Verdens første motoriserte georadar utstyrt for snø testes nå på Dovrefjell. Torsdag fant de spor etter Kongevegen på Dovrefjell. Foto: Ann-Kristin Engh

Georadar avdekker arkeologiske spor under snøen og bakken

Publisert:
6. april 2018
Av
Henriette Erken Busterud

En georadar er et slags ekkolodd som gir et bilde av hva som er under bakken. Det minimerer arkeologisk utgraving og sparer tid når en planlegger og bygger en veg.

Fra dagens test på Dovrefjell: Manuel Gabler fra NIKU, Ann-Kristin Engh fra Vegvesenet, Hans Jacob Dahl fra Pilegrimssenteret og Erich Nau fra NIKU.

Georadaren er festet på et lite traktorlignende kjøretøy og testes nå på snø langs en del av Kongevegen over Dovre. Det skjer i regi av Statens vegvesen og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) i FoU-prosjektet «Arkeologi i veien?».

Minimerer inngrep og sparer tid

– Bruk av georadar gjør at vi tidlig kan avdekke hva som er i grunnen der det er planlagt en veg. Det minimerer utgravinger og vi unngår å skade kulturminner.

– Dette er en stor fordel både for oss som bygger veg og for å ivareta vår felles kulturarv.

Det sier prosjektleder Eva Smådahl i Statens vegvesen

Testes på snø

Georadaren blir i vinter tatt i bruk på snø for første gang, og nå testes den altså på større områder på Dovre.

Ved bruk av georadar unngår vi å ødelegge jordbruksarealer og får mindre konflikter med grunneiere.

– Når vi nå også kan bruke georadaren på vinterstid, kan vi undersøke dyrket mark hele året. Dette er mer effektivt. Om vinteren kan vi også skanne myrer som ikke er mulig å kjøre på om sommeren, sier Smådahl.

Se innslag på NRK om testen

Har forsket i tre år

Vegvesenet og NIKU har i tre år forsket på avanserte fjernmålingsmetoder for å registrere arkeologiske kulturminner i forkant av vegbygging.

– Vi har testet georadaren på barmark langs flere planlagte vegstrekninger i fire fylker med gode resultater de siste tre årene. Disse fylkene har ulike grunnforhold og ulikt potensiale for type kulturminner. I høst ble den for eksempel kjørt langs Hålogolandvegen i Troms. Der fant vi blant annet rester etter både skip, hus og naust fra Jernalderen, forteller Smådahl.

Spent på hva de finner

Det er en rekke funn fra jernalder og middelalder fra området som vitner om at ferdselen over Dovrefjell har lange tradisjoner. Med georadar kan de få et bilde av arkeologiske spor over større områder.

Ann Kristin Engh i Statens vegvesen jobber med å restaurere ti mil av Kongevegen på Dovrefjell og er spent på hva de kan finne.

Vi leter nå blant annet etter Kongevegen som vi vet har krysset ei myr, men som ikke lenger er synlig.

– Er vi heldige kan vi også kanskje finne spor etter en eldre fjellstue/skysstasjon ved Fokstugu og en kirke som ifølge skriftlige kilder fra 1430-tallet skal ha stått på et jorde ved Hjerkinn i middelalderen.

Kan spare samfunnet for millioner

Sparer tid på å undersøke grunnen i tidligere fase

I dag gjøres arkeologiske undersøkelser etter at reguleringsplanen er ferdig.

Dette er for sent i planprosessen til at en kan gjøre gode vurderinger.

Vi ønsker å komme inn mye tidligere med undersøkelser, og hvis dette kan bli gjort samtidig med konsekvensutredninger (KU) er det mer effektivt.

– Da kan eventuelt trasé justeres og kulturminner spares. Videre kan fylkeskommunen, som har ansvar for arkeologiske registreringer, få data tidligere. I løpet av året skal vi prøve ut dette på KU-nivå og er på jakt etter passende prosjekt, sier Smådahl, som gjerne vil ha innspill.

Sjekke arkeologi og geologi samtidig?

Vegvesenet skal etter hvert se om de kan gjøre flere undersøkelser samtidig.

I år skal prosjektet teste om de både kan gjøre arkeologiske og geologiske undersøkelser samtidig.

Hvis vi med georadaren både kan undersøke geologi og arkeologi, vil vi virkelig bli effektive

Vegvesenet er den aktøren som brukes mest på arkeologi

Når Vegvesenet planlegger en ny veg, er de pålagt å sjekke spor etter menneskelig aktivitet fra før reformasjonen i 1536 (undersøkelsesplikten i kulturminneloven). Når resultatene fra georadaren er klare, får fylkeskommunen disse for å vurdere om det må gjøres tilleggsundersøkelser. Universitetsmuseene avgjør om det blir full arkeologisk utgraving.

Teknologi kan ikke erstatte spade og graveskje

En georadar og andre avanserte metoder er hjelpemidler som målretter arkeologiske undersøkelser, de kan ikke erstatte spade og graveskje.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*