Totalt ble 14 534 passasjerer kontrollert, fordelt på 745 busser over hele landet. 2,5 prosent av de kontrollerte fikk 1500 kr i gebyr på grunn av manglende bruk av belte. (Foto: Knut Opeide).

370 fikk beltebot på bussen

Publisert:
10. september 2018
Av
Ingunn Haavi Finstad

662 satt usikret og 370 ble ilagt gebyr i Statens vegvesens landsdekkende kontroller av beltebruk i buss i forrige uke. Beltet er livredder nummer én i trafikken, i buss som i bil.

De resterende 292 passasjerene som satt usikret, ble ikke ilagt gebyr på grunn av usikker observasjon.

Siden 1977 har 131 mennesker blitt drept i bussulykker i Norge. Så langt i 2018 er ingen drept i buss. Det er ti år siden sist.

– Kontroll og gebyr er ikke viktig for oss i seg selv, men et viktig virkemiddel for å få enda flere til å ta trafikksikre valg, både for seg selv og medpassasjerene, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.

Kontroll virker

Totalt ble 14 534 passasjerer kontrollert, fordelt på 745 busser over hele landet. Andelen kontrollerte som ble ilagt gebyr, er kun 2,5 prosent.

Vi ser at kontroll virker, og at frykten for å måtte betale 1500,- i gebyr nær sagt er større enn frykten for å havne i en ulykke uten belte.

I en spørreundersøkelse svarer passasjerene selv at flere kontroller og påminnelser fra sjåføren vil gjøre at de fester beltet på bussen.

– Vi ser at kontroll virker, og at frykten for å måtte betale 1500,- i gebyr nær sagt er større enn frykten for å havne i en ulykke uten belte. Vissheten om at du kan bli kontrollert, gjør at du lettere husker å feste beltet. Da har kontroll en viktig effekt på trafikksikkerheten, også for de som ikke blir kontrollert, sier Lutnæs.

Husk belte – både i bil og buss

Lytt til bussjåføren og Vegard Harm. Husk belte – også i buss

Posted by Bilbelteløftet on Tuesday, September 4, 2018

Sjåføren er sjefen!

Passasjerene i spørreundersøkelsen oppgir at de «glemmer det» og «gammel vane» som viktige årsaker til at de ikke fester beltet i buss. Vanen sitter ikke i kroppen. I den enkelte buss har sjåføren en helt sentral rolle.

– Sjåfører vi snakker med forteller at idet de informerer over høyttaleren, så går det en bølge av «klikk-klikk-klikk» i bussen, fra passasjerer som fester beltet. Sjåføren blir lyttet til, og har mulighet til å gjøre en forskjell for trafikksikkerheten i sin buss, sier Lutnæs.

NHO Transport, Norsk transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet er samarbeidspartnere til Belte i buss-kampanjen.

Kommentarer (4)

  1. Morten Essendrop sier:

    Det er flott at det finnes belter i busser, og at det følges opp med kontroller. Men jeg forstår ikke hvorfor det ikke er belter i alle busser. Regnes det som trygt å kollidere uten belte i de hastighetene som såkalte bybusser beveger seg i?

  2. Anne sier:

    Hvorfor er det forskjell på lengden på beltene? Det dere bak sjåføren er store men alle de andre er mindre. Jeg sliter hvis ikke jeg får plass bak sjåføren.

  3. Ingunn Finstad sier:

    Hei Morten Essendrop!

    Årsaken til at det ikke er belter i alle busser er en avveining mellom en effektiv kollektivtransport og trafikksikkerhet.

    Stående passasjerer er aller mest vanlig i «bybussene», og disse bussene er like i hele Europa. De er ment for byområder, lavere hastigheter, hyppig av- og påstigning, og har ikke krav om montert belte. Det er en kjensgjerning at det krever store ressurser å skulle montere setebelter i alle busser, og i tillegg tilpasse kapasiteten slik at alle kan sitte sikret. Det er klart vi gjerne skulle sett at det var montert belter i alle busser.

    Vi vil oppfordre alle til å i alle fall bruke beltene når det er en mulighet. Våre kontroller viser at vi slett ikke alltid fester beltet på bussen, selv om vi har muligheten. Det ønsker vi å gjøre noe med. Når nesten alle bruker belte i bil, så ser vi ingen grunn til at vi ikke skal klare å få flere til å feste beltet – også på bussen.

  4. Ingunn Finstad sier:

    Hei Anne!

    Det er ikke spesifikke krav til lengde på bilbelte utover at det skal være tilpasset en voksen person. Det er ikke nærmere definisjon av en voksen person. Vi kan heller ikke ha særnorske tekniske krav til buss. De fleste busser er EU-typegodkjent ved import til Norge. Busser som ikke har EU-typegodkjenning blir enkeltgodkjent ved trafikkstasjonen.

    Fint at du har funnet frem til en spesiell plass i bussen hvor beltene passer bedre, og ønsker å reise mest mulig trafikksikkert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*