830 kilometer på 7,5 timer vekket mistanke, og jukset ble avslørt. Til høyre registreringssensoren i fartsskriveren og til venstre manipuleringsutstyret. (Foto: Åge Røilid).

Tidkrevende å avdekke juks med fartsskrivere

Publisert:
6. desember 2018
Av
Monica Knoff

Manipuleringen av fartsskrivere blir stadig mer avansert. Det fører til detektivarbeid for utekontrollen.

Tiden da fartsskrivere ble manipulert med en enkel magnet på girkassa er i ferd med å være over. Etter hvert som fartsskriverne er blitt mer digitale og avanserte, er også juksemetodene stadig flere.

– Vi ser at enkelte sjåfører vil gå langt for å komme unna med å kjøre noen ekstra mil uten stopp. Biler får montert elektronisk utstyr som gjør at de kan skru registreringen av kjøringen av og på. Ved første øyekast vil det se ut som om alt er i orden selv om sjåføren har kjørt altfor lenge uten den pålagt hvilen, forklarer Helle Torill Sandvik som er leder for utekontrollen i Region nord i Statens vegvesen.

Mystiske funn på Trofors

Alt så i utgangspunktet bra ut. Informasjonen som ble hentet ut fra fartsskriveren var helt i orden for sjåføren som rullet inn til kontroll på Trofors forrige uke. Men våkne utekontrollører sjekket også fraktdokumentene, og da var det noe som ikke stemte.

Enkelte sjåfører vil gå langt for å komme unna med å kjøre noen ekstra mil uten stopp.

– Bilen kom fra Oslo, og vi så at det manglet ca. tre timer kjøretid og 200 km på etappen. I tillegg oppdaget vi at bevegelsessensoren nylig var skiftet, og at den dagen etter hadde hatt et strømbrudd. Det tydet på at noen kunne ha vært inne og fiklet med systemet, sier utekontrollør Åge Andreas Røilid i Statens vegvesen.

Men sjåføren nektet for at noe var galt, og manipulering av fartsskriveren på denne måten er vanskelig å se og bevise uten å begynne å demontere skriver og bil.

– Vi fortalte sjåføren at vi ikke hadde noe valg annet enn å beslaglegge bilen og sende den på verksted for å finne ut av det. Utsiktene for en saftig faktura fra verkstedet, fikk etter hvert sjåføren på andre tanker, sier Røilid.

Sjåføren viste kontrollørene hvor bryteren var – bryteren som gjorde at han kunne kjøre uten at det ble registrert.

Manipulering av fartsskriveren på denne måten er vanskelig å se og bevise uten å begynne å demontere skriver og bil.

– Bilen ble tatt med til verksted der utstyret ble demontert og fartsskriveren koblet opp som originalt og kalibrert. Nå står bilen låst inntil straff er bestemt og skylding verkstedsregning er gjort opp, sier Røilid.

De grønne feltene viser hvile, de røde kjøring. Strekningen fra Alnabru i Oslo til Trofors der sjåføren ble stoppet, er på drøye 830 km. Kjøreturen tar normalt rundt ti og en halv time. Denne sjåføren ser ut til å ha gjort den unna på tre timer kortere tid. Det vekket mistanken hos utekontrollørene. (Foto: Åge Røilid).
Den runde «sylinderen» øverst i bildet er registreringssensoren. Bilen hadde én sensor festet til girkassa slik de skal ha, og én liggende løs rett bak skriveren som ikke registrerte noen kjøring. Den firkantete boksen er enheten som blir styrt med bryteren og var festet mellom registreringssensoren og skriveren. (Foto: Åge Røilid).
Helt innerst i skapet til venstre over sjåføren befant bryteren seg. Godt gjemt bak diverse papirer og røykpakker, men likevel tilgjengelig slik at sjåføren kunne slå manipulasjonssutstyret av og på. Ved å bruke bryteren kunne han veksle mellom registreringssensoren som var festet til girkassa (bevegelse) og den som lå løs («hvile»). (Foto: Åge Røilid).

Tidkrevende, men viktig jobb

Tilfellet på Trofors er ikke unikt, liknende utstyr har også blitt oppdaget andre steder i regionen. Dette viser at det kan være tidkrevende å oppdage juksemakerne, og ikke minst finne bevisene for at noe er galt.

– Jo mer avansert juksingen blir, desto mer krever det av våre utekontrollører. Vi jobber målrettet for å ta jukserne. Saken på Trofors viser at det ikke går å ta noen snarveier i arbeidet med trafikksikkerhet langs veien, sier Sandvik.

En enklere form for å manipulere kjøre- og hviletiden på, er å feste en sterk magnet til girkassa. Den vil «slå ut» registreringssensoren slik at den ikke registrerer at bilen er i bevegelse. Dette er lettere å oppdage, og i det senere årene har det blitt vanligere å manipulere elektronikken i fartsskriveren. (Bildet er fra en tidligere kontroll på Jessheim). (Foto: Monica Knoff).

 

– Fartsskriveren registrerer kjøretøyets aktiviteter, sammen med et fartsskriverkort som er personlig for hver enkelt sjåfør.

– Digitale fartsskrivere består av skriverenhet og bevegelsessensor. Skriverenheten er på størrelse med en bilradio og kan være integrert i instrumentpanelet. Bevegelsessensoren er montert på girkassen og registrer når bilen beveger seg.

– Fartsskriveren og bevegelsessensoren kommuniserer med hverandre og har mekanismer for å oppdage om forbindelsene brytes eller blir forsøkt endret.

– Skriverenheten har et display med betjeningsknapper, to plasser for fartsskriverkort og en liten skriver for utskrift av kjøre- og hviletidsdata fra enten skriverenheten eller sjåførkortet.

Les også på Vegnett: Er det flest norske eller utenlandske sjåfører som blir tatt for brudd på regler for kjøre- og hviletid? Og forteller tallene alt?

Én kommentar

  1. Kristoffer sier:

    Gi mulighet til å kjøre inntil 18 timer 2 ganger i uken, og gi fritak for bestemmelsene for all lokalkjøring. Ikke bare fritak for vedlikehold og slikt. Gir dere litt mer slakk vil folk respektere reglene mer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*