Lys opp anleggene på en smartere måte som sparer samfunnet for både penger og lysforurensning, oppfordrer Fjeldaas. (Foto: Knut Opeide)

– Lysforurensningen må reguleres

Publisert:
24. oktober 2018
Av
Marius Staulen

To tredeler av oss ser ikke lenger melkeveien fra der vi bor. Jurist Erling Fjeldaas i Statens vegvesen mener utendørsbelysningen i landet må lovreguleres.

Han har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo, hvor han skrev masteroppgave om regulering av lysforurensing; unødvendig kunstig belysning utendørs.

– Vi er helt ubevisste på at lysforurensning blir et stadig større problem. Det lyses i alle mulige retninger til alle døgnets tider. Forskning viser at lysforurensing gir negative konsekvenser for både mennesker, dyr, insekter og vegetasjon, sier Fjeldaas.

Las Palmas har egen «himmellov» og et lyspoliti som håndhever lovverket

 

I tillegg til å representere et potensielt helseproblem er lysforurensing også til hinder for utsiktene til himmelen.

– To tredeler av Norges befolkning bor i områder hvor Melkeveien ikke lenger kan ses, sier Fjeldaas.

 

Erling Fjeldaas. (Foto: Jan Mareno Pettersen)

LED-slør i atmosfæren

En viktig grunn til at lysforurensingen øker er LED-lys, forteller juristen. Disse er langt kraftigere enn kvikksølvlampene, uten at det nødvendigvis blir hensyntatt når de installeres.

–LED-lamper har en sammensetning av lysstråler som lettere tas opp i atmosfæren, og legger et slør mellom oss og himmelhvelvet. EU har nå forbydd kvikksølvlamper og glødepærer av hensyn til energieffektivitet. Konsekvensen av dette er at LED-lysene overtar. Det vil gjøre at lysforurensingen bare tiltar, sier han.

Så hva skal man gjøre med problemet? Fjeldaas mener lys må reguleres på lik linje med annen forurensing. Man finner eksempler på slike reguleringer i flere andre land.

Landets største lysforurenser?

– Lysregulering finner vi blant annet i 18 amerikanske delstater. På Las Palmas har de også en egen himmellov og et «lyspoliti» som håndhever reglene og bøtelegger dem som forbryter seg mot lovgivningen.

Fjeldaas mener det er naturlig å regulere lysforurensing blant annet i byggteknisk forskrift, slik at installatører blir pliktig å overholde et minimum av regelverk. Også for Statens vegvesen er det viktig å være bevisst på problemstillingen, sier han.

– Vi er kanskje en av landets største lysforurensere. Det handler ikke nødvendigvis om å fjerne belysning, men å lyse smart, noe som også gir økonomiske fordeler i form av lavere strømbruk, avslutter Fjeldaas.

Ikke mer, men billigere lys

Ifølge Arne Jørgensen i Vegdirektoratet er nettopp lyseffektivitet en av fordelene ved bruk av LED fremfor gamle høytrykks natriumlys. Han forteller at den faktiske lysmengden fra LED-lysene langs vegene er 20-30 prosent mindre enn den var tidligere.

– LED gir muligheten til å dempe belysningen på en helt annen måte enn før. Vi kan redusere lysstyrken med for eksempel 25 prosent på noen tider av døgnet, og 50 prosent på andre. Med de gamle lysene hadde vi bare to forskjellige trinn å dimme mellom, sier Jørgensen.

–Det er ikke nødvendig eller hensiktsmessig at lysene står på med full styrke hele tiden. Reduksjon av lysmengden er for det første et miljøtiltak, men samtidig gir det betydelige kostnadsbesparelser for oss. Vi regner med at den samlede energibruken kan reduseres med opp mot 50 prosent med ledd, legger han til.

LED-lys med trinnvis justering har vært standard i Statens vegvesen i flere år allerede, opplyser Jørgensen, og vil bli omtalt i håndbok V124, som nå er under revisjon.

 

 

Kommentarer (2)

  1. Gunnar Maehlum sier:

    Flott å se at Vegvesenet tar opp denne problemstillingen spesielt siden vegvesenet er har et meget stort antall lysarmaturer i vegnettet.

    LED er kommet for å bli på grunn av energieffektiviteten men lysarmaturer kan utformes på måter slik at forurensingen reduseres. Kanskje er det heller ikke nødvendig å belyse fullt ut hele natten områder hvor det er liten trafikk og lite behov for lys.

    Sannsynligvis vil vi etterhvert også få ´smarte´ armaturer som tennes ved behov spesielt på strekninger med lite trafikk vil det være bra.

    Noe som er spesielt ille er flombelysning av bygninger fra bakke eller vegg rettet oppover. Det er flott å belyse mange bygninger men hvorfor ikke slå av disse lysene f.eks etter kl 01 eller 02 når det uansett ikke er noe stort besøk og finne løsninger som ikke lyser fra bakken og opp.

  2. Vigdis T. Forsberg sier:

    De nye led-lampene er forferdelig sterke. De går på øyehelsen løs. Like meget som støy ødelegger hørselen, så ødelegger led-lys øynene. For tiden monteres «veilys» og «vegglys» av lyskasterformat, og det er vondt for mange, da disse rettes utover med full lyskraft, slik at mange må snu seg vekk, eller stirre ned i bakken for å unngå langvarige smerter i øynene. Disse lyskasterne fører meg av og til øyenlegen, fordi synet mitt ikke tåler dette lyskaster-led-lyset. Dette er faktisk lyskastere, da de rettes oppad, slik at flombelysningen rettes direkte mot ansiktene til forbipasserende. Hvordan er det mulig å gå inn for en slik flombelysning, som er fullstendig hensynsløs mot alles syn og naturliv. De gamle lampene hadde lyspunktet ned mot bakken, samt at lampene var skjermet, og lysmengden dempet. Håper noen med vett og forstand kan reversere denne «utviklingen», og innføre den kloke og livsvennlige belysningen som vi faktisk kunne glede oss over før.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*