Illustrasjon: Jon Opseth, Statens vegvesen

Hvordan få bussen til å gå på skinner?

Publisert:
11. desember 2017
Av
Henriette Erken Busterud

Kantstopp har vært i medievinden, men hva mer kan få bussen fortere fram?

For å få flere til å ta buss, må den gå oftere og kjappere og komme når den skal. Kortes reisetida, vil både flere ta buss – og det blir billigere å drifte bussen.

Fire studenter har intervjuet 26 i kollektivbransjen på oppdrag for Statens vegvesen. De kontaktet alt fra bussjåfører til kollektivkoordinatorer og daglige ledere i kollektivselskap.

-Studentene samlet deres erfaringer og tips endte opp med 50 eksempler som får bussen fortere fram i en rapport, forteller Malin Lerudsmoen som jobber med kollektivtrafikk i Vegdirektoratet

Eksemplene er fordelt på:
  • Kollektivfelt og kollektivgater
  • Fjerning av hindringer
  • Kryss og rundkjøring
  • Tekniske løsninger og signalprioritering
  • Planlegging og gateutforming
  • Organisering, drift og vedlikehold
Mindre tiltak har også effekt

-Som rapporten viser er det ikke bare kollektivfelt som får bussen fortere fram – det er mange andre mindre tiltak som har effekt. En kan gjøre det enklere for bussen ved å fjerne parkeringsplasser eller sørge for sluk på holdeplasser, slik at bussen ikke må kjøre saktere på grunn av vannsprut, sier Lerudsmoen.

Malin Bismo Lerudsmoen i Statens vegvesen med fagbok om kollektivtransport. Laget i samarbeid med Urbanet analyse og svenske K1.

Få flere tips om utfordringer, muligheter og løsninger for kollektivtransporten i denne fagboka.

Vegmyndighetene sitter med nøkkelen

Forsker Bård Norheim i Urbanet analyse mener vegmyndighetene sitter med nøkkelen til å lykkes med mer effektiv busstransport.

-En må satse på stamlinjer der det er potensial for at mange kan reise med buss. Og disse bussene må ha kollektivfelt, grønt lys, litt lengre mellom holdeplasser, få påkjøringsramper og komme når den skal. Det må også være enkelt å bytte til annen buss, tog eller sykkel. Å reise med buss må bli så effektivt at det kan konkurrere med bil. Våre analyser viser at dette kan gi 10-15 prosent flere reisende uten økte tilskudd, hvis kollektivtransporten gis full prioritet. Det er ikke mulig å få til dette på alle linjer, men en må prioritere noen viktige, slik de har lykkes med Malmøekspressen, mener Norheim.

NMBU-studentene Tord Eirik Enger, Maria Helene Sæther, og Vilde Loftshus Rooth samlet tiltak fra hele landet som får bussen fortere fram. Foto: Henriette Erken Busterud
«Jeg kan erstatte 1 km bilkø», sår det bakpå den grønne bussen. Foto: Knut Opeide

Kommentarer (2)

  1. Oddbjørn Amundsen sier:

    Hei. Jeg var nettopp i USA og der hadde de ikke busslommer. Der stoppet bussen og slapp av og tok på passasjerer når de allikevel måtte stoppe, dvs ved hvert lyskryss. Veldig effektivt og ikke mye unødvendig stopp av trafikken. I og med at det skjedde så ofte var det ikke mange som gikk av/på og stoppene ble dermed korte. Dette burde gjøres mulig ved alle lyskryss i Norge også. Kan tenke meg at det er mulig å ha sensorer i bussene som gjør at de kan få rødt lys når de nærmer seg et lyskryss og det er personer som har gitt tegn til at de skal av eller at bussjåføren ser at der er personer som skal på. Forøvrig er det essensielt at frekvensen økes betydelig for bussrutene og at de går overalt der folk ferdes. Prisene må tilpasses sånn at det er lønnsomt å bruke i forhold direkte kostnader med bil. Det er knapt noe alternativ for folk flest å ikke ha bil så billettprisen vil alltid sammenlignes med drivstofforbruk+bompenger og evt parkeringskostnader. Anbudsprosessene må også gjøres sånn at det ikke må kjøpes nye busser når det kommer nye drivere inn. Da blir det uforholdsmessig høye investeringskostnader som skal dekkes inn samt at nye busser blir verdiløse alt for tidlig.

  2. Malin Bismo Lerudsmoen sier:

    Takk for innspill! Her er noen kommentarer:

    Hvis det hadde vært mulig å gå på og av bussen ved hvert lyskryss ville det nok (ihvertfall i de største byene) tatt veldig lang tid (selv om det gir færre på- og avstigninger på hvert stopp). Det er også trafikksikkerhetsutfordringer knyttet til dette. For at alle skal kunne bruke kollektivtilbudet skal busstoppene være universelt utformet (f eks utformet slik at bussen komme helt inntil fortauet sånn at man kan komme på og av med rullestol, barnevogn etc.), og det ville nok vært vanskelig (og kostbart) å gjøre ved hvert kryss. I de største byene i Norge har bussen på viktige ruter signalprioritering gjennom kryss. Vi anbefaler derfor busstopp etter lyskryss, blant annet for å kunne få mest nytte av dette. For at bussen skal gå raskt og ofte (frekvens) kan den ikke gå overalt der folk ferdes. Det er nok også sånn at mange er glade for at det ikke går en buss i alle gater.

    Når det gjelder billettpriser opp mot bilkostnader, er nok bilkostnader langt høyere per år enn kollektivbillettene i snitt, men betalingen per reise er mindre synlig.

    Det er gjort mye forbedringer de seneste årene når det gjelder anbudsprosesser og gjenbruk av materiell, men det kan godt hende det er mer å hente her. Dette kjenner jeg ikke godt nok til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*