- Rapporten konkluderer med at det er krevende, men mulig, å gjennomføre overføringen av fylkesvegoppgaver innen fristen som er satt, men anbefaler likevel at overføringen av driftsoppgaver utredes videre, fordi det er for mye usikkerhet knyttet til dette spørsmålet. (Foto: Knut Opeide)

Rapport om overføring av fylkesvegoppgaver: Ikke forsvarlig å beslutte overføring av driftsoppgaver ennå

Publisert:
15. mai 2018
Av
Mark Berger

Når det gjelder drift er det så stor usikkerhet om mulig kontraktsopplegg og økonomiske konsekvenser, at det ikke er forsvarlig å beslutte overføring fra Statens vegvesen til fylkeskommunene før det er gjennomført nærmere vurderinger.

Dette er en av konklusjonene i rapporten som Statens vegvesen onsdag overleverte Samferdselsdepartementet.

Overføring av oppgaver fra 125 år gammel ordning

I 125 år har Statens vegvesen gjennom sams vegadministrasjon utført oppgaver på fylkesvegene for fylkeskommunene. Hvordan kan disse oppgavene overføres fra Vegvesenets organisasjon til fylkeskommunene når regionreformen trer i kraft fra 1. januar 2020? Og hvilke positive og negative konsekvenser kan det ha?

Krevende, men mulig, å gjennomføre overføringen av fylkesvegoppgaver innen fristen

Disse spørsmålene har Vegdirektoratet fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å svare på. Og i rapporten som nå er overlevert er Vegvesenets vurderinger, anbefalinger og forslag til løsninger er sammenfattet.

– Rapporten konkluderer med at det er krevende, men mulig, å gjennomføre overføringen av fylkesvegoppgaver innen fristen som er satt, men anbefaler likevel at overføringen av driftsoppgaver utredes videre, fordi det er for mye usikkerhet knyttet til dette spørsmålet, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak som har ledet utredningsarbeidet.

4000-4500 i Vegvesenet jobber med fylkesvegoppgaver

Denne anbefalingen er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om overføring av oppgaver fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. De aktuelle oppgavene utføres i dag gjennom den 125 år gamle ordningen med sams vegadministrasjon.
Rundt 4000-4500 personer i Statens vegvesen jobber i dag med fylkesvegoppgaver. Noen jobber mye med fylkesvegoppgaver, andre har det som en mindre del av jobben sin. Totalt er det anslått at Vegvesenet bruker 1650 stillinger på oppgaver knyttet til fylkesveger.

Også synliggjøre positive og negative konsekvenser

Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet om også å utrede og synliggjøre mulige positive og negative konsekvenser knyttet til en slik overføring av oppgaver.

Reformen kan utløse store omstillingskostnader og risiko for langsiktige negative virkninger

– Når vi har sett på konsekvensene, er en av vurderingene at den nye ordningen kan være positiv blant annet fordi fylkeskommunene vil kunne få mulighet til å styrke sin rolle som samfunnsutvikler, sier Naimak.

Utredningen viser samtidig at reformen kan utløse store omstillingskostnader og risiko for langsiktige negative virkninger med økte kostnader og redusert effektivitet og kvalitet i oppgaveløsningen.

– En av vurderingene er at den nye ordningen kan være positiv blant annet fordi fylkeskommunene vil kunne få mulighet til å styrke sin rolle som samfunnsutvikler, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak, som har ledet utredningsarbeidet. (Foto: Knut Opeide)

To ulike anbefalinger

Kort fortalt kommer altså Statens vegvesen med to ulike anbefalinger:

  • Legger man til grunn Stortingets anmodningsvedtak er konklusjonen at overføring av fylkesvegoppgaver fra Statens vegvesen til fylkeskommunene er krevende, men mulig, å gjennomføre.
  • Legger man til grunn utredningen som synliggjør konsekvensene av oppgavegjennomføringen, er anbefalingen at man viderefører dagens ordning, men i en ny og forbedret utgave.

Utdypning av anbefalingene

Under utdypes rapportens anbefalinger.

Gitt at fylkesvegadministrasjonen skal overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i

tråd med Stortingets anmodningsvedtak, vurderer Statens vegvesens slik:

  • Overføring av fylkesvegvegadministrasjonen fra 1. januar 2020 er krevende, men det er mulig for oppgavene knyttet til: utredning, planlegging, bygging, forvaltning og vedlikehold.
  • Når det gjelder drift er det imidlertid så stor usikkerhet om mulig kontraktsopplegg og økonomiske konsekvenser, at det ikke er forsvarlig å beslutte overføring før det er gjennomført nærmere vurderinger. En slik vurdering bør være gjennomført høsten 2019. For felles driftskontrakter som løper over 1 januar 2020, er det uansett økonomiske hensyn som gjør det nødvendig med en overgangsordning.
  • Det er sammenheng i oppgaveutførelsen mellom hovedprosessene: utrede, planlegge, bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde. Det er derfor krevende med løsninger som skiller disse prosessene fra hverandre. Vi har likevel kommet til at det er mulig å håndtere driftskontraktene for seg selv, dersom dette også omfatter driftsrettet forvaltning.
  • Det bør ikke etableres nye felles ressursenheter som Statens vegvesen og fylkeskommunene er forpliktet til å bruke. Hver enkelt av de elleve vegadministrasjonene må selv kunne velge hvordan oppgavene skal løses med egne ansatte, kjøp av tjenester eller samarbeid med andre.
  • På noen områder knyttet til sikkerhet og beredskap bør Statens vegvesen beholde et nasjonalt ansvar på vegne av både stat, fylker og kommuner. Dette gjelder beredskap knyttet til bru og hendelser som skred, flom og vegbrudd.
  • For investeringskontraktene og andre flerårige kontrakter foreslås et generelt utgangspunkt med at fylkeskommunene overtar kontraktsoppfølgingen fra 1. januar 2020.
  • Det foreslås en overføringslov med plikt for fylkeskommunene til å ansette et tilsvarende antall ansatte som det antallet årsverk som medgår til fylkesvegoppgaver i Statens vegvesen. Dette er beregnet til 1650 årsverk.

 

Med utgangspunkt i en utredning i tråd med Utredningsinstruksen, og uavhengig av Stortingets anmodningsvedtak, vurderer Statens vegvesen slik:

  • Overføring av fylkesvegadministrasjonen vil kunne ha positive virkninger, blant annet gjennom mulighet for styrking av fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle, klarere rapporteringslinjer og bedre samhandling mellom fag og politikk på regionalt folkevalgt nivå.
  • På den annen side viser rapporten til at opphør av sams vegadministrasjon vil medføre store omstillingskostnader og risiko for langsiktige negative virkninger med økte kostnader og redusert effektivitet og kvalitet i oppgaveløsningen.
  • Med det ansvaret og den myndigheten fylkeskommunene allerede har for fylkesvegnettet, er det vanskelig å se at de mulige positive virkningene ved overføring av vegadministrasjon kan veie opp for risiko for varige økte kostnader og redusert effektivitet og kvalitet i oppgaveløsningen.
  • Legges utredningen til grunn, mener Vegdirektoratet at dagens ordning med felles vegadministrasjon bør videreføres, men at det bør igangsettes et arbeid for å forbedre fylkeskommunens styring og mulighet for lokale tilpasninger.

Kommentarer (2)

  1. Rolf sier:

    Hvorfor forandre noe som fungerer godt , Tviler på at fylket sitter med samme kompetanse som Statens vegvesen

  2. BB sier:

    Du vet Rolf, oppgaver og personell kan overflyttes.
    Samma d hvem som betaler lønna…..

    Om du har vært i «maurtua» i Vegdirektoratet, så hadde du sett hvor mye ressurser og personell som løper rundt seg selv i det bygget…..(med fare for å tråkke noen på foten)

    Vegvesenet har også begynt å sentralisere mer og mer, med f.eks stillingsannonser at en kan velge kontorsted. Dette resultere automatisk til at ny ansatte velger større byer/ tettsteder en mindre…og mindre kontorer legges ned.

    Nei, la ting endre seg med tiden og se om det finns muligheter for å styre selv, med muligens ansatte som for ny logo på lønnsslippen sin 🙂

    Hilsen håpefull mann

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*