Manuel Gabler (NIKU), Marit Johansson (Statens vegvesens leder av Kongevegprosjektet), Hans Jakob Dahl (Pilegrimssenter Dovrefjell), Nina Hildre (Opplands fylkeskommune) Ann Kristin Engh (Statens vegvesen), Anne Stine Hjerkinn (grunneier) og Knut Paasche (NIKU) Foto: Geri Olav Slåen, NRK

Georadar avdekket middelalderkirke på Dovre

Publisert:
6. september 2018
Av
Henriette Erken Busterud

Georadar, som er et slags ekkolodd, viser tuftene etter det en mener er middelalderkirke langs Kongevegen.

I skrifter fra 1400-tallet er det beskrevet ei middelalderkirke på Hjerkinn. I april testet Statens vegvesen og NIKU for første gang en georadar på snø ved Hjerkinn for å se hva som var under bakken, og nå er resultatene tolket.

Bruk av georadar minimerer utgravinger, og en unngår å ødelegge jordbruksareal og å skade kulturminner

– Alt tyder på at vi har funnet spor etter denne kirka inntil Kongevegen. Den todelte tuften ligger øst-vest orientert omgitt av et rektangulært kulturlag som vi tror er kirkegården. Det er et kjempespennende funn, fjellkirker fra middelalderen har vi ikke mange av.

Det forteller en entusiastisk Ann Kristin Engh i Statens vegvesen. Hun jobber også med å restaurere ti mil av Kongevegen på Dovrefjell gjennom et større samarbeidsprosjekt.

Bilde fra georadarens registreringer

Knutepunkt for pilegrimer

Det er en rekke funn fra jernalder og middelalder fra området som vitner om at ferdselen over Dovrefjell har lange tradisjoner. Hjerkinn var et knutepunkt i middelalderen – mange pilegrimer passerte på tur til Nidaros og overnattet der.

Minimerer inngrep og sparer tid

Fordelen med georadar er at den minimerer arkeologisk utgraving og sparer tid når en planlegger og bygger en veg. Statens vegvesen og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) har derfor startet FoU-prosjektet «Arkeologi i veien?» der de tester ut bruk av georadar.

-Bruk av georadar gjør at vi tidlig kan avdekke hva som er i grunnen der det er planlagt en veg. Bruk av georadar minimerer utgravinger og en unngår å ødelegge jordbruksareal og å skade kulturminner. I en tidlig fase er det også mulig å justere trasé, forklarer Engh.

Kan spare samfunnet for millioner

Vegvesenet er pålagt å sjekke spor

Når Vegvesenet planlegger en ny veg, er de pålagt å sjekke spor etter menneskelig aktivitet fra før reformasjonen i 1536. Deretter overtar fylkeskommunen resultatene for å vurdere om det må gjøres tilleggsundersøkelser. Universitetsmuseene avgjør om det blir full arkeologisk utgraving

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*