Statens vegvesen har som mål å levere et godt veggrep slik at alle kommer seg trygt frem på veien. Bildet viser en regional måler som brukes som utgangspunkt for å kalibrere alle andre typer målere i distriktet. (Foto: Tomas Rolland).

Hvor glatt er det når det er glatt?

Publisert:
11. desember 2018
Av
Tomas Rolland

Med snø og is på vegen – hvordan måler Statens vegvesen og driftsentreprenørene hvor glatt det er?

Norske vinterveger kan by på krevende forhold. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for vintervedlikeholdet på riks- og fylkesveger i Norge, men brøytingen, strøingen og saltingen gjøres av ulike entreprenører på oppdrag fra Vegvesenet.

– Når vi driver med vintervedlikehold, så nytter det ikke å ha et omtrentlig forhold til hvor glatt en veg er. For at det skal være mulig for driftsentreprenørene og Statens vegvesen å følge opp dette på en skikkelig og faglig måte, må alle ha den samme forståelsen og målemetoden for hvor glatt det er på vegen, sier Solveig Hansen som har lang erfaring som byggeleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

– Når vi driver med vintervedlikehold, så nytter det ikke å ha et omtrentlig forhold til hvor glatt en veg er, sier byggeleder Solveig Hansen i Statens vegvesen. (Foto: Tomas Rolland)

Se film om hvordan arbeidet blir utført:

Egne kontrakter og friksjonsmålere

Avtalene mellom Statens vegvesen og entreprenørene styres av driftskontrakter. I disse setter Statens vegvesen blant annet krav til hvilken friksjon det skal være på vegene kontrakten gjelder for. Deretter er det entreprenørens jobb å holde friksjonen over godkjent nivå slik at vegene ikke blir for glatte.

Alle må ha den samme forståelsen og målemetoden for hvor glatt det er på vegen.

– Entreprenørene måler friksjonen for å ta riktige beslutninger om hvilke tiltak de skal sette i gang, mens vi bruker det for å sikre at entreprenørene følger opp kontrakten. Det handler til slutt om det samme – å sørge for at trafikantene får de forholdene på veien som vi har lovet de. Vi skal levere et godt veggrep slik at alle kommer seg trygt frem på veien, forklarer Hansen.

Friksjonen måles med spesielle friksjonsmålere, enten montert som en bremsemåler i kjøretøyet eller i form av målehengere som slepes etter bilene. Dette er noe både entreprenørene og Statens vegvesen bruker i sin daglig oppfølging av vintervegene.

Like glatt på Dombås som på Snubba

Under like forhold så skal det ikke være forskjell på om du måler friksjonen for eksempel på Dombås i Oppland eller på Snubba i Nordland.

For å sikre at både entreprenøren og Statens vegvesen måler dette likt, kalibreres friksjonsmålerne én gang i året. Det finnes én måler i landet som alle andre friksjonsmålere kalibreres opp mot. Hver region har en regional måler som kalibreres opp mot den nasjonale måleren, og disse regionale målerne brukes deretter ut i distriktene for å kalibrere målerne til driftsentreprenørene og til byggeledere og kontrollingeniører i Statens vegvesen.

Entreprenørene måler friksjonen for å ta riktige beslutninger om hvilke tiltak de skal sette i gang, mens vi bruker det for å sikre at entreprenørene følger opp kontrakten.

 «Godt norsk vinterføre»

Friksjon på veg måles i en verdi mellom 0 og 1.

Tørr bar veg – 0,9-1
Våt bar veg – 0,4-0,9
Tørr is, snø – 0,2-0,3
Våt is – 0,05-0,15

Mange typiske veger i Norge har et minstekrav til 0,25 i friksjon, noe mange vil betegne som «godt norsk vinterføre». For å sikre tilstrekkelig friksjon kan entreprenøren brøyte, høvle, salte og strø med ulike midler slik at friksjonsverdien ikke går under dette.

Bildet viser en etterhengende måler som både Statens vegvesen og entreprenørene ute i distriktet bruker. (Foto: Tomas Rolland).

 

Kommentarer (2)

  1. Helge Tofte sier:

    Fint at dere kjører friksjonsmåling, men husk på at det er veldig store lokale variasjoner i temperaturen her i dalstroka innafor. Og at det er forskjell på og kjøre 50 tonns lastebil om du må stoppe i en bakke og en liten personbil med henger. Ringte 175 om dårlige forhold på Dombås på ettermiddagen den 21 januar, med stengt veg i bakkene ovenfor,dette pga manglende strøing/grusing med dertil ventetid på 1,5 time pga vogntog som sto i veien ovenfor. Fikk da beskjed om at entreprenør var varslet. Når man kommer tilbake på morgenen den 22 januar så er kjøreforholdenene like dårlige. Tar så kontakt med entreprenør direkte og får beskjed om at han ikke har fått beskjed om at det er noe galt. Har da SVV noen kommentarer og gi til dette?

  2. Tomas Rolland sier:

    Takk for kommentar! Slik jeg kjenner de som jobber med drift og vedlikehold, så er det folk som er både kunnskapsrike og ærekjære i den jobben de gjør, og lokalt så vil de alltid ha god kunnskap om disse lokale variasjonene som du helt riktig peker på. Når det gjelder hva Vegtrafikksentralen gjorde/ikke gjorde i akkurat denne saken, så skal jeg være forsiktig å mene noe om det. På et generelt grunnlag så kan jeg likevel si at operatørene som jobber der tar i mot et stort antall henvendelser hvert eneste døgn, og at de hele tiden gjør vurderinger og har tett kontakt med både entreprenørene som skal følge opp driftskontraktene og våre lokale driftsfolk. Neste gang du opplever noe slikt, så vil jeg anbefale deg å ringe 175 igjen, så kan de sikkert gi deg en fornuftig forklaring på hvilke vurderinger som er gjort. Mvh. Tomas Rolland, Statens vegvesen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*