– Dette er en unik kulturarv som skal gjøres tilgjengelig for ettertiden, sier museumsdirektør Geir Atle Stormbringer. (Foto: Håkon Aurlien).

Vegmuseet skal bevare norske Think

Publisert:
31. august 2018
Av
Håkon Aurlien

Neste uke starter flyttingen av et 50-talls prototyper og store mengder utviklings- og produksjonsutstyr fra Aurskog der bilproduksjonen var over for ni år siden.

– Når vi neste sommer åpner det nye kjøretøymuseet ved Vegmuseet, skal vi vise frem deler av en unik norsk kulturarv fra Norges største industrieventyr innenfor bilproduksjon noensinne, sier museumsdirektør Geir Atle Stormbringer.

Industrihistorie blir tilgjengelig for publikum

– Når Norge i dag er verdensledende på bruk av elektriske kjøretøyer, er det nettopp takket være engasjementet fra et norsk industrielt bilmiljø der Think spilte en hovedrolle. Uten dette hadde vi rett og slett ikke hatt mulighet til å være der vi er i dag, sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen da de norske bilinnovatørene ble hedret ved en frimerkelansering og fagdag på museet i fjor høst.

Vi snakker om en nærmest komplett, godt dokumentert bil- og produksjonshistorie som vi har påtatt oss å sikre.

Flyttingen vil skje i år og neste år, parallelt med at museet etablerer det nye kjøretøymuseet, og innebærer at museet overtar produksjonsutstyr, prototypebiler, testbiler, konseptbiler, utviklingsutstyr, dokumenter, arkivalia og bilder, bokstavelig talt flere hundre kvadratmeter med industrihistorie. Dette ble tatt vare på av lokale krefter i 2011, men ble lagret utilgjengelig for publikum, historikere, forskere og entusiaster.

– Vi snakker om en nærmest komplett, godt dokumentert bil- og produksjonshistorie som vi har påtatt oss å sikre, komplettere, dokumentere og gjøre tilgjengelig for fremtiden, forteller museumsdirektøren. Flyttingen vil skje over to år mens dokumentasjonsarbeidet vil fortsette og etter hvert bli en daglig del av vegmuseets virksomhet.

Øystein Asphjell og Harald Bogstad er to av entusiastene i Think Bilsamlinger som gleder seg over at vegmuseet overtar samlingen. (Foto: Håkon Aurlien).

Mange forsøk på å få i gang produksjon av biler

Mange har forsøkt å få i gang bilproduksjon i Norge, men kun Think fikk til regulær produksjon av noen størrelse. Staværn automobilfabrikk bygde rundt 25 lastebiler etter etableringen i 1917, i Oslo ble noenlunde like mange Geijer personbiler bygd frem mot 1927. Senere kom montering av hundrevis av amerikanske biler på Kambo og Strømmen men også i Orkdal, i Stjørdal og på Notodden. Det mest kjente forsøket på å igjen lage en norsk bil er Troll fra Lunde i Telemark. De måtte gi seg i 1958 etter å ha laget fem biler.

Ideen var å lage en norsk elbil bygd rundt et rotasjonsstøpt plastkarosseri og en aluminiumsramme.

Think Classic ble produsert i 1006 eksemplarer i Aurskog fra høsten 1999 til våren 2002, hvorav omlagt halvparten ble solgt i Norge, og er dermed den bilen det er bygd flest av i Norge. I tillegg ble det laget 50 prototyper og forseriebiler. Etterfølgeren ble laget i 460 eksemplarer ved fabrikken i Aurskog fra 2006-2009 og deretter i 1876 eksemplarer i Finland før det var slutt i 2011.

Det hele startet i 1972

Historien om Think er knyttet til far og sønn Ringdal, oppfinneren Lars som sto bak Bakelittfabrikken og Pioner-båtene, og sønnen Jan-Otto. Allerede i 1972 tenkte Lars frem et bybilkonsept, og fikk laget to prototyper. Ideen var å lage en norsk elbil bygd rundt et rotasjonsstøpt plastkarosseri og en aluminiumsramme.

Dette førte ikke frem da, men på 80-tallet hentet Jan-Otto Ringdal frem planene igjen, laget en mulighetsstudie og fikk i 1990 statlige utviklingsmidler. Nye prototyper ble laget, den andre serien (omtalt som PIV2) i 16 eksemplarer, som ble kjørt rundt i Lillehammer sentrum under OL i 1994.

Stor oppmerksomhet – Ford kjøpte aksjer

120 biler ble i 1995-96 laget av etterfølgeren PIV3 for testing i Norge og i USA. Trafikksikkerhet ble et sideordnet mål, bilene skulle tilfredsstille de samme sikkerhetskrav som andre biler. Bilene fikk veldig mye oppmerksomhet, men selskapet slet med finansiering og likviditet. Gjennombruddet kom i 1998, da Fords toppsjef Jacques Nasser ble så imponert over utviklingen at selskapet kjøpte 51 prosent av aksjene. Dette var begrunnet i lovgivning i USA som påla produsentene å ha nullutslippsbiler i modellutvalget. I oktober 1999 kom han og Kong Harald til Aurskog for å åpne den nye fabrikken. Nasser monterte selv den siste delen, en hjulkapsel, på den første røde Thinken.

Denne modellen ble bygd frem til våren 2002, da produksjonen ble stanset for å bygge om fabrikken til fremstilling av en nyere modell basert på Fords egne deler. Det skulle vise seg å bli en skjebnesvanger stans, for uten salgsinntekter ble det nye økonomiske vanskeligheter. En lovendring i USA gjorde at Ford ikke lenger trengte Think, og de trakk seg ut.

Det skulle gå fire år frem til den nye Think City kom i produksjon i 2006. Etter at det var bygd 460 biler i Aurskog, ble sammensetningen flyttet til Finland og biler til USA ble sluttmontert der. Men i 2011 var det definitivt slutt. Et spennende bilprosjekt var historie, men Norge var befestet som elbilland.

Norsk vegmuseum kan du også følge på Facebook.

Les også: Verdens første bil kunne vært norsk.

Kommentarer (2)

  1. Olav Torvund sier:

    Er Vegmuseet bare et bilmuseum? Kanskje det er dere som bør overta og ta vare på Einar Bowitz samling av norskproduserte sykler?

  2. Anne Marie Storli sier:

    Vi er kjent med den samlingen, og Vegmuseet er i dialog med familien om å overta syklene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*