BI-professor Ragnhild Kvålshuagen har undersøkt samarbeidet mellom Statens vegvesen og Skanska i Valdres. (Foto: BI)

– Vegvesenet og Skanska har ikke bare latt det bli med praten om å samarbeide

Publisert:
3. januar 2018
Av
Per Kollstad

BI-professor skryter av hvordan Statens vegvesen og Skanska har klart å samarbeide.

BI-professor Ragnhild Kvålshuagen har undersøkt hvordan samarbeidet har gått mellom Statens vegvesen og Skanska i Valdres i forbindelse med prosjektet E16 Bagn-Bjørgo i Valdres.

– Vegvesenet og Skanska har lykkes med å løse praktiske utfordringer i planleggingen av vegprosjektet sammen. De har ikke bare latt det bli med praten om å samarbeide, sier BI-professor Ragnhild Kvålshaugen.

Vegvesenet møter entreprenører i retten

Statens vegvesen håndterer hvert år om lag 700 kontrakter til en verdi av 40 milliarder kroner. Hvert år møter Vegvesenet entreprenører i retten i 10-15 vegprosjekter.

Vegvesenet og Skanska har lykkes med å løse praktiske utfordringer i planleggingen sammen

Vegvesenet innførte i 2010 obligatoriske samhandlingsprosesser i vegprosjekter for å få til et bedre samarbeid mellom Vegvesenet som byggherre, rådgivere og entreprenørene. Vegvesenet prioriterer også nye kontraktsformer som gir bedre grunnlag for godt samarbeid, og som kan bidra til mindre tvistesaker.

– Det har blitt vanligere å se på flere kriterier enn pris. Det er svært positivt. Samtidig har vi også i nye større kontrakter planlagt å gi mulighet for tettere dialog med entreprenørene før de leverer et tilbud på et vegprosjekt, sier prosjektleder Anne Brit Moen i Statens vegvesen, Prosjekt Vestoppland på Gjøvik.

I denne videoen kan du se hvordan det ferdige prosjektet blir seende ut.

Studert samhandlingskvalitet, tillit og kontroll

Siden mars 2017 har Ragnhild Kvålshaugen og Anna Swärd ved BI- Senter for byggenæringen, undersøkt samarbeidsklimaet ved utbyggingsprosjektet i Valdres. To masterstudenter er også med på pilotprosjektet i anleggsbransjen. Arbeidet er finansiert av BAE-programmet til Prosjekt Norge.

Prosjektet har jobbet eksemplarisk i samhandlingsfasen før byggestart

BI tok kontakt med Vegvesenet for et år tilbake for å prøve ut et nytt system for måling av samhandlingskvalitet, kalt Relasjonell koordinering. E16-prosjektet ble valgt fordi prosjektet var i tidlig fase og samarbeidet godt. Samtidig er det et relativt komplekst prosjekt med tunnel, bruer og veg i dag, hvor trafikken skal flyte som før.

Slike faglige diskusjoner bør innføres i alle samhandlingsfaser

BI-miljøet har gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer med 40 ansatte hos byggherre, entreprenører og underentreprenører. Det har studert samhandlingskvalitet, tillit og kontroll. Kvålshaugen mener prosjektet har jobbet eksemplarisk i samhandlingsfasen før byggestart. Hun legger vekt på at Skanska var godt forberedt og stilte med de folkene som faktisk skulle gjøre jobben sammen med ledelsen.

Framdriften i bruarbeidet stod i fare

–  Det var viktig at fagfolkene konkret diskuterte hvordan de skulle bygge tunnelen, bruene og veien. Slike faglige diskusjoner bør innføres i alle samhandlingsfaser, sier Kvålshaugen. Samarbeidsklimaet i prosjektet har blant annet ført til at åpningen av den 11,1 kilometer lange vegstrekningen er framskyndet 10 måneder fra sommeren 2020 til høsten 2019.

Dette hadde ikke vært mulig uten to svært løsningsorienterte parter. Skanska kunne godt ha satt foten ned og utsatt brubyggingen

Det er særlig arbeidet med den 142 meter lange Bagn bru som er undersøkt. Framdriften i bruarbeidet stod i fare for å kjøre i grøfta grunnet svært mangelfulle planer. Sammen tok Skanska og Vegvesenet grep. Brumiljøet i Statens vegvesen, Region Vest ble koblet på. Satt på spissen er det blitt produsert detaljplaner dag for dag samtidig som brua har blitt støpt fase for fase.

– Dette hadde ikke vært mulig uten to svært løsningsorienterte parter. Skanska kunne godt ha satt foten ned og utsatt brubyggingen, sier Kvålshaugen.

To-konvolutt systemet viktig for godt samarbeid

Bi-professoren mener det såkalte to-konvolutt systemet er viktig for at partene samarbeider godt. Entreprenørene ble først vurdert etter hvordan de ville bygge vegen uten at prisen var kjent.  Da den andre konvolutten med prisen på vegprosjektet ble åpnet, ble det klart at Skanska hadde den beste planen, men ikke det rimeligste tilbudet.

Det en fin blanding av erfarne folk og yngre medarbeidere i prosjektet. Det gir god dynamikk.

– Det ga et godt grunnlag for at Vegvesenet og Skanska sammen kunne lage gode detaljplaner for byggearbeidet, sier Kvålshaugen.

Hun er også imponert over hvordan partene evner å løse utfordringer sammen underveis.

– Det en fin blanding av erfarne folk og yngre medarbeidere i prosjektet. Det gir god dynamikk. Det skader heller ikke at enkelte av personene fra Statens vegvesen og underentreprenøren Brødrene Dokken har arbeidet sammen før på E16 Fønhus – Bagn, sier Kvålshaugen.

Kvålshaugen mener ledelsen i prosjektet både hos Skanska og Statens vegvesen går foran med et godt eksempel og samarbeider godt. Forskningsarbeidet skal presenteres på et eget sluttseminar på BI i mars 2018. Planen er også produsere vitenskapelige artikler og kronikker. En masteroppgave er allerede skrevet om prosjektet.

Handler som regel om økonomi

Avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Statens vegvesen, Vegdirektoratet, sier de fleste konflikter i vegprosjekter handler til syvende og sist om økonomi. Hun mener det er svært viktig med god samhandling mellom byggherre, konsulenter og entreprenør i vegprosjekter.

– Det har partene fått til i Valdres, sier avdelingsdirektøren for prosjekt og kontrakt i Vegdirektoratet.

Hun mener det er viktig med gode mellommenneskelige relasjoner. Samtidig arbeider Vegvesenet for å finne ut av hvilke kontraktsformer som kan gi best resultater.

Stadige uenigheter kan ramme samarbeidsklimaet og dermed det produktet vi skaper

Konflikter mellom byggherre og entreprenører er ofte økonomisk motivert. Spørsmål om hva som er riktig pris for et tilleggsarbeid, hva skal konsekvensene av feil og uklarheter være, og hvem som har ansvar for forsinkelser, er spørsmål som går igjen. I tradisjonelle kontrakter er det et sluttoppgjør hvor uenighet er samlet opp.

–  Det er ikke overveldende summer, men stadige uenigheter kan ramme samarbeidsklimaet og dermed det produktet vi skaper. Det er derfor viktig å holde temperaturen på et jevnt nivå og ha gode samarbeidsformer selv om vi alltid vil ha uenigheter som må løses underveis, sier Sandvin.

Nyhetsbrev

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*