Vegdirektør Terje Moe Gustavsen, prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham og Gunnar Bovim, rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) deltok på forskersamlingen i Trondheim. Foto: Statens vegvesen

Forskere bidrar til framtidens transportsystem

Publisert:
2. mars 2018
Av
Linda Grønstad

Ferjefri E39-prosjektet har over 50 unge forskere som jobber med hvordan vi skal oppnå en utbedret og ferjefri E39.

34 forskere var denne uken samlet i Trondheim for å «pitche» sine prosjekter til topplederne i Statens vegvesen, NTNU, Chalmers tekniske högskola og Universitetet i Stavanger.
– Vi skal tilrettelegge for framtidens transportsystem, og forskningen i Ferjefri E39-prosjektet kan brukes på hele infrastrukturen vår, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Krevende utbygginger forutsetter grundig forarbeid

Prosjektet Ferjefri E39 er inndelt i syv delprosjekter, og forskerne jobber med ulike problemstillinger knyttet til blant annet fjordkrysninger, bærekraftig infrastruktur, og samfunnsutvikling.

– Forskning er helt nødvendig for at vi skal klare å oppnå målet om utbedret og ferjefri E39, understreker prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham.

Lange bruer må tåle mye vind

– Vi skal krysse ekstremt vide og dype fjorder på Vestlandet, hvor det er mye vær og vind. Mange av forskerne jobber med alternativer for hvordan vi skal klare å bygge ekstremt lange bruer og tunneler som tåler å bli utsatt for hardt vær, tilføyer hun.

– Forskerne ser blant annet på nye typer brudekke for å dempe de naturlige svingningene og vibrasjonene som skyldes vindlaster, slik at bruene beveger seg saktere. Mindre svingninger i strukturen betyr mindre slitasje, lenger levetid og ikke minst bruer som gir en god kjøreopplevelse. Når vi bygger bruer som tåler å bli utsatt for mye vind, vil de få mindre slitasje selv ved hardt vær. På den måten blir de mer robuste, forklarer Dunham.

Vi skal tilrettelegge for framtidens transportsystem, og forskningen i Ferjefri E39-prosjektet kan brukes på hele infrastrukturen vår

Dunham forklarer at et sentralt mål for forskerne er å forhindre bevegelse, men også å utvikle nye metoder for å bygge bruer av lettere materialer.
– Lange bruer er tunge, og hvis vi skal klare å bygge verdens lengste hengebru, må vi finne alternative materialer som tåler vindlastene, utdyper hun.

Ferjefri E39 åpner for unik forskning og etablering av sterke fagmiljøer

Om lag 50 doktorgrader eller post doc-prosjekt er tilknyttet Ferjefri E39. Flere av disse forskingsprosjektene er helt eller delvis finansiert av Statens vegvesen. Med i samarbeidet er blant annet flere private firma, NTNU i Trondheim, Universitetet i Stavanger, Norges forskningsråd, svenske Trafikverket, svenske Vetenskapsrådet og Chalmers tekniske högskola i Gøteborg.

Over 50 unge forskere jobber med ulike tilnærminger til hvordan vi kan oppnå en utbedret og ferjefri E39. (Truls Melbye/Art of light)

 

Les mer om samlingen i Trondheim på prosjektets nettside.

Følg Ferjefri E39 på Facebook.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*