Vegvesenet har startet et forskningsprosjekt om miljøvennlig sprengning, der reduksjon av plast inngår. Illustrasjonsfoto fra Buøy utenfor Stavanger. (Foto: Øyvind Ellingsen).

Vegvesenet til kamp mot plasten

Publisert:
3. mai 2018
Av
Kjell Solem

Vi har løst miljøutfordringer før. Statens vegvesen vil unngå at plast fra sprengning havner i havet.

– Alle tennsystemer som er kommersielt tilgjengelige for sprengning av tunneler og vegskjæringer inneholder plast. Skal vi unngå dette må nye løsninger utvikles, sier sjefingeniør Arild Neby i Statens vegvesen.

Starter forskningsprosjekt

Som stor statlig byggherre vil vi søke løsninger i innovasjons- og forskningsmiljøer og i samarbeid med bransjen. Vegvesenet har startet et forskningsprosjekt om miljøvennlig sprengning, der reduksjon av plast inngår.

I 2017 ble det sprengt ut 93 mill. faste kubikkmeter berg. Ut fra dette har man beregnet at det blir liggende igjen 43 tonn plastavfall blant sprengstein.

Det kan være at plast kan erstattes av et annet materiale, av trådløse tennsystemer, eller at man finner metoder for å rense sprengstein for plastrester før steinen deponeres, sier Neby.

Store mengder plast

Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk utgir en årlig tunnelstatistikk som viser volum berg tatt ut under jord i Norge for ulike typer formål. I 2017 ble det sprengt ut 6 mill. faste kubikkmeter berg under jord og 87 mill. faste kubikkmeter over jord. Ut fra dette har man beregnet at det blir liggende igjen 43 tonn plastavfall blant sprengstein. Hvor mye av dette som har havnet i havet er vanskelig å fastslå.

– Alle tennsystemer som er kommersielt tilgjengelige for sprengning av tunneler og vegskjæringer inneholder plast, sier sjefingeniør Arild Neby i Statens vegvesen (Foto: Statens vegvesen).

Globalt problem

Utfordringen er ikke liten. Hvis man klarer å finne løsninger som gjør sprengsteinen plastfri, så bør det ha interesse langt utover landets grenser. Plastforsøpling fra sprengning er et globalt problem.

Vi har løst miljøproblemer før!

Tidligere har det vært mye omtale av plast fra sprøytebetong.

Les tidligere sak om plastfiber i sprøytebetong her

Etter sprengning sprøytes betong på bergoverflaten. For å gjøre betongen sterkere og korrosjonsbestandig, ble det tidligere brukt store mengder plastfiber av fem cm lengde.  I en kubikkmeter betong kunne det være opp mot 250.000. Om lag 5 prosent av betongen prellet vanligvis av berget og havnet i sprengsteinen. Dette ble liggende igjen i naturen.

– Her kom vi etter hvert fram til løsninger, der vi bruker stålfiber i stedet for plast i sprøytebetongen. I alle Vegvesenets kontrakter etter 2015 er dette et krav, sier Neby.

Kommentarer (2)

  1. Kjetil sier:

    Eg er sprengningsbas sjøl. Dersom DSB hadde lagd krav om at einaste tillatte tennmiddel hadde vert elektroniske tenkere så hadde mye av problemet forsvunnet. Det som ligger i fjæresteinane er stort sett nonel slanger. I tillegg så hadde gevinsten vore ein mykje tryggare kvardag for dei som jobber med dette. Men så lenge det finnes billigare alternativ, vil det bli valgt i konkurranse øyemed. Eg veit at all plast ikke forsvunnet, men den hadde i allefall vore enklare å håndtere. Og den hadde blitt betydelig redusert.
    Og dersom ein i tillegg kan kvitte seg med 95% av alle forsagere og utilsikta opptenninger av tenkere ved å gå over til elektroniske. Er det liten tvil om at gevinsten er enorm. I tillegg blir dokumentasjonen på det som blir avfyrt mye mer nøyaktig. Men det står og faller på om lovverket er villige til å ta steget…

  2. Viggo Askjem sier:

    Det er mange plast brøytepinner som har gått i snøfresen og slynget ut i skogen. Håper at det også blir ryddet opp i.
    I fremtiden er det vel bedre å gå tilbake til den gamle metoden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*