Det er tre hovedårsaker til dødsulykkene med MC. Illustrasjonsfoto: Knut Opeide

Hva skyldes de mange dødsulykkene på MC?

Publisert:
4. mai 2018
Av
Henriette Erken Busterud

Bare 5 prosent av kjøretøyene er MC, men de er involvert i 20 prosent av dødsulykkene.

Utforkjøring er årsaken til halvparten av dødsulykkene. Det viser en analyse fra Statens vegvesen.

Nedgang i antall ulykker

– Selv om det er mange dødsulykker på MC, så ble det faktisk 40 prosent færre drepte på MC i perioden 2009-14 kontra 2005-09. Det viser en analyse vi har gjort av 249 dødsulykker MC i disse årene.

Det forteller Arild Engebretsen som jobber med trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Han sier nedgangen delvis kan forklares med høyere gjennomsnittsalder på fører, økt hjelmbruk og færre som kjører i rus.

Utforkjøring viktigste årsak

– Den mest vanlige typen utforkjøring er til høyre i venstre kurve, og til venstre i høyre kurve. Nest etter dette er det utforkjøring på rett strekning, opplyser Engebretsen.

En temaanalyse av dødsulykker med MC i perioden 2010-2014 viser følgende årsaker:

  • Utforkjøringsulykker      46 %
  • Møteulykker                     24 %
  • Kryssulykker                    23 %
  • Annet                                   7 %

Over halvparten var kollisjoner med andre kjøretøy.

(Tallet for 2017 er ikke bekreftet)

En tredjedel hadde ekstrem adferd

Omtrent en tredjedel av MC-førerne i undersøkelsen viste minst en form for ekstrem adferd.

-Ekstrem adferd er for det meste kjøring godt over fartsgrensa, kjøring uten gyldig førerkort og noen få kjørte i rus. 80 prosent av disse førerne hadde ansvar for at ulykken skjedde, mens 15 prosent hadde delt ansvar, sier Engebretsen.

Nesten en tredjedel viste også klandreverdig adferd. Dette er for det meste høy fart etter forholdene. Blant de med klanderverdig adferd utløse 2/3 ulykken. Av de som hadde normal adferd var 45 prosent årsaken til at ulykken skjedde.

Mest ulykkesutsatt

Antall ulykker på MC har gått ned de siste årene, til tross for at det har blitt flere som kjørere MC. Men det er altså ingen tvil om at MC-førere er de mest ulykkesutsatte i trafikken.

Vegvesenet jobber med en rekke tiltak som skal gi færre ulykker: Eksempler er omfattende føreropplæring, holdningskampanjer, rapportering av «vegfeller» og riktig bruk av hjelm og verneutstyr.

Les også: 136 tiltak mot trafikkdøden skal bidra til 200 færre drepte og hardt skadde om fire år.

Kommentarer (9)

  1. Øystein Skotte sier:

    Det har altså blitt 40% færre dødsulykker selv om antall motorsykler har økt kraftig i samme periode. Hvis man da i tillegg unngår ekstrem atferd når man kjører så kan vi konkludere med at det de siste 15 åra har blitt svært mye tryggere å være vanlig motorsyklist.

  2. Kristoffer Olsen. sier:

    Kanskje det burde blitt påbudt med synlighetsklær? Vest eller jakke med fluoriserende farger. Da blir man bedre sett, og man slipper å ta på seg vest ved trafikkulykker etc.
    Ekstremkjøring er farlig, men om man kjører litt over «beslag» vil jeg ikke kalle det ekstremt. Sykler med 200 hk drar fort av veien om man ikke behersker kjøretøyet. Derfor bør hurtigkjøring og kontrastyring øves på før man får lappen, men også til en viss grad etterpå.
    Fjern alle fartshumper, og sett opp fotobokser, så blir det tryggere for alle.

  3. Olav Astad sier:

    Det har de siste 10-15 årene skjedd en endring i anbefalt plassering i kurver, også kalt sporvalg. Man har gått fra å anbefale yttersving for å «se inn i svingen», til å anbefale innersving og lavere fart for bedre avstand til grøft eller møtende. Dette mener jeg er veldig riktig. Med økt avstand til møtende i en høyrekurve vil en ha mer handlingsrom dersom man for eksempel må korrigere kursen i svingen. Eller dersom man i verste fall mister veggrepet, vil det være litt mer å gå på før man er over i feil kjørefelt. I en venstrekurve bør man også søke så nært gulstripa som mulig av samme grunn.
    Dessverre tror jeg nok flere både lærer bort, og praktiserer den gamle metoden. Dette er ikke bra. Se på bildet for eksempel: her er det på høy tid å skifte hjulspor.
    Det mest avgjørende er farten, og da spesielt inn i kurven. Det skal kanskje ikke så store endringen til for å oppnå mye bedre sikkerhet (bedre sikt og lettere manøvrering). Og du påfører deg ekstra risiko med en gang du går over fartsgrensa. Alt for mange «vanlige» motorsyklister tar denne ekstra risikoen.

  4. Roger Norheim sier:

    Det er mange bilister og traktorer som kutter svingene, det ikke alltid så lett for en mc da og unnamanøver i svingen. En motorsykkel retter seg opp ved hård bremsing og da kan det oppstå fare.

  5. William D Thomson sier:

    Da kan dere begynner å sett underskinner på autovern da. Akkurat som dere har sagt skal gjøres. Ny autovern satt opp på en favoritt MC vei mellom Sinnes og Tonstad med masse stolper uten underskinner.

  6. Jakob Sperre sier:

    Kunne også vært fint om dere tar vekk grus, sand osv, ut av vei banen så det ikke skjedde så mange utforkjøringer

  7. Kai Jacobsen sier:

    Må si jeg opplever flere grusfeller nå enn for 5-10 år siden. Det ligger ofte grus ute i kantene/sidene av nylagt asfalt. I spesielt høyrekurver er det mange bilister som kapper svingene og drar med seg grus ut i veibanen! Dette er råskummelt for oss på 2 hjul.

  8. Jan Line sier:

    Når var det holdningskampanje sist i Rogaland?

  9. Morten Becker-Eriksen sier:

    Veivesenet setter opp hundrevis av km med nytt autovern eller «oppgradert» autovern og det er flere ting som er påfallende med dette:
    – Omtrent alt autovern settes opp med stålprofiler som stolper. Mange er kritiske til denne praksisen, ikke minst paramedics som må samle inn kroppsdelene etter en dødsulykke
    – Mens autovern som oftest hadde avstandsstykker mellom stolpe og skinne settes stolpene helt inntil skinnen. Det gjør at der skinnen kanskje kunne tatt imot noe før, vil stolpene mye lettere fange opp lemmer og ekstremiteter som hode før skinnen rukket å ta unna helt eller deler av sammenstøtet.
    – Autovern avsluttes ikke lenger med at skinne går ned i jorden men avsluttes med stoppere som er laget for myk stopp av to tonn med bil.
    – Autovern startes/avsluttes ed de samme stopperene midt i sving som gedigne blikkfang eller noen man skremmes langt ut i veibanen av.
    – Man bryr seg ikke med å sjekke kabelgrøfter man setter bare autovernet inn i veibanen.
    – Man bruker ikke underskinner.

    Veivesenet har bedrevet en massiv veifelle gjennom hundrevis av km nettopp på yndede mc veier, også lurer man på hvorfor utforkjøringer dominerer i dødsulykker. Det er nesten så man tror hva man leser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*