Legger til rette for nettverksbygging mellom samferdselsaktørene og utdanningssektoren. Foto: Knut Opeide

Skaper arena for samarbeid og nettverksbygging

Publisert:
3. desember 2018
Av
Giselle Jensen

Når aktørene i samferdselssektoren finner sammen i felles interesser og utfordringer kan vi vente store gevinster.

For å sikre transportsektoren riktig kompetanse for framtida inviterte Statens vegvesen til nettverkstreff mellom bransjen og universitetene forrige uke.

Vil skape den gode møteplassen

– I dette arbeidet er det viktig at alle aktørene har samme farge på drakta. Derfor inviterer vi alle som har viktige roller i samferdselssektoren: entreprenører, rådgivende ingeniører, statlige etater, fylkeskommunene, Nye veier, høyskoler og universiteter, sier Eirik Soleglad i Statens vegvesen.

Innledere fra hele sektoren fortalte hva de ser i krystallkula – og hva de ønsker lærestedene skal legge til rette for. Det er også et mål at deltakerne skal danne nettverk og få god kontakt slik at ideer og kunnskap flyter lettere mellom partene.

På vei mot en ny ansvarsfordeling?

Soleglad viser til «trippelheliks» -modellen, der offentlig sektor, næringsliv og akademia inngår et trepartssamarbeid der alle tar hver sin del av et større ansvar for kunnskapsutviklingen. Han mener vi på mange vis er godt på vei over i en slik modell, som er en endring fra en «statssentrisk» modell der staten legger premissene og i høy grad både bestemmer og bestiller kunnskapsutviklingen.

Titusenkronerspørsmålet

Hvilken kompetanse vil bransjen ha behov for i framtida? Det er spørsmålet alle ønsker svar på. En ting er klart, framtida krever heldigitale medarbeidere. Arbeidsgiveren har ikke tid til å drive voksenopplæring, medarbeiderne må ha med seg kunnskapen, og gi den videre til arbeidsgiver – ikke omvendt.

Ragnhild Wahl fra Jernbanedirektoratet er prosjektleder for den tverretatlige teknologiutredningen til NTP. Hun er opptatt av kravene digitalisering og automatisering stiller til framtidas medarbeidere.

I et raskt innblikk i en hverdag med tingenes internett og kommunikasjon mellom alt og alle ser vi grenseløs utveksling av informasjon mellom ting og systemer. De teknologiske mulighetene fremtiden bringer – fra hyperloop til blockchain, utfordrer helt grunnleggende premisser om hva transportsektoren skal drive med.

Kanskje det mest interessante er at dette ikke er science fiction – det er her allerede. Er sektoren rustet for å vurdere og implementere disse løsningene på en god måte? Har vi rett kompetanse? Hva trenger vi at studentene fokuserer på fremover?

Et anleggsmarked i sterk endring

Både Nina Kvalheim fra Skanska og Lars Erik Hauer fra Cowi snakket om de betydelige endringene i entreprisevirksomheten, eksemplifisert ved de nye størrelsene på kontraktene og et mer uoversiktlig konkurransebilde.

Samtidig har nye kontraktsformer nå lagt opp til mer dialog mellom entreprenører og rådgivere, og bransjen opplever også et større fokus på tidlig involvering og gjennomføringskraft i tillegg til eksisterende krav.

Må kunne mer enn å regne

Samtlige innledere var enige om at den grunnleggende tekniske basiskunnskapen er avgjørende. Regionvegsjef Kjell Inge Davik fra Statens vegvesen pekte spesielt på viktigheten av å videreutvikle eksisterende, velprøvde løsninger når man skal utvikle fremtidens kompetanse. Det er en kamp om hva som skal få plass i studieprogrammene, meldingen fra både Vegvesenet og næringslivet er at basiskunnskap ikke må tukles med når lærestedene vurderer nytt pensum.

Men nye kompetansebehov melder seg, for eksempel forståelse for bærekraft, kommersiell forståelse og evne til å utnytte flerfaglighet. Den ensomme ingeniør fordypet i egne tanker på sitt kontor er på vei ut, imens tverrfaglige team kommer inn. Arbeidsprosessene endres minst like mye som selve fagene.

Kan vi skille på transportformer?

Thomas Tvedt, fylkesdirektør for transport i Akershus, pekte på transportutfordringene nye Viken må håndtere når ny region etableres.

– Det er lite sannsynlig at vi vil etablere en avdeling bare for vei, mente Tvedt, som sa at vi heller bør snakke om et felles transportbegrep, at mobilitet handler om mer enn kollektivtransport og at byområder trenger mer helhetlig planlegging.

– Hvordan kan vi finne nye fremkommelighetsløsninger? Hvordan skal vi planlegge de store prosjektene uten at det tar så mye tid som i dag? Dette er utfordringer som vi ikke kan vente med å få svar på til neste generasjon planleggere er på plass i jobb, sa han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*