Planprosesser tar langt tid, men det er lys i enden av tunnelen. Foto: Knut Opeide

Planprosesser som kjører seg fast bør løftes ut av lokalpolitikken, mener Riksrevisjonen

Publisert:
26. oktober 2018
Av
Kjell Solem

Planprosessene kan neppe gå fortere når man følger alle trinnene i dagens regelverk.

Planprosesser tar langt tid, men det er lys i enden av tunnelen. Foto: Knut Opeide

Kravene til utredning og medvirkning bidrar til at det vil ta lang tid å planlegge vei- og baneprosjekter. Det er konflikt mellom målet om raske planprosesser og kravene i regelverket, uttaler Riksrevisjonsom i en ny rapport. Riksrevisjonen mener at staten oftere bør bruke statlig plan.

Riksrevisjonen viser at god planlegging tar tid

– Riksrevisjonen viser tydelig at kravene til god planlegging betyr at det tar tid å få fram store prosjekter, sier avdelingsdirektør Gyda Grendstad som leder seksjon for planlegging og grunnerverv i Vegdirektoratet.

Slik jeg leser Riksrevisjonen er dette ingen kritikk av oss som jobber med store planprosesser. I større grad lager Vegvesenet nå planer for lengre strekninger. Dette er mer effektivt enn å lage flere planer for kortere strekninger. Men samlet er det vanskelig å planlegge for lengre strekninger og samtidig redusere gjennomsnittlig planleggingstid.

– Statens vegvesen tar signalet om at flere prosjekter som kjører seg fast løftes til departementet som kan vurdere bruk av statlig plan, sier Grendstad.

Hoppe over faser der det er mulig

Ambisjonen kortere planleggingstid for store samferdselsprosjekter som skal gjennom alle fasene i planprosessen er ikke nådd, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen, som har regnet seg fram til at det i gjennomsnitt tar 11,5 år å gå gjennom alle stegene i en planprosess.

– Men mange prosjekt kjøres betydelig raskere. For E6 Hålogalandsveien gikk det 6 år fra konseptvalg (KVU) til reguleringsplan, påpeker samferdselsminister Jon Georg Dale i et tilsvar til rapporten.

Prosjektene er blitt mye større og går over lengre distanser

Dale holder fast på målet om å kortere planleggingstid. Han skriver at vei- og baneprosjekter har blitt mye større de seinere årene og derfor ikke kan sammenlignes med prosjektene for en del år siden. Et viktig tiltak er å kunne ta ut enkelte faser der det er mulig. Vi kan gjøre unntak fra konseptvalg eller kvalitetssikring (KS1), eller gå rett på reguleringsplan uten å ha laget kommunedelplan først.

Det er for tidlig å konkludere om tiltakene har bidratt til å redusere planleggingstida. Et av de viktigste grepene vil være økt bruk av statlig plan, skriver samferdselsministeren.

Omgjør tidligere vedtak…

Det er et viktig prinsipp i plan- og bygningsloven at vedtak om bruk av arealer så langt som mulig skal fattes av berørte kommuner. Regelverket åpner for at en kommune kan omgjøre planvedtak og vedta nye planer på tross av omfattende planlegging og medvirkningsprosesser. Riksrevisjonen trekker fram planleggingen av E6 Ringebu og E8 Ramfjord. Samferdselsministeren skriver i sitt svar at dette er svært spesielle saker som skiller seg klart fra de aller fleste plansaker.

I følge Nasjonal transportplan (2018-2029) er prosjektene utpekt for statlig plan:

  • E10/rv 83/rv 85 Hålogalandsveien
  • E39 Stord – Os
  • Ringeriksbanen og E16 Høgkastet – Hønefoss
  • E16 og jernbane mellom Arna og Stanghelle
  • E39 Lyngdal Vest – Ålgård

Fakta:

Store samferdselsprosjekter skal normalt utredes gjennom konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1), før regjeringen eventuelt beslutter at prosjektene skal planlegges videre.

  • Riksrevisjonens undersøkelse viser at det tar gjennomsnittlig tre år og tre måneder fra Samferdselsdepartementet bestiller en KVU til regjeringen har besluttet videre planlegging.
  • Herfra tar videre planleggingen etter plan- og bygningsloven i gjennomsnitt sju år og to måneder.
    Planlegging av riksveg og jernbane skal skje etter plan- og bygningsloven. Etter vedtatt reguleringsplan kommer en ny ekstern kvalitetssikring (KS2)
  • Analysen viser videre at det tar ytterligere om lag ett år fra kvalitetssikringen starter til det foreligger et bevilgningsvedtak i Stortinget.
  • Loven gir muligheter for statlige reguleringsplaner. Da vil regjeringen fatte vedtak, mens kommunestyret blir høringsinstans

Én kommentar

  1. Karl S Fredriksen sier:

    God kommentar. Kommunenes makt over arealbruken er kanskje den viktigste gulrota ved rekruttering av politikere.
    De fleste andre tunge «politikkområder» handler om traurige ting som å administrere lovpålagte og underfinansierte oppgaver. Uten gulrota blir lokaldemokratiet dobbelt svekket.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*