Illustrasjonsfoto: Knut Opeide

Fortvilet over MC-ulykkene i sommer

Publisert:
1. august 2018
Av
Henriette Erken Busterud

Nesten halvparten av alle dødsulykkene på norske veier i juli har vært på motorsykkel

Fem av 11 trafikkdrepte i juli har skjedd på motorsykkel. Vegvesenet er urolig over den markante økningen.

– Dette er nedslående, men føyer seg dessverre inn i en negativ trend. Vi ser at en klart økende andel av de drepte i veitrafikken er motorsyklister, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Mens risikoen for å bli drept eller hardt skadde pr. kjørte kilometer i bil har gått markant ned de senere årene, har risikoen for mc vært økende siden 2011.

Sammenlignet med bilførere er risikoen for å bli drepte eller hardt skadd 16 ganger høyere for tung MC. I 2017 mistet 21 personer livet på motorsykkel og moped.

Til tross for den negative utviklingen gjøres det veldig mye godt arbeid med MC-sikkerhet. Vi arbeider ikke minst med Norsk Motorcykkel Union (NMCU) med en ny strategi for å bedre trafikksikkerheten for MC, sier Gustavsen.

23 omkommet i sommer

Statens vegvesens foreløpige tall viser at 11 mistet livet på norske veier så langt i juli, som er én mer enn i fjor. I sommermånedene juni og juli har 23 mistet livet, som er treflere enn i fjor.

Dette handler om langt mer enn tall og statistikk. For hver enkelt ulykke er en stor tragedie for de som rammes, sier vegdirektøren.

Selv om dødstallene har gått ned de siste årene, er Terje Moe Gustavsen likevel urolig over at utviklingen av hardt skadde i trafikken ikke har en like god trend. Vi ligger etter det ambisiøse etappemålet som er satt av Stortinget.

– Vi har satt oss høye mål for trafikksikkerheten i Norge.  Skal vi nå disse må jobbe enda mer målretta, systematisk og helhetlig. Samtidig er vi helt avhengig av å tilegne oss og ta i bruk ny kunnskap underveis.

56 så langt i år

Så langt i 2018 har 56 mistet livet, noe som er én mer enn i de sju første månedene i 2017.

Hordaland (7), Rogaland (7), Møre og Romsdal (5) og Nordland (5) er hardest rammet, mens Finnmark har ikke hatt en eneste dødsulykke og Østfold bare én så langt i år.

Ulykkene er spredt, og det er ingen spesielle strekninger som utpeker seg. Men de som har blitt drept, er eldre enn tidligere. Som tidligere dominerer voksne menn statistikken, som også har flest møteulykker og utforkjøringsulykker.

Under 100?

I 2017 omkom 106 mennesker i trafikken til tross for relativt mange drepte i oktober, november og desember. Fortsetter 2018 slik den har begynt kan det ifølge Vegvesenets sin prognose bli under 100 drepte i år.

– Vi kan være på vei mot de laveste tallene på 71 år. Vi må tilbake til 1947 – da 94 omkom – for å finne tilsvarende lave tall, sier vegdirektøren.

Det verste året var 1970 med 560 døde på norske veier. Mens Norge i dag har kun 20 omkomne pr. million innbyggere vartilsvarende tall i 1970 144. Den gangen var også trafikken langt lavere enn i dag.

Best i Europa

For tredje år på rad var Norge det sikreste landet i Europa når det gjelder trafikksikkerhet i 2017. Norge er blitt et land som de andre landene ser til.

– Vi har jobbet målrettet og kunnskapsbasert i mange år. Det skal vi fortsette med. Men det avhenger også av deg og meg som vanlige trafikanter. Kjører vi etter forholdene, holder ossunder fartsgrensen, husker bilbelte og kjører rusfritt, bidrar vi alle til betydeligere økt trafikksikkerhet både for oss selv og andre, sier Gustavsen.

Vegvesenets sommerønsker

Kjør etter forholdene og aldri over fartsgrensa. Litt fortere er mye farligere
Del veien – og ta hensyn til alle som bruker veien
Husk bilbelte!
Pakk bilen riktig! Ingen løse gjenstander og tunge ting nederst
Planlegg reisen godt
Hold deg edru
Sjekk bilen og sørg for at den er i god teknisk stand

Fakta

Trafikkdrepte i juni og juli

 

2018

2017

2016

2015

2014

Juni

12

10

15

 9

18

Juli

11*

10

22

15

18

Sum

23*

20

37

24

36

 

Trafikkdrepte i 2018 og 2017

 

2018

2017

Januar

6

6

Februar

8

5

Mars

2

7

April

8

5

Mai

9

12

Juni

12

10

Juli

11*

10

Sum

56*

55

 

56 trafikkdrepte, fordelt på

Menn

42

Kvinner

14

Trafikkdrepte på MC

 

2018

2017

Mai

1

4

Juni

3

5

Juli

5*

1

Aug

6

Trafikkdrepte i fylker*

Hordaland

7

Rogaland

7

Møre og Romsdal

5

Nordland

5

Trøndelag

4

Akershus

4

Aust-Agder

4

Sogn og Fjordane

3

Buskerud

3

Hedmark

3

Oppland

2

Troms

2

Vestfold

2

Vest-Agder

2

Trøndelag

2

Telemark

2

Oslo

2

Østfold

1

Finnmark

0

* Alle tall er Vegvesenets foreløpig og uoffisielle tall pr. 31/7

 

 

Kommentarer (7)

  1. KS Fredriksen sier:

    MC’er er et helseproblem – ikke bare pga ulykker – men også pga støy. De støyer ofte mer enn biler og ikke sjelden er det snakk om ekstrem støy (HD-lyden?). Mye er ulovlig her – men støykontrollen er i praksis fraværende. I tillegg har MC-interesser påført oss midtrekkverk av betong istedenfor de langt hyggeligere av stål.
    Må MC være tillatt? Uansett bør noen av dem fjernes fra veiene.

  2. Steinar Strømberg-Lorvik sier:

    Hva skyldes disse ulykkene? Er det møteulykker, utforkjøring, dårlig dekke på veiene eller rett og slett grus fra veiskulder som ikke blir fjernet til tross for bruk av FixGataMi.no?

  3. Tom Rønnes sier:

    Det står at risikoen for å bli hardt skadd eller drept ift antall kjørte km har gått ned for bil men steget for mc. Det hadde vært interessant å vite de tallene. Hvor mange drepte/km for bil og hvor mange drepte/km for mc. At antall mc- ulykker stiger er jo naturlig ettersom antallet motorsykkelister nærmest er doblet ift en del år tilbake.
    Trist og tragisk at noen dør uansett.

  4. Morten Becker-Eriksen sier:

    Hvorfor vinkler vegevesnet og politiet sine utspill om MC så negativt?
    Det er IKKE en negativ utvikling for MC-ulykker, det ER positiv. Man ser fanden på veggen om man mener den er negativ.
    Det er en enda mer positiv utvikling på bilulykker, heldigvis. Ved hjelp av det ekstreme fallet i dødsulykker på bil klarer da vegvesenet altså å vinkle en positiv utvikling til noe negativt fordi utviklingen ikke går like fort som på bil.
    Det er uredelig, tåpelig og dumt.

    Bør ikke vegvesenet konsentrere seg om det de burde kunne best: Bygge sikre veier?
    De siste ti årene har vegvesenet bygget hundreis av km med autovern og «oppgradert» gamle autovern.
    Disse har dette til felles:
    De er satt opp med stålprofiler som stolper. Disser gir en mangedoblet kraft mot menneskevev i forhold til de gamle tre og plast-stolpene og river av lemmer. Bare spør paramadics.
    Stolpene står tettere, mye tettere enn før.
    Stolpene står nærmere vernet. Nye festemetoder gjør at man ikke bruker avstands stykker som plasserte stolpene lenger ut i grøfta.
    Autovernet er hevet kraftig opp, formodentlig for å gjøre dem SUV vennlige.
    Heving og tettere plassering og plaserring tetter på autovern skinnen mangedobler sannsynligheten for at man blir fanget av en stolpe ved velt og man treffer det tidligere og med større fart enn før.
    Avslutning av autovern skjer nå nesten utelukkende ved hjelp av stopper fremfor at autovern går ned i bakken.
    Avslutninger er ALDRI plassert med tanke på motorsyklister (gjelder utrolig nok også enkelte strekninger med underskinne). De er ofte plassert midt i sving. Enten de står i innersving eller yttersving har dette vesentlige ulemper for motorsyklister.
    Står de i innersving dukker de opp der motorsyklister ofte har plassert kroppen der de lener seg innover.
    Kommer det brått på kan det få stygge konsekvenser. Når man vet om dem tvinges man langt ut i veibanen der biler elsker å kutte yttersvinger.
    Står de i yttersving blir de et utmerket blikkfang som en fører med panikk automatisk vil fokusere på og dermed ofte treffe.
    Autovern avslutninger er bygget for å dempe hastigheten på to tonn bil. Det gir nok en myk stopp for en føerer i skinndress og vekt på 80kg.
    Unødvendig skilt og farlig plasserte skilt er nå stadig oftere å se. Enhver stolpe langs veien er en fare og en potensiell «morder».
    En for meg ny variant var når man satt opp elg-skilt festet til autovern. Autovern var alt plassert alt for langt inn mot veibanen (lokale teorier antyder at man satt opp nytt autovern 50 cm inn mot veibane da man ikke hadde råd til kabelpåvisning av en av hovedkablene til sverige )
    Skiltet er ganske omfangsrikt og stakk da ytterligere 30 – 40 cm inn i veibanen og plassert i en høyde som passet mitt hjelmhode. Min naturlige svingkurve i en åpen innersving er å ligge så nær ytterkant av veien. Autovernet satt alt begrensinger for hvor langt inn men skiltet presset meg ytligere ut i veibanen så hjulene måtte ligge i ytre hjulspor. Slike objekter er ikke noe man ønsker å sneie.

    I Spania har underskinnene begynt å ruste etter tyve år i vær å vind. De har tusenvis av km med disse. I Norge er pressekonferanse og stor ståhei hver gang man har lagt på noen hundre meter med plastskinner. Legger man dem sammen er det vel kanskje noen få km totalt med underskinner i hele Norge.

    Jeg vet at vegvesenet jobber med nye standarder for autovern som skal bli bedre for motorsyklister, men vi har ikke tid til å vente og det er ikke på noen måte akseptabelt at man kun setter standard for nye veier eller nye autovern.
    Er dere i nærheten av seriøse lager dere et program for å oppgradere de viktigste veiene for motorsyklister: Alle veier som var tresiffrede riksveier og nå fylkesveier. Disse må få underskinner på eksisterende autovern.

    Det er et hån mot motorsyklister når vegvesnet kommer med utspill som dette etter et tiår der dere har jobbet hardt for å gjøre norske veier farligere for motorsyklister. Andelen singel ulykker har økt i en tid der utstyret og opplæring blir bedre og bedre. Bare veiene blir farligere og farligere. Sammenheng kanskje?

  5. William D Thomson sier:

    Morten Becker-Eriksen: Veldig godt sagt.

  6. Roy Svarliaunet sier:

    Morten Becker-Eriksen peker på mange vesentlige ting. Dette med rekkverk er virkelig noe som bør gjennomgås på nytt. De nye stålprofil-stolpene er skrekkinngytende.

  7. Helge Rottem sier:

    Når vegvesenet fortviler er det å fremstille dette feil. Ingen ønsker ulykker, men ulykkesstatistikken viser at antall dødsulykker har gått en vei, nemlig ned. Det er i dag en grundig og omfattende opplæring på mc som har fokus på hvordan unngå ulykker, dette sammen med mc-miljøet egne etterkurs, opplysning og kampanjer har ført til en POSITIV utvikling i Norge. Det er nå bla.annet flere utenlandske mc-førere som omkommer enn før på ferietur i Norge. De som har «lånt» mc, stjålet, kjørt i rus uten førerrett osv. utgjør en BETYDELIG andel av alle dødsulykkene, disse er det umulig å få gjort noe med og burde derfor IKKE tas inn i den reelle statistikken. Det er mange forhold som kan ligge til grunn for en ulykke og det er heller ikke alltid sånn at det var mc føreren som utløste ulykken! Dette er velkjente faktorer som ikke Vegvesenet belyser godt nok og misbruker derfor statistikken til å gi et feil bilde av realitetene. Vegvesenet besitter heller ikke den beste kompetansen når det gjelder det å kjøre motorsykkel, heller ikke det å bygge gode veger som tar hensyn til Mc-førere. Vegvesenet burde i langt større grad lytte til mc -folket enn å tro at de vet best. Da først kommer man kanskje nærmere null-visjonen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*