst. Arbeidet som er gjort her gir en pekepinn på størrelsesordenen. Vi kommer til å følge opp dette sammen med Karlsson der vi har et større utvalg som svarer. Det sier professor i Transportøkonomi James Odeck i Statens vegvesen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*