I Sortland har Statens vegvesen sammen med andre aktører, jobbet med småbytematikk - et arbeid som også har skapt internasjonal oppmerksomhet. (Foto: Tomas Rolland).

De fleste byer er små

Publisert:
24. januar 2019
Av
Turid Stubø Johnsen

Omkjøringsveger og «miljøtunneler» er ikke nok for å løse transportproblemene verken i storbyene eller i de mindre byene i landet.

Store vegprosjekter har alltid stått sentralt i debattene om samferdsel og samfunnsutvikling. Utfordringene i storbyene har fått mye oppmerksomhet, og det er investert for milliarder av kroner. I skyggen av dette havner lett alle de mindre byene – som ofte har mange av de samme utfordringene, om enn i en annen skala. Løsningene på utfordringene er ikke alltid like åpenbare.

– Skal vi lykkes med å utvikle attraktive og bærekraftige tettsteder og mindre byer, er det nødvendig at alle trekker sammen og at vi tar i bruk ulike virkemidler, skriver Turid Stubø Johnsen i denne kronikken. Johnsen er Statens vegvesens regionvegsjef i nord. (Foto: Lisa Sundstrøm).

De store utbyggingsprosjektene er kostnadskrevende, og de fjerner gjennomgangstrafikken fra sentrum. Men mye av biltrafikken som preger våre byer og tettsteder er ikke gjennomgangstrafikk. Det er intern biltrafikk, skapt av oss som lever og bor i byen. Den oppstår fordi så mange av oss foretrekker bilen, fordi det er enkelt å kunne kjøre fra dør til dør mellom butikker og kjøpesentre, fra hjem til skole eller jobb og til treningssenteret. 40 prosent av dagligreisene i Norge er på under tre kilometer, og disse korte bilreisene bidrar til bilkøer, forurensende byluft og støy.

Hva er attraktivt?

Det vil aldri være noe entydig svar på hva som kjennetegner et attraktivt sted, og den gode by. Hvorvidt vi velger å bygge og bo og la barna våre vokse opp i Narvik eller Drøbak, Kirkenes eller Kristiansand, handler om arbeidsplasser og tjenestetilbud, fritidstilbud og rekreasjonsmuligheter. Det handler om familiære og sosiale relasjoner, om barnehageplasser og skoletilbud. Det handler også om hvilket nærmiljø og bymiljø som finnes, og som utvikles.

Utviklingen i de mindre byene og tettstedene er avgjørende for utviklingen i landet vårt.

I de aller største byene våre lages det planer og settes i verk tiltak for å forhindre at personbiltrafikken vokser som følge av innbyggervekst. Trafikkveksten skal tas ved hjelp av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Klare mål for klimagassreduksjoner og miljø er satt.

Kappløp kan bli svøpe

De mindre byene er opptatt av å vokse og å skape nye arbeidsplasser. Dette er viktig for å utvikle en mer attraktiv by og beholde innbyggere og næringsliv. Da handler det naturlig nok ofte om å kunne tilby arealer til næringsetableringer, gjerne i konkurranse med andre byer og tettsteder som konkurrer på den samme banen.

For å sikre en positiv utvikling i landsdelen, og i landet utenfor storbyene, er vi nødt til å også å bry oss om de mindre byene.

En konsekvens av et kappløp om de beste og billigste arealene småbyene imellom, kan også bli deres svøpe. En tilfeldig areal- og transportplanlegging, uten klare mål for stedsutvikling, kan fort føre til mindre attraktive steder, som preges av utflytende parkeringsarealer, trafikkstøy og støv i sentrum. Dette bidrar i sin tur til at det blir enda mindre attraktivt å velge sykkel eller gange som transportform i byen og tettstedene.

Utviklingen i de mindre byene og tettstedene er avgjørende for utviklingen i landet vårt. I Nord-Norge bor det nesten en halv million mennesker. 75.000 bor i Tromsø, som er den eneste definerte storbyen i landsdelen. Totalt er det 17 byer i Nord-Norge, hvorav 11 har mellom 5.000 og 10.000 innbyggere. For å sikre en positiv utvikling i landsdelen, og i landet utenfor storbyene, er vi nødt til å også å bry oss om de mindre byene.

Hvem kan vi skylde på?

Byer og tettsteder kjennetegnes av at det er mange aktører som har et ansvar. Det er derfor mange å legge skylda på for alt som ikke er ønskelig, alt som kan gå galt, og alt som ikke blir gjort.

Det er kommunen som er planmyndighet, og har ansvar for å fatte vedtak om arealbruk i og utenfor byen. Fylkeskommunen er den regionale utviklingsaktøren. Statens vegvesen har et ansvar for riksvegene, som ofte er det mest trafikkerte vegnettet. Vi har også spisskompetanse og brei erfaring innen trafikksikkerhet og byutvikling. Næringsliv og andre trafikantgrupper har ansvar som brukere av vegnettet.

Skal vi klare å utvikle attraktive småbyer basert på bærekraftig mobilitet, må mange parter bidra.

Skal vi lykkes med å utvikle attraktive og bærekraftige tettsteder og mindre byer, er det nødvendig at alle trekker sammen og at vi tar i bruk ulike virkemidler.

En samordnet og godt fundert areal- og transportplanlegging er en premiss for å lykkes. Hvor næringsaktivitet og boligområder etableres legger sterke føringer for hvordan og hvilket transportmønster som dannes i et tettsted og i en by.

Nye løsninger

Tilrettelegging for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak, parkeringspolitikk, redusert piggdekkbruk, tilrettelegging for utslippsfrie kjøretøy, høy driftsstandard på vegnettet og målrettet trafikkstyring er andre sentrale virkemidler. Nye teknologiske løsninger vil gjøre det mulig med bestillingsløsninger for kollektivtilbud og bildeling i byer hvor befolkningsgrunnlaget ikke er stort nok til et tradisjonelt kollektivtilbud.

Skal vi klare å utvikle attraktive småbyer basert på bærekraftig mobilitet, må mange parter bidra. Offentlige og private aktører, næringsliv og befolkning må snakke sammen. Gjennom dialog og samhandling dannes det beste grunnlaget for en felles plattform for steds- og byutvikling. Det vil også danne et godt grunnlag for valg av virkemidler, og redusere faren for at man blir stående og skylde på hverandre. De små byene fortjener å få sin plass i søkelyset. De fleste byene i landet er små.

 

Én kommentar

  1. Tor Jørgensen sier:

    I dagens situasjon er det jo bompenger som er det eneste som demper biltrafikken, og hvis det ikke rekker så planlegger man at privatbilen (som betaler veien med bompenger) skal stå i kø også på nye firefeltsveier ved å reservere ett av to felt forkollektivtrafikk. Med midtrabatt blir det jo da også umulig å kjøre forbi saktegående kjøretøy så da vet jo enhver veg- og trafikkplanelegger at kapasiteten blir kraftig redusert. Er dette virkelig Vegvesenets anbefaling????

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*