Forsker Laust Tophøj har utviklet en modell for å bygge lengre hengebruer (Foto: Privat)

Teknologisk gjennombrudd: greide å knekke koden for lange hengebruer

Publisert:
9. februar 2018
Av
Linn Silseth

Ny teknologi gjør det nå mulig å bygge hengebruer som er lengre enn to kilometer.

Banebrytende forskning åpner for å kunne krysse de lengste fjordene langs E39. Nylig kom et viktig teknologisk gjennombrudd.

Det siste året har forsker Laust Tophøj i firmaet Svend Ole Hansen ApS jobbet med å utvikle en matematisk modell for hvordan lufta strømmer rundt brubjelken. Denne kunnskapen er nødvendig for å bygge hengebruer som er lengre enn to kilometer.

Høsten 2016 skrev Statens vegvesen kontrakt med firmaet Svend Ole Hansen ApS i København, og etter ett års intens jobbing har de knekt koden.

– Dette er det største teknologiske gjennombruddet vi har hatt så langt. Det er på høyde med oppfinnelsen av Newtons lover, forteller prosjektleder Jørn Arve Hasselø entusiastisk.

For å krysse de lengste fjordene langs E39 må det utvikles ny teknologi. Jørn Arve Hasselø i Statens vegvesen har ledet dette arbeidet siden 2016. Med dagens teknologi er det ikke mulig å bygge lengre hengebruer enn to kilometer.

I ett år har forsker Laust Tophøj prøvd å utvikle en matematisk modell for hvordan man kan bygge hengebruene lengre. Laust Tophøj var nær ved å gi opp, for modellen stemte ikke. Men så ble han oppmerksom på at han hadde gjort en grunnleggende feil i modellen han hadde laget. Han gikk derfor gjennom hele modellen på nytt. Plutselig falt alle brikkene på plass, modellen stemte.

– Vår modell bygger på teorien for vindstrømning rundt en flyvinge. Jeg nøler ikke med å karakterisere dette som grensesprengende og svært viktig for vårt videre arbeid i prosjektet, forteller Jørn Arve Hasselø.

Statens vegvesen arbeider på tre områder for å utvikle ny teknologi for hengebruer:

  •  Utvikling av teori og teoretiske beregningsmodeller for vindlast
  • Forsøk med modeller i vindtunnel
  • Målinger av vind og konstruksjonsrespons på eksisterende bruer – såkalte fullskalamålinger, for eksempel på Gjemnessundbrua.

Når resultatene fra arbeidet på alle tre områdene settes sammen, gir det et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvordan hengebruer over to kilometer bør utformes.

Kommentarer (2)

  1. Jo Øiongen sier:

    Men hva ER koden? Altså svaret. Videre, hvor lange bruer skal det nå være mulig å bygge? Er det også sånn at jo lenger en bro er jo bredere må den være?

  2. Linn Silseth sier:

    Hei Jo.
    Her kommer svar fra våre brueksperter i Statens vegvesen:
    Laust har utviklet en matematisk modell, og her kommer ordspillet inn – koden er knekt. De aerodynamiske kraften på en oscillerende brubjelke med to frihetsgrader er bestemt matematisk. Den nyutviklede teorien er basert på ikke-stasjonær potensialstrømning og Kutta-betingelsen. Dette er helt tilsvarende teorien kjent fra flyindustrien og utforming av flyvinger, men forskjellen er at denne brubjelken er splittet i to deler med et åpent mellomrom – to vinger etter hverandre. Svaret er altså en meget komplisert matematisk formulering, eller modell om man vil. Denne modellen gjør det mulig å optimalisere utformingen av brubjelken med hensyn til vindlast og stabilitet slik at man kanskje kan spenne opp mot 5 km. Geometrisk stivhet fra egenlast bidrar primært til sideveis stivhet av hengebrua, og derfor er ikke mottoet: jo lengre, jo bredere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*