- Vi bygger ikke de samme veiene på 2010-tallet som vi gjorde på 1960-tallet. Hvert tiår har hatt sine kvantesprang, skriver vegdirektør Terje Moe Gustavsen i denne kronikken. (Foto: Knut Opeide).

Innovasjon fra innsiden

Publisert:
9. september 2018
Av
Terje Moe Gustavsen

Innovasjon må komme innenfra, ellers råtner vi på rot.

Kristin Clemet bruker Vegvesenet som et sannhetsvitne om at offentlige tjenester har mye å lære av private aktører. Hun skriver i søndagsspalten i Aftenposten (02.09.) at Vegvesenet har lært av Nye Veier AS, som er et heleid statlig aksjeselskap for utbygging av strekninger på hovedveinettet.

Vi må hele tiden fornye oss og innrette oss etter framtidas krav og forventninger.

Tidligere har journalist Sveinung Berg Bentzrød listet opp vanskelige saker for den nye samferdselsministeren, og en av disse skal være å fordele utbyggingsprosjekt mellom Vegvesenet og Nye Veier AS. Selskapet som skal ha vært en ubetinget suksess, ifølge Bentzrød.

Krever fortløpende fornyelse

For å ta det siste, så tror jeg suksess bør måles når en oppgave er utført. Det er ved målgang man får tiden, og det er langt fram for Nye Veiers prosjekter. De veiene folk kjører på er i all hovedsak bygd av Statens vegvesen, først med egen produksjonskapasitet og fra 2003 som byggherre for private entreprenører. Vi bygger ikke de samme veiene på 2010-tallet som vi gjorde på 1960-tallet. Hvert tiår har hatt sine kvantesprang. Det har materialisert seg for eksempel i noen av verdens lengste bruer og dypeste tunneler. Vi må hele tiden fornye oss og innrette oss etter framtidas krav og forventninger.

Vår kompetanse er etterspurt

Veibygging er summen av en rekke fag og disipliner, og disse er i stadig utvikling. I dag vet vi mye mer om trafikksikre veier. Vi vet mer om materialer, metoder og varighet for veier, bruer og tunneler. Dette er innovasjon fra innsiden. Vi har formulert strategier og nye mål – for eksempel visjonen om null drepte og hardt skadde – og vi har til enhver tid egne forsknings- og utviklingsprogram om tema hvor vi må lære nytt. Vi har også mye å lære bort. Våre kolleger kommer til Norge og spør hvordan tallet på trafikkdrepte går videre ned, der man i andre land ser stagnasjon. Tre år på rad har Norge færrest trafikkdrepte i verden i forhold til folketallet.

Ikke glem at Vegvesenet har tilbakelagt mer utbygging av firefeltsvei enn hele Nye Veiers 20-årsportefølje.

Vegvesenet har bygd kompetanse og vi har overført kunnskap. Mange av de ansatte i Nye Veier AS kommer fra Statens vegvesen. De entreprenørene Nye Veier har kontrahert til sine prosjekter har vokst fra små til store og bygd sin kompetanse i samarbeid med oss. Markedet er ikke større enn at de ulike byggherrene i offentlig sektor bruker de samme entreprenørbedriftene og konsulentselskapene, og kunnskapsoverføring går begge veier. Kall det gjerne offentlig-privat samarbeid!

Vegvesenet har tilbakelagt mer utbygging av firefeltsvei enn hele Nye Veiers 20-årsportefølje

Når Bentzrød utroper Nye Veier til en suksess, så går han god for forventingene som er skapt fra nykommeren. Med slagordet «bedre, billigere, raskere» la man lista høyt. Men ikke glem at Vegvesenet har tilbakelagt mer utbygging av firefeltsvei enn hele Nye Veiers 20-årsportefølje, og skal man sammenligne, så vil man se at kostnadseffektiviteten i mange av Vegvesenets motorvegutbygginger er helt på høyde, enten man ser tilbake i tid eller på de prosjektene vi for tiden arbeider med.

Kostnadene på Vegvesenets E6-utbyggingen gjennom Østfold på 2000-tallet (justert til 2016-kronverdi) er betydelig lavere enn kontraktssummene Nye Veier og Vegvesenet inngår i dag. Den svenske riksrevisjonen har undersøkt utviklingen i entreprenørprisene og konkludert med at de øker langt mer enn andre kostnadsindekser. Dette er i høy grad en problemstilling også i Norge. Her ligger de virkelige store pengene.

Jeg har ikke ytret mye om nyskapningen Nye Veier AS. Rett og slett fordi det er regjeringens privilegium å organisere sin forvaltning, og vi i forvaltningen skal rette oss etter politiske styringssignaler. En organisasjon er ikke et mål i seg selv, det er et verktøy.

Statens vegvesen har hatt en produktivitet i sine prosjekter som er helt i front

Men når det er sagt, så fornemmer jeg noe i tiden som litt for lett kaster det velprøvde over bord til fordel for nye innpakninger. Vi har i mange år ivret for nye rammebetingelser. Veibyggingen kunne vært organisert etter mange modeller. Vegvesenets byggherrevirksomhet kunne vært omdannet til et foretak, eller skilt ut som en egen enhet med utvidede fullmakter, men fortsatt innenfor en offentlig ramme. Det er slik det svenske Vägverket – senere Trafikverket – valgte å gjøre det. Men til tross for noen ulemper med å være «etat» har Statens vegvesen hatt en produktivitet i sine prosjekter som er helt i front.

Det blir spennende å følge den videre utviklingen. Får vi se gode resultater av veibygging med Nye Veiers rammebetingelser, kan det gi positive virkninger både for Nye Veier og Statens vegvesen i framtiden.

Kommentarer (8)

  1. NILS JAKOB AAE sier:

    Godt sagt Terje Moe Gustavsen, det er mange politikere som uttaler seg meget upresist for å si det mildt. Det hadde vært spennende om en kan sammenligne aktørene i kvalitet på veibygging. Vedlikehold som blir viktigere en før på grunn av mer trafikk, tyngre kjøretøyer og større fart bør man kanskje måle over litt lengre tid. Det blir mange tøffe avgjørelser som må tas fremover.

  2. Karl S Fredriksen sier:

    Betimelig og godt sagt – hilsen en gammel “utbyggingssjef” som den gang var med å innføre midtrekkverk på nye veier. En revolusjon skapt av SVV.

  3. Morten Frost Kamphøvener sier:

    Vi er enige i at Fremtidens infrastruktur herunder veje skal designes på en anden måde end vi gør i dag. S&P Reinforcement Nordic har udviklet produktløsninger der forlænger levetiden for vores infrastruktur. Ofte ser dog at det er rigtig svært at flytte folk væk fra traditionelle løsninger og vores samfund fastholdes af vaner. Selv med mange års erfaringer, utallige referencer og tests flytter kun folk bevidsthed ganske lidt. I Sverige har man set værdien i at anvende fiberforstærking til at forlænge levetid på broer og veje.

  4. Erik Furuseth sier:

    Innovasjon må komme innenfra, men det er lov, og nødvendig, å se hva andre har gjort!

  5. Stig Einar Rislå sier:

    Vegvesenet sitter inne med akkumulert kompetanse og referanseprosjekt.
    Innovasjon for ny infrastruktur må ha med seg viktige element fra en erfaringsbank.
    Vi har sett for mange tabber hos Nye Veier. I perioder har Aftenposten skrevet mye om dette og det blir aldri skikkelig tilbakevist.
    Når en statsråd fra FrP kan love 4-felts vei fra Oslo til Stavanger på 12 år, vet alle med litt kunnskaper innen vegbygging og trafikkplanlegging, at dette er umulig.
    Men som en nullvisjon for antall fyllekjørere i trafikken, kan det være et mål å jobbe mot… nevnes som en parallell.
    Innen kontrakt, shortlister o.l. blir det problem når entreprenører blir for små og når noen i desperasjon, må lete etter lokale kandidater.
    Dette gjelder også for vegvesenet, men Nye veier er dog nye, nye team med nye ledere.
    Til slutt må jeg nevne kostnader og tidsplaner… ikke alltid, sjelden i dag at disse overholdes.
    At entreprenører nå, mer enn før, prøver å redusere Scope of work etter kontraktsinngåelse og kreve Etterbetaling etter Oppdrag utført, er begge deler mer vanlig nå – enn før.

  6. Sebastiano Lombardo sier:

    Jeg har i over 10 år som rådgiver hatt gleden av å designe og lede innovative prosesser i forbindelse med vegplanlegging og vegbygging drevet av SVV. Jeg har som regel opplevd prosjektledere i SVV som positive og interesserte i innovasjonsarbeidet.
    Innovasjon har virkelig fotfeste i etaten, men det er nettopp derfor at SVV har et godt utgangspunkt for å gjøre enda mere. Jeg savner spisskompetanse innen innovasjonsledelse i SVV. Det er ikke nok å leie inn innovasjonsrådgivere. SVV bør utdanne egne innovasjonsledere.

  7. Stig Einar Rislå sier:

    Sebastiano Lombardo har helt rett.
    Det gjelder helt generelt – på alle områder og i alle forhold.
    E.g. har jeg jobbet flere år innen offshore DSND subsea i Grimstad. Vi disponerte en flåte fartøyer, noen ble leid inn fra Finland. Skipene hadde mannskap fra inn- og utland.
    For å spare penger ble de fleste stillingene ‘outsouced’ direkte til prosjekt på kortvarig basis.
    Resulatet ble at de fleste ga blaffen i fartøyet, kom inn i fellesrom… la beina på bordet etc. … Fokuserte på og skjøttet bare sine egne oppgaver.
    ***
    Sammenhengen med det Sebastiano skriver, er åpenbar – Innovasjon vil oftest måtte forutsette tilhørighet til selskapet fra den enkelte stolte ansatte til CEO og styreleder.
    Innleide personer uten moral som bare er interessert i å tjene mest mulig på kortest mulig tid, ønsker ingen. De har ingenting å tjene på noen form for innovasjon – snarere tvert i mot.

  8. Stig Einar Rislå sier:

    Terje døde 4. mai 2019. Skulle ha fylt 65 år akkurat i disse dager (20.10.2019).
    Terje var sønn av maskinentrepenør Oddbjørn Gustavsen (1936-2007) og husmor Oddbjørg Moe (1935-)

    Terje har hatt mange stillinger og verv – veisjef siden 2007.
    Han var tidl. Ap-poitiker og samferdselsminister.

    Vi lyser fred over Terjes minne!
    ***
    **
    *
    Vegdirektør Terje Moe Gustavsen døde natt til lørdag etter et kort tids sykeleie. Han ble 64 år. [04.05.2019]
    Terje har den siste uka vært innlagt på sykehus med en kraftig lungeinfeksjon.
    Terje Moe Gustavsen var vegdirektør siden november 2007. Han etterlater seg kona Mildrid og barna Maren og Einar.
    Bjørne Grimsrud – direktør for Økonomi- og virksomhetsstyringsavdelingen i Vegdirektoratet – vil fungere som vegdirektør inntil videre.

    – Dette er et trist og tøft budskap å få. Terje var på mange måter «motoren» i Vegvesenet. Vi er mange som kommer til å savne han som leder, arbeidskollega og inspirasjonskilde. Mine tanker går først til Mildrid, barna og resten av familien. Men også i Vegvesenet og samferdsel-Norge ellers er vi mange som har mistet en kjær venn. Terje var en samfunnsbygger og aktør som har satt mange varige spor etter seg, sier Grimsrud.

    Formidable innsats
    – Det er med stor sorg jeg har mottatt den triste beskjeden om at Terje har gått bort. Han har gjort en formidabel innsats for norsk samferdsel gjennom mange år. Det vil merkes at hans store arbeidskapasitet og smittende engasjement er borte. Mine tanker går nå til Terjes nærmeste, skriver samferdselsminister Jon Georg Dale i en pressemelding.

    Trafikksikkerhet-fokus
    Blant mange viktige områder var Trafikksikkerhet et innsatsområde som Terje Moe Gustavsen var spesielt opptatt av. Som leder for Vegdirektoratet og Statens vegvesen var han en aktiv og utrettelig pådriver i kampen mot trafikkdøden. Som samferdselsminister var det han som fremmet Nullvisjonen for Stortinget, som ble vedtatt i 2002.

    Når Gustavsen overtok i Statens vegvesen i 2007 mistet 233 livet på norske veier. Utviklingen har gått riktig vei – til 108 i 2018.

    Norge har – under Gustavsens ledelse – blitt et foregangsland innen trafikksikkerhet som verden ser til. De fem siste årene har Norge hatt den laveste risikoen for å miste livet i trafikken i Europa, ifølge European Transport Safety Council.

    Tidligere samferdselsminister
    Terje Moe Gustavsen var født 20. oktober 1954 i Larvik og oppvokst i Siljan i Telemark. Han var vegdirektør og øverste leder for Statens vegvesen siden 12. november 2007.

    Gustavsen er også tidligere Ap-politiker og var samferdselsminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001. I 1997 var han i seks måneder statssekretær ved Statsministerens kontor.

    Gustavsen er en av de siste topplederne som har kvalifisert seg til fremskutte posisjoner gjennom arbeidslivet. Ved siden av grunnskolen, er hans formelle utdanning Postskolen fra 1976.

    Han arbeidet i ulike stillinger i Postverket mellom 1970 og 1987. Fra 1981 til 1987 hadde han verv som sekretær, nestleder og leder i Oslo-avdelingen av Den norske Postorganisasjon. Fra 1987 til 1990 var han sekretær i Statstjenestemannskartellet og mellom 1990 og 1999 leder i LO Stat (tidligere Statstjenestemannskartellet).
    Mellom 1999 og 2000 var han strategidirektør i Telenor Installasjon og Service. Fra 2002 til 2005 var han direktør i arbeidsgiverforeningen NAVO, og senere som personaldirektør i SAS Braathens fra 2005 til 2007. I 2007 ble han ansatt i Arbeidsgiverforeningen Spekter som spesialrådgiver.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*