Syklister og fotgjengere er åpenbart den utsatte parten i møte med tunge kjøretøy. (Foto: Knut Opeide).

En av tre sykkelulykker med dødelig utgang skjer i møte med et tungt kjøretøy

Publisert:
2. oktober 2018
Av
Kjell Solem

Det viser den nylig utgitte rapporten «Tungt møter mykt» fra Statens vegvesen.

Det kommer til å bli både flere syklister og mer godstransport i norske byer, så det er god grunn til sette søkelyset på problemstillingen, sier seniorrådgiver Torstein Bremset i Statens vegvesen, Vegdirektoratet.
Rapporten sammenfatter forskning og statistikkilder. Den viser til teknisk utrustning på kjøretøyene, forbedringer av infrastruktur og forbedret trafikkatferd som tiltak som kan få ned ulykkestallene.

Et av ti møter mellom «tungt og mykt» får dødelig utgang

Petr Pokornys doktoravhandling ved NTNU analyserte 252 ulykker mellom syklende og tunge kjøretøy i perioden 2000-2014.  10 prosent av disse ulykkene fikk dødelig utgang. Dette står i sterk kontrast til at 1,2 prosent av alle registrerte sykkelulykker er fatale, påpeker Bremset.

– Det er viktig at alle trafikantgrupper kjenner til at tunge kjøretøy har store blindsoner. Trolig større enn mange er klar over, sier Torstein Bremset, seniorrådgiver i Statens vegvesen. (Foto: Henriette Erken Busterud).

Intervjuer av sjåfører og syklister

Vegvesenet har gjort erfaringsintervjuer med både lastebilsjåfører og syklister. Syklister forteller om opplevelser med å bli presset ut av veien, farlige situasjoner med blindsoner og med kjøretøy som svinger til høyre.

Ingen av sjåførene tror syklende og gående er klar over hvor store blindsoner det er på tunge kjøretøy.

«Min far omkom da han på sykkel ble påkjørt av en lastebil. Ulykkene skjedde i et lysregulert kryss. Min far var mest sannsynlig i blindsonen foran lastebilen da lastebilen satte fart», forteller en av de som er intervjuet.

Ingen av de sjåførene som er intervjuet i rapporten, har opplevd ulykker med syklende eller gående. Men flere sier at det har vært nære på. Ingen av sjåførene tror syklende og gående er klar over hvor store blindsoner det er på tunge kjøretøy. De som kjører inn i travle byområder opplever arbeidssituasjonen som mer krevende enn de som ikke kjører så mye i byene.

Mulige tiltak med kjøretøyene

Sensorer, kamera og automatisk stopp er mulige tekniske installasjoner i tunge kjøretøy. European Transport Saftety Council har i et brev til EU-kommisjonen krevd innføring av en «direct vision» for tungbiler som vil innebære en rekke tiltak for å redusere kjøretøyets blindsoner.

Det som er verst i sentrum, er ikke biltrafikken, men syklister. De har skapt sine egne lover, og den største loven er at de får kjøre på rødt lys over hele byen, er utsagn fra en av sjåførene i undersøkelsen.

Sensorer som registrerer personer i blindsonen er standardutstyr i nye lastebiler. Sjåførene blir varslet enten med lyd eller lys når noen befinner seg i blindsonen. Kamera festet på utsiden av bilen med en monitor på innsiden, er blant tiltak som allerede er i bruk på nyere biler. Men mange av de tunge kjøretøyene som kjører i norske byer, er ikke nye og har ikke slikt utstyr.

Noen bilprodusenter har utviklet et system som automatisk registrerer ulike trafikanter i trafikken og forhindrer kollisjon gjennom automatisk brems. Flere av sjåførene som er intervjuet i rapporten, er skeptisk til denne løsningen. Med så mange syklende og gående i bykjernen, vil lastebilen bråbremse nesten hele tiden.

Mulige tiltak med infrastrukturen

Ingen norsk by kan i dag si at det har et sammenhengende sykkelnett.

Etablering av «sykkelbokser», eller egne ventefelt for syklister i lyskryss, er et bra og enkelt tiltak.

– Hvis norske byer får et sammenhengende sykkelveinett, vil syklistene antagelig opptre mer likt og forutsigbart, sier Bremset.

Etablering av «sykkelbokser», eller egne ventefelt for syklister i lyskryss, er et bra og enkelt tiltak, mener Bremset. Både lastebilsjåfører og syklister som er intervjuet er positive til ventefelt. Oslo har innført «sykkelbokser» mange steder i byen, og Trondheim har også gjort det noen steder. Disse ventefeltene som kan være opptil 5 meter lange gjør at syklistene kan stille seg opp foran bilene i kryss, enten de skal rett fram eller til venstre eller høyre. Når det blir grønt lys, får syklistene et fem meters forsprang ut i krysset og de blir mer synlige både for tunge og lette kjøretøy.

Kunnskap om blindsoner

Syklister og fotgjengere er åpenbart den utsatte parten i møte med tunge kjøretøy. Det er viktig at alle trafikantgrupper kjenner til at tunge kjøretøy har store blindsoner. Trolig større enn mange er klar over.

I Vegvesenets «del-veien-kampanje» ser vi et rollebytte der en syklist sitter i førerhuset i en lastebil. Mens han orienterer seg om kjøretøyets blindsone, rekker 30 personer å stille seg opp i blindsonen. Se filmen her:

 

Fakta:

  • 35 prosent av alle dødelige sykkelulykker i perioden 2000-2014 skjedde i møte med lastebil (buss holdt utenfor).
  • Av 252 undersøkte ulykker mellom syklende og lastebiler, hadde 10 prosent dødelig utgang (2000-2014).
  • I de tre årene fra 2015-2017 omkom fire syklende og åtte gående i møte med lastebiler.

Rapporten kan du lese på Vegvesenets nettside.

Kommentarer (3)

  1. Richard Liodden Sanders sier:

    Å trekke fram at syklende «lager sine egne regler» er helt uvesentlig for problemstillinga, og burde vært fjernet fra artikkelen. Det er provoserende at dette er valgt som overskrift i en så alvorlig sak.

    Ulykkene skjer i mange tilfeller ved at fører av stort kjøretøy bryter vikepliktsreglene, og ofte ved at føreren ikke har fulgt med godt nok. Myke trafikanter dukker jo ikke plutselig opp i blindsonen.

    Et tiltak som ikke nevnes er å forby kjøretøy med store blindsoner inn i sentrumsområder. Dagens praksis er hverken rett overfor de som har sin arbeidsplass bak rattet, eller de som bli drept som følge av sjåfører som ikke legger merke til myke trafikanter. Sånn kan vi ikke la det fortsette.

  2. Richard Liodden Sanders sier:

    Presiserer at kommentaren min er rettet mot Vegnetts Facebook-side og ikke artikkelen på nettet.

  3. Anne Marie Storli sier:

    Det var aldri vår hensikt å fordele skyld da denne ingressen på Facebook ble valgt, men vi tar til oss at teksten skapte reaksjoner. På bakgrunn av dette er teksten nå endret.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*