Utløst airbag etter kraftig kollisjon. (Foto:Knut Opeide)

Over 15 000 hardt trafikkskadde siden år 2000

Publisert:
28. juni 2018
Av
Henriette Erken Busterud

Stadig flere hardt skadde overlever, men det er fortsatt alt for mange hardt skadde i trafikken. Mange havner på Sunnaas sykehus og må lære alt på nytt – alt fra å smøre brødskiva til å ta på sokker.

Sikre biler, bedre føreropplæring, trafikksikkerhet og traumemedisin gjør at det i dag er hardt skadde som kanskje ville havnet på dødsstatistikken for noen år siden.

Antall hardt skadde er halvert siden år 2000. Det er bra men langt fra godt nok. Statens vegvesens mål er å redusere til maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024. I fjor var det 665 hardt skadde.

De fleste har uante krefter og store ressurser når det oppstår en krise.

Bak denne dystre statistikken er det mange skjebner og store skader på sinn og skinn som varer livet ut.

De hardt skadde er ofte rammet av hjerneskade, ryggmargskade eller multitraume med flere skader. Sunnaas sykehus er landets beste på rehabilitering. Dit kommer mange av de hardt skadde når de har blitt stabile nok til å starte opptrening. I snitt blir de der i tre måneder, men mange følges opp over lang tid, noen livet ut.

En stor omstilling

– Det er en stor omstillingsprosess for pasientene våre. De har samme kropp, selv om den er skadd, og går gjennom en stor fysisk og psykisk omstilling. Skaden virker ikke bare inn på det fysiske. Det dreier seg om identitet, jobb, roller, familesituasjon, interesser og fremtidsplaner. Og det er ikke bare pasientene som skades, dette virker inn på familie og pårørende. Vi jobber derfor også mye for at det sosiale skal fungere, sier psykologspesialist Helene Høye.

Har et rehabiliteringsteam rundt seg

Den fysiske treningen krever stor motivasjon og deltagelse fra pasienten. De er avhengig av god støtte og et godt nettverk.

– Pasienten kommer med hele seg og deltar aktivt i behandling. Vi etablerer derfor et tverrfaglig team rundt dem. Det kan bestå av lege, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, hjelpepleier, teamkoordinator, logoped/pedagog og ernæringsfysiolog, alt etter pasientens behov. Dette krever et godt samarbeid med alle, inkludert fastlege, kommunen og nettverk, sier Helene Høye.

Skaden virker ikke bare inn på det fysiske. Det dreier seg om identitet, jobb, roller, familesituasjon, interesser og fremtidsplaner.

Noen har en skade som gjør at de kan klare å trene seg opp så de ser velfungerende ut. Men mange kan likevel ha usynlige plager som må mestres. De kan ha smerter, bli trette og uoppmerksomme eller ha problemer med blære og tarm. Dette er utfordrende å leve med, og krever mye både av pasienten og de rundt.

Helene Høye er psykologspesialist ved Sunnaas sykehus HF. Foto: Anne Daae Sæle, Sunnaas sykehus.

Tidligere skadde som nå er brukerveiledere inspirerer

Pasientene på Sunnaas sykehus møter andre i samme situasjon og får et fellesskap som bidrar til håp og motivasjon. Noen tidligere hardt skadde som fungerer godt tross skaden de har lært seg å leve med, jobber der som brukerkonsulenter. Det er en god inspirasjon og gir stor grad av troverdighet.

Henter uante krefter

Veldig mange klarer å tilpasse seg situasjonen ganske raskt. De finner mening, får bra livskvalitet og gode liv til tross for store fysiske skader. Andre vil trenge lengre tid og mer støtte fra hjelpeapparatet.

Se episoden fra NRK-serien «Helene sjekker inn», hvor hun besøker Sunnaas sykehus.

– De fleste har uante krefter og store ressurser når det oppstår en krise. Etter hvert får de evnen til å kjenne på mestringssfølelse, en robusthet som må vedlikeholdes. Det er veldig viktig med sosial støtte og god smertebehandling, sier Høye.

Arne Marc Helgestad og Arnfinn Slette. Foto: Henriette Erken Busterud

Påkjørt av bil fra høyre

Arne Marc Hegelstad kom til Sunnaas sykehus i starten på mai etter fire uker på Ullevål. Han var ute på MC og ble påkjørt av en bil fra høyre som kom ut fra et industriområde.

Jeg skal på MC igjen senere! Ingen skal få ta fra meg livet mitt!

– Jeg svingte så langt jeg kunne til venstre, og var ett sekund fra å havne i den andre statistikken. Og hadde jeg kjørt bil i stedet for MC hadde jeg ikke kunnet svinge unna på samme måte.

På spørsmål om han har noen tanker om trafikksikkerhets-tiltak sier han:

– Kanskje jeg skal sette opp den totalvrakede MC`n der jeg ble skadd og sette opp et skilt med «Rest in peace» og sitte i rullestol ved siden av. En må ikke pakke inn ting. En må vise konsekvensene mer tydelig. Sånn som de gjør på sigarettpakker.

– Men jeg skal på MC igjen senere! Ingen skal få ta fra meg livet mitt!

– Jobben ryker

Hegelstad håper å bli skrevet ut i august, og det blir nok en overgang.

– Jeg kan jo ikke jobbe som vekter og vaktsjef lenger, jeg har jo ingen sjanse til å springe flere etasjer opp og ned, så jeg må finne en annen jobb.

På Sunnaas har de også et snekkerverksted, og der stortrives han:
-Det bor en liten Emil i meg, og jeg stikker til snekkerboden så fort jeg kan. Kunne gjerne tenkt meg å jobbe der!

Havnet utenfor vegen

Da Arnfinn Harald Slette var ute og kjørte i Fosen i desember i fjor, var det det en blanding av snø og isføre.

– Jeg var alene i bilen, havnet utenfor vegen og kjørte rett inn i berget. Så husker jeg ikke mer før jeg våknet opp på sjukehuset. Nå går det bedre, og jeg nærmere meg slutten av oppholdet. Timeplanen var fullere tidligere, nå får jeg bare fysioterapi og ergoterapi.

Han har lagt merke til Vegvesenets oppmerksomhetskampanje på Facebook.
– Det er en målrettet kampanje med gode eksempler på når det kan gå galt, og det er mange som ser på mobilen og sender snap også videre mens de kjører. Men en kan kanskje vise ting enda mer brutalt. Dere bør vise hva utfallet blir, så det setter en støkk i folk:

Humor – en god medisin

Det er mye humør i karene.

– Det vi vitser om her passer nok ikke i ei avis. Men det er viktig med humor og engasjement. Vi er riktignok på sjukehus, men det er mye liv i oss sjøl om vi er skadd. Vi har et sterkt og sosialt samhold, det er også viktig, sier Hegelstad.

– Og så gror visst sår bedre når du trives, skyter Slette inn.
Og på Sunnaas er det mange sår som skal gro.

Antall hardt skadde er nesten halvert siden år 2000. I fjor var det 665 hardt skadde, mens målet i 2030 er at antall drepte og skadde skal være redusert til maksimalt 350. Kurven for antall hardt skadde flater nå ut i stedet for å gå ned.

Må tenke nytt

– Vi må fortsette det gode arbeidet vårt og gjennomføre alle tiltakene på planen de neste årene. I tillegg må vi tenke nytt: Ettersom ulykkesnivået går ned, er det ikke like enkelt å si eksakt hva vi skal gjøre lenger.

Det sier Guro Ranes som leder trafikksikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen.

Flere ulykker på veger med lav fart

En stadig større andel av drepte og hardt skadde er MC-førere, mopedister, syklister og fotgjengere. Før var det mest bilførere og passasjerer, nå utgjør de «bare» halvparten av drepte og hardt skadde.

– Nesten 40 prosent av ulykkene med drepte og hardt skadde i fjor skjedde på veger med fartsgrense under 50 km/t. Der er det også er mange som sykler og går. Vi ser nå tendenser til flere alvorlig skadde blant syklister. Vi vil at flere skal sykle, men vi jobber for at det ikke betyr at flere blir drepte eller hardt skadd, sier Ranes.

Må gå dypere inn

– Vi må gå dypere inn på områder der det er mer å hente. For eksempel har vi lykkes godt med 18-19 åringer, men ikke like godt med aldersgruppen 16-17 år. Det er også andelsvis flere i aldergruppen 45+ i ulykkesstatistikken. De har tidligere hatt lav risiko og har derfor fått lite oppmerksomhet. Nå må vi finne ut hvorfor de ikke har den samme gode utviklingen som unge voksne. De som kjører MC og myke trafikanter er også prioritert i arbeidet.

Nøkkel til færre ulykker hos trafikanten

Over halvparten av de alvorligste ulykkene skyldes førerfeil som gjøres med eller uten viten og vilje. Nyere biler har langt mye innbygd passiv sikkerhet, og etter hvert vil flere biler få førerstøttesystemer, dvs aktive sikkerhet. De vil hjelpe oss å ta de riktige valgene og virke positivt inn på statistikken. Men inntil videre har vi en utfordring med blanding av gamle og nye kjøretøy, og det er vanskelig å se for seg selvkjørende sykler. Teknologien er deler av løsningen, men vi vil fortsatt være avhengig av dyktig og fornuftige trafikanter sier Ranes.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*