I 2017 ble det åpnet 60 kilometer riksveg. Bildet er fra åpningen av den nye Bøkfjordbrua på E105 i Sør-Varanger. (Foto: Knut Opeide).

2017: Høy utbyggingsaktivitet og et godt år for arbeidet med trafikksikkerhet

Publisert:
20. april 2018
Av
Anne Marie Storli

I 2017 ble det åpnet 60 kilometer riksveg fordelt på elleve fylker, og 50 store veiprosjekter har vært under arbeid.

Det viser tall fra Vegvesenets årsrapport for 2017. Rapporten viser også at økt satsing på vedlikehold og fornying resulterte i at forfallet ble redusert i 2016 og 2017. Det skyldes blant annet oppgraderinger av tunneler i samsvar med tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene.

– Etaten omsatte for 57,4 milliarder kroner i 2017. Bevilgningen til Vegvesenet i fjor var på 30,4 milliarder kroner. Regnskapet viser et mindreforbruk på 0,5 milliarder kroner. 86 prosent av tildelte midler ble brukt til planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vei, mens om lag 4 prosent gikk til trafikant- og kjøretøyområdet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Det er fortsatt for mange som blir drept eller hardt skadd i trafikken, men med godt samarbeid og målrettet innsats, mener jeg at nullvisjonen er innen rekkevidde.

Nye og utbedrete veier bidrar til økt trafikksikkerhet, og i 2017 er det gjennomført en rekke tiltak.

Noen nøkkeltall på hva som er utført i 2017

  • 13 riksveistrekninger ble åpnet for trafikk – totalt 60 km
  • 14,1 km firefelts vei ble åpnet
  • 6,2 km vei fikk midtrekkverk
  • 200 km riksvei fikk forsterket midtoppmerking
  • 33,2 km riksvei har fått gul midtlinje
  • 1320 km riksvei fikk ny asfalt
  • 15 tunneler utbedret
  • Totalt ble 37,1 km tilrettelagt for gående og syklende – av disse er 14,3 km i byer og tettsteder
  • 2,7 km nye kollektivfelt
  • To kollektivknutepunkt og 25 holdeplasser ble universelt utformet
  • To skredutsatte punkt utbedret

Trafikksikkerhetsarbeidet gir resultater

– 2017 var et godt år for trafikksikkerhetsarbeidet. Det er fortsatt for mange som blir drept eller hardt skadd i trafikken, men med godt samarbeid og målrettet innsats, mener jeg at nullvisjonen er innen rekkevidde, sier Gustavsen.

Foreløpige tall viser at 106 personer ble drept i 2017. Det er 28 færre enn året før – og det laveste tallet på 70 år. Flest blir fremdeles drept i møteulykker og utforkjøringsulykker. Totalt ble 770 personer drept eller hardt skadd i trafikkulykker, og det er en reduksjon på fem prosent fra 2016.
– Tallet må ytterligere ned i tiden framover, og innen 2024 er målet at tallet skal være redusert til maksimalt 500 drepte og hardt skadde, sier Gustavsen.

 

Transportpolitikk i byområdene – tre nye avtaler inngått

I 2017 er det inngått tre nye bymiljø- og byvekstavtaler, og Statens vegvesen representerer her staten og leder forhandlingene. Avtalene gjelder Oslo/Akershus, Hordaland/Bergen og Rogaland/Nord-Jæren, og dette skal bidra til å nå målet om null vekst i persontrafikken i byene.

 

Avdekker ulovlig virksomhet og transportkriminalitet

Krimenheten i Vegvesenet arbeider med å avdekke juks innenfor trafikant- og kjøretøyområdet. I 2017 har enheten prioritert ulovlige verksteder og transportkriminalitet, og en lang rekke aksjoner er gjennomført. Dette skjer i nært samarbeid med myndigheter og bransjeorganisasjoner.

 

Redusert bemanning og mindre til konsulenter

Ved årsskiftet hadde Vegvesenet 7 296 ansatte fordelt på 7 019 stillinger. Dette er 260 færre ansatte enn i 2016. Konsulentbruken er også redusert.

Effektiviseringen tas ut ved at en større del av totalrammen blant annet blir brukt til drift og vedlikehold av veinettet.

Totalt kjøpte etaten konsulenttjenester for 2 900 millioner kroner i 2017, og det er 270 millioner kroner mindre enn i 2016. Beløpet gjelder bruk av konsulenter i forbindelse med utbygging og forvaltning av etatens nær 10 700 kilometer riksveger.

– Effektivisering står på vår agenda, og en egen modell for styring av bemanning og tjenestekjøp ble innført i 2015. Nå ser vi effekten. Både intern og ekstern ressursbruk er på vi ned, til tross for at det samlede omfanget av oppgaver øker, sier Gustavsen. Han legger til at målet er å redusere interne utgifter med 10-15 prosent innen 2023, sammenlignet med forventet utvikling for disse utgiftene uten effektivisering. Effektiviseringen tas ut ved at en større del av totalrammen blant annet blir brukt til drift og vedlikehold av veinettet.

Etaten har også gjennomført en rekke tiltak for å oppnå bedre kostnadskontroll og mer effektiv gjennomføring av veiprosjekter.

Årsrapporten for 2017 kan du lese her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*