Kommuner, regioner og staten kan løse klima- og transportutfordringene de kommende tiårene. Vi må gjøre det sammen, det krever et mangfold av tiltak og virkemidler, og arealplanlegging er en nøkkelfaktor for å lykkes, skriver miljødirektør Ellen Hambro og vegdirektør Terje Moe Gustavsen. (Foto: John Petter Reinertsen og Knut Opeide).

Arealplanlegging er nøkkelen for å løse klima- og transportutfordringene

Publisert:
28. februar 2019
Av
Terje Moe Gustavsen

I år er det kommunevalg. Senest ett år etter valget må alle kommuner ha vedtatt en planstrategi for samfunnsutvikling, inkludert arealbruk og miljøutfordringer. Denne oppgaven bør kommunene legge mer trøkk i enn noen gang tidligere.

Det skriver miljødirektør Ellen Hambro og vegdirektør Terje Moe Gustavsen i denne kronikken.

Vi blir stadig flere mennesker, og alle trenger et sted å bo. Men hvis vi bygger ut i nye områder, langt unna viktige samfunnsfunksjoner, får vi nye problemer. Da må vi reise mer og frakte mer, og bygge mer vei og annen teknisk infrastruktur. Det krever arealer, ofte på bekostning av verdifull natur, friluftsområder, matjord – og det gir økte klimagassutslipp.

I dag er transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, med 30 prosent av utslippene. Nedbygging av arealer til bygninger og andre tekniske inngrep gir årlige utslipp av klimagasser tilsvarende rundt 3,5 prosent av de norske utslippene.

Utslipp fra veitrafikk har økt

De siste årene er utslippene fra personbiler redusert, hovedsakelig på grunn av elbiler, innfasing av biodrivstoff og mer effektive motorer. Likevel har utslippene fra veitrafikk økt med 23 prosent siden 1990. Dette skyldes i stor grad økt godstransport på vei, med økt folketall og økonomisk vekst som de viktigste driverne.

Framover må utslippene kuttes raskt og kraftig. Ifølge FNs klimapanel må verdens klimagassutslipp være netto null i 2050 for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Her hjemme har regjeringen satt som mål at utslipp i ikke-kvotepliktig sektor – som inkluderer transport og arealbruksendringer – skal reduseres med 45 prosent innen 2030, og transportutslippene skal halveres innen 2030. Innen 2050 skal utslippene totalt reduseres med 90-95 prosent. Samtidig skal FNs bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, sikre naturmangfoldet, god helse, rent vann og ren luft.

Utslippsfri transport løser ikke arealbruk- og køproblemer

For å klare dette, må alle steiner snus. Vi må ha en storstilt overgang til lav- og nullutslippskjøretøy, og mer kollektivtrafikk, sykkel og gange for å få ned utslippene. Men utslippsfri transport løser ikke arealbruk- og køproblemer. Og hvordan vi bruker arealene er avgjørende for å få gode og effektive samfunn, nå klimamålene og verne om verdifull natur og livsviktige økosystemer.

I 2014 vedtok regjeringen statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Her bes kommuner, regioner og staten om å «fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.» Det er også satt mål om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange – det såkalte nullvekstmålet.

Bergen, Trondheim, Oslo og Akershus har tenkt areal og transport i sammenheng

Noen kommuner har vært flinke til å tenke areal og transport i sammenheng. Bergens etablering av bybane og fortetting rundt denne, miljøpakken i Trondheim og regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er gode eksempler på grep for å nå nullvekstmålet. Samtidig viser en undersøkelse Transportøkonomisk institutt gjorde i 2017 at kun 63 prosent av statlige virksomheter var lokalisert i tråd med statens egne retningslinjer. Plassering av sykehus og skolebygg var en gjenganger i statistikken over lokalisering som økte transportbehov og klimagassutslipp.

Lykkes vi med å lage de gode planene nå (og følge dem opp!), legger vi grunnlaget for framtidas utslippsfrie verden i vårt eget lokalmiljø. Vi skal dit alle sammen, det er bare et spørsmål om hvor raskt vi klarer det.

Framover må kommuner, regioner og stat

  • følge de statlige planretningslinjene ved plassering av viktige samfunnsfunksjoner
  • planlegge og bygge effektive knutepunkter for transport- og servicefunksjoner
  • fortette langs kollektivknutepunkter og legge til rette for sømløs, klimavennlig transport (parkerings- og overgangsmuligheter for elbil, (el)sykkel og kollektivtransport)
  • bygge med kvalitet, og passe på at dette blir gode steder å bo og leve, med minst mulig støy og luftforurensning
  • bygge kompakte byer og tettsteder, og plassere butikker, arbeidsplasser og offentlige tjenester så folk enkelt og trygt kan nå dem til fots, med sykkel eller kollektivtransport
  • samarbeide på tvers av kommunegrenser og regioner om utbygging og plassering av viktige funksjoner, og se helhetlig på transportbehovet for å unngå konkurranse mellom ulike transportformer (eksempelvis vei vs. tog eller skip)
  • være kreative for å finne løsninger for å redusere transportbehovet og utnytte arealer bedre

Miljødirektoratet og Statens vegvesen skal hjelpe kommuner, regioner og andre statlige etater i dette arbeidet. For eksempel kan Miljødirektoratet tilby kommunene statistikk for lokale klimagassutslipp, verktøy for å måle effekt av tiltak, og støtte gjennom Klimasats-ordningen til blant annet klimavennlig areal- og transportplanlegging.

Lykkes vi med å lage de gode planene nå (og følge dem opp!), legger vi grunnlaget for framtidas utslippsfrie verden i vårt eget lokalmiljø. Vi skal dit alle sammen, det er bare et spørsmål om hvor raskt vi klarer det.

Kommentarer (2)

  1. Svein K. Thomassen sier:

    Skjønner godt hva dere skriver. Samfunnsplanlegging, bosettingsmønster og transport bør utformes på en slik måte at det ikke genereres enda mer biltrafikk. Dette høres fornuftig ut. Men hvordan henger dette sammen med politikernes og sentrale myndigheters satsing på mer motorveier, flere filer og tilretteleggelse for enda mer biltrafikk? Møreaksen (MA) mellom Ålesund og Molde som eksempel.

    Lokalpolitikere, NHO og lokale næringsinteresser presser på politisk for å komme i gang fortest mulig med utbygging. Statens Vegvesen på sin side mener dette er den beste samferdselsløsningen for regionen. De jobber iherdig med planlegging av MA- konseptet med firefelts undersjøisk motorvei og tilføringsveier på land med høyhastighetsstandard. Bypakker bestående av firefelts innfartsveier omtales som miljøtiltak.

    Mere vei og flere filer gir bo- og arbeidsregion er dagens politikk. Resultatet blir selvsagt enda mer biltrafikk med enda mer klimautslipp. Molde får firefelts E39 gjennom by og boligområder som beslaglegger attraktive arealer og setter grenser for annen utnyttelse. Er målsettingen «Ingen gjennomfartsveier gjennom by- og tettsteder» ett forlatt prinsipp?

    Norges Lastebileier Forbund (NLF) kritiserer MA- konseptet med begrunnelse i trafikksikkerhet og økt risiko med undersjøisk MA- tunnel. De viser også til 600 – 700 høydemeter med MA- konseptet og en femdobling av drivstoff forbruk og klimautslipp som konsekvens.

    Dagens trafikkgrunnlag er om lag 2800 ÅDT – foreløpig anslått prislapp for ny E39 mellom Ålesund og Molde er 23 milliarder. MA- politikerne og Statens Vegvesen regner selvsagt med en betydelig trafikkvekst slik at brukerne kan ta sin del av finansieringen.

    Hvordan henger MA planen og utbygging av motorvei mellom småbyer på Nordvestlandet sammen med strategiplaner for miljø, arealbruk og klimautslipp?

  2. Tor Jørgensen sier:

    Arealplanlegging som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp har vært prøvd i åreveis uten særlig resultat og det vil ta 50 år før vi får noen særlig virkning. Dessuten bor mange allerede spredt, selv i byområder som Nedre Glomma, Grenland osv. og disse kan jo ikke rive boligene og flytte til sentrum, iallefall ikke uten erstatning. Disse er avhengig av bil fordi også busstilbudet er redusert i den siste tiden. Da er det El-bil som gjelder i klimakampen, noe som jo allerede har vist seg effektivt, og sammen med bio-drivstoff er det veien å gå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*