Bildet viser et konsept for hengebru på flytende fundament som er aktuelt for flere fjordkryssinger på Ferjefri E39. (Illustrasjon: Baezeni /Statens vegvesen).

Vi kan bygge lange og lette hengebruer

Publisert:
7. juni 2018
Av
Linda Grønstad

Det er nødvendig med ny teknologi for å kunne krysse de lange og brede fjordene på Vestlandet ved hjelp av hengebruer. Michael Styrk Andersen har forsket på hvordan vi kan bygge og drifte hengebruer som er over to kilometer lange.

I sitt doktorgradsarbeid har han bidratt med viktig kunnskap om hvilke brudekker som både er lette (det vil si at de veier lite), samtidig som de er aerodynamisk stabile ved lange spenn.

Jeg har utført vindtunnelmålinger og testet mange forskjellige bruseksjoner for å se hvordan de reagerer på å bli utsatt for vind opptil middelvindhastigheter på opp til 88 m/s (kraftig storm).

– Jeg har funnet ut at det er mulig å bygge lette og aerodynamisk stabile hengebruer med spenn på over to kilometer ved hjelp av et nytt type tverrsnitt på brudekket som jeg presenterer i avhandlingen min, sier Andersen. Dette kan sannsynligvis også brukes til enda lengre spenn, sier han.

Løsningen kan være å bygge tre brudekker ved siden av hverandre

I løsningen hans flyttes all trafikk inn i dobbeltspor midt i brua. På hver side av denne festes det så egne brukasser til sykkel- og gangvei.

– På den måten kan man optimere brudekkets vekt og se om det er mulig å bruke lette komposittmaterialer uten at det går utover stabiliteten, sier Andersen.

Forskningen hans er også omtalt i Teknisk Ukeblad: Tre brudekker ved siden av hverandre skal gi lengre hengebruer.

Beregner vindlaster

– Jeg har utført vindtunnelmålinger og testet mange forskjellige bruseksjoner for å se hvordan de reagerer på å bli utsatt for vind opptil 88 m/s.  Jeg har også jobbet med å videreutvikle de matematiske modellene vi har for å måle vindlast, forklarer Andersen.

– Hele hensikten med arbeidet er å sikre at vi bygger hengebruer som tåler å bli utsatt for kraftig vind uten at det oppstår for mye bevegelser i bruene. Da slipper vi å måtte stenge bruene i perioder med dårlig vær, og det er det jo ganske ofte på Vestlandet! Da jeg begynte hos Svend Ole Hansen ApS, hadde jeg fornøyelsen av å diskutere Laust Tophøjs flat plate- modell med ham. Etter lang tids hardt arbeid knekte han koden. Det var utrolig spennende å se og 100 % hans fortjeneste!

Michael Styrk Andersen har oppnådd doktorgraden ved Syddansk Universitet (Odense) med avhandlingen “Bridge Aeroelasticity and the Non-Flutter Design Principle for Long Span Bridges”.

Les også:
Hva skjer med flytebruer og hengebruer når det er kraftig vind?

Hardangerbrua i vinden

 

Kommentarer (3)

  1. Hallgeir Leirvik sier:

    Hvis vindstyrke på 88 m/sek betegnes som «liten storm», er det noe alvorlig galt med øyemålet. Minner om at orkan betegner vindstyrker over 32,7 m/sek (Beaufort-skalaen)

  2. Linda Grønstad sier:

    Takk Hallgeir Leirvik, det skal stå 88 km/t.

  3. Michael Styrk Andersen sier:

    Brodækket er testet til at være aerodynamisk stabilt op til en middelvind på 88 m/s i fuld skala. Dvs. næsten tre gange orkanstyrke. Dette er til sammenligning noget højere end Storebæltsbroen i Danmark.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*