– Statens vegvesen jobber kontinuerlig med forbedringer, og jeg håper at innskjerpingene til vinterutrustning på tunge kjøretøy fra neste sesong vil være et av flere gode bidrag, skriver Bodil Rønning Dreyer. Bildet er hentet fra en kontroll i Troms tidligere i år. (Foto: Monica Knoff).

Fremkommelighet i vinter-Norge

Publisert:
6. mars 2019
Av
Bodil Rønning Dreyer

Like sikkert som at det snør om vinteren i Norge, – kommer diskusjonen om fremkommelighet og kontroll av tunge utenlandske vogntog.

Det skriver direktør Bodil Rønning Dreyer, direktør for Trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen.

Norge er et vinterland og vil alltid ha perioder og strekninger med krevende kjøreforhold. Vi har alle et felles ansvar for å sikre trygge veier med god fremkommelighet. Dette gjelder både myndighetsutøvere, næringsaktører og privat. Statens vegvesen jobber kontinuerlig med forbedringer, og jeg håper at innskjerpingene til vinterutrustning på tunge kjøretøy fra neste sesong vil være et av flere gode bidrag. Vi klarer imidlertid ikke denne jobben alene og jeg håper alle aktører ser seg tjent med å bidra i dette viktige arbeidet slik at vi alle kommer trygt frem.

– Kjøreadferd og kjøreferdigheter er viktig kompetanse for sikker og trygg adferd på veg, uansett vær og føreforhold, skriver Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen. (Foto: Knut Opeide).

Ta ansvar for egen adferd

Å kjøre på vinterføre kan være utfordrende for enhver bilist. Enhver fører er ansvarlig for å sikre at kjøretøyet har riktige dekk, at vi har god sikt, herunder godt skrapte ruter for is og snø, samt at farten avpasses etter føreforholdene. Med andre ord – ta ansvar for egen adferd. Selv om vi innretter oss så godt vi kan, kommer vi ikke utenom at det også er andre faktorer som spiller inn, og som er utenfor vår kontroll.

Andre førere og kjøretøy er eksempler på slike faktorer. Som fører kan vi kjenne på usikkerheten ved om det er tilstrekkelig plass mellom brøytekantene til at to kjøretøy kan møtes, og ekstra spennende om det er plass til et stort og et lite eller to store. Vær og føre kan vi ikke gjøre noe med, men vi har ansvar for å innrette oss ut i fra de rådende forhold og omstendigheter. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne ferdes sikrest mulig.

Kapasiteten på brøyteressursene ikke satt ut fra ekstremsituasjoner

Kjøreadferd og kjøreferdigheter er viktig kompetanse for sikker og trygg adferd på veg, uansett vær og føreforhold. Til tider kan værforholdene være særdeles krevende. Når snøen laver ned, kan det være utfordrende å holde veinettet så fritt for snø som mulig. Dette da kapasiteten på brøyteressursene ikke er satt ut i fra ekstremsituasjoner, men ut ifra normalsituasjoner. Det er imidlertid satt krav i våre kontrakter til økt beredskap i krevende vær- og føreforhold og på spesielt utsatte og kritiske punkter.

Vi har ansvar for å innrette oss ut i fra de rådende forhold og omstendigheter.

Dagens regelverk stiller krav til både kvalitet, merking og mønsterdybde for dekkene til tunge kjøretøy som trafikkerer det norske veinettet. Alle skal ha dekk som er riktig merket og egnet for vinterføre, ha mønsterdybde på minimum 5 millimeter. Dette gjelder for alle akslinger, både på trekkvogn og på tilhenger. I tillegg skal det medbringes kjettinger til minst 7 hjul. Norge er blant de land som har de strengeste kravene til vinterutrustning. Samferdselsdepartementet har bedt oss om å se på og gjøre gjeldende regler enda strengere fra neste vintersesong.

Det påhviler alle førere et selvstendig ansvar når det gjelder å avpasse farten etter forholdene og ferdes på en ansvarlig og hensynsfull måte som ikke er til hinder eller skade for andre medtrafikanter, veitrafikklovens § 3. Dette gjelder hele året, men kommer kanskje spesielt godt til syne i vinterhalvåret. Det er derfor ikke alltid tilstrekkelig å overholde fartsgrensen når vær- og føreforholdene er krevende.

Alle kjøretøy kan ikke kontrolleres

For Statens vegvesen er kontroll av tunge kjøretøy vinterstid et viktig bidrag for sikkerhet og fremkommelighet på vegnettet. Imidlertid kan ikke alle kjøretøy kontrolleres og vi må derfor basere oss på en risikobasert utvelgelsesmetode for at våre kontroller skal gi best mulig effekt. Dette gjøres gjennom bruk av digitale registreringssystemer samt gjenbruk og analyse av registrerte kontrolldata. Dette gjør at vi kan bli mer målrettet og treffsikkre på utvelgelse av de kjøretøyene som har feil og mangler.

Det er viktig å respektere den jobben som kontrollmyndighetene utøver, selv om man alltid kunne ønske seg at de gjorde mer. Statens vegvesens utekontrollører sjekker mange ulike forhold. I vinterhalvåret er det mye kontroll av dekkutrustning, kjettinger, lastsikring og vekt. I tillegg sjekkes tekniske forhold som bremser, dokumenter, kjøre- og hviletid, avgasser, lastfordeling, sikt, bruk av verneutstyr samt kabotasje.

Bestiller av transport er ansvarlig for at sikkerheten er ivaretatt

I forrige Nasjonale transportplan var det et mål at mer av tungtransporten skulle over på sjø og bane. Utviklingen de siste årene tyder på det motsatte – at andelen tunge kjøretøy øker. Dette skyldes flere forhold som blant annet økt aktivitet i varehandelen og økt aktivitet i eksportnæringen. Spørsmålet er hvordan vi klarer å ansvarliggjøre både næringsaktører, transportkjøpere og oss som forbrukere. Det bør være en selvfølge at den som bestiller en transport har ansvar for å sikre at dette skjer på forsvarlig måte og i henhold til gjeldende lover og regler. Kravet om trafikksikkerhet gjelder oss alle – både som forbruker, transportkjøper og trafikant.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*