Fra ITS World Congress i København i fjor: Robottaxi - manuell modus. Foto: Stein-Helge Mundal

Liten interesse for å teste ut selvkjørende kjøretøy i normal trafikk

Publisert:
20. mars 2019
Av
Henriette Erken Busterud

Statens vegvesen har mottatt åtte søknader om utprøving av selvkjørende kjøretøy fram til nå. Ingen der automatikken kan takle normal trafikk.

Det skrives mye om gevinster og vyer rundt automatiserte kjøretøy, men foreløpig har det ikke skjedd så mye revolusjonerende her til lands.

Og det til tross for at Norge har blitt kåret til å være av de mest forberedte landene i verden for autonome kjøretøy.

Automatikken som bussene er utstyrt med per i dag kan sammenlignes med en blind mann med stokk som følger en ledelinje og oppdager hindringer

Mest minibusser

– I fjor innvilget vi fem søknader om å prøve ut selvkjørende kjøretøy, og fire av disse gjaldt selvkjørende minibusser i tilpassede omgivelser. En gjaldt lastebiler på et skjermet gruveområde.

Det forteller Stein-Helge Mundal i Statens vegvesen. Han jobber med regelverk for kjøretøy og behandler søknader om selvkjørende kjøretøy.

Nå behandler Vegdirektoratet en søknad fra en operatør som ønsker å teste ut brøytebiler på Gardermoen og en søknad om å prøve ut to minibusser i Oslo, samt en selvkjørende godskontainer på Kongsberg.

Lite avansert automatikk

– Noen så kanskje for seg at kjøretøy med mer avansert automatikk skulle testes ut. Men søknader med selvkjørende biler som kan takle vanlig trafikk og forholde seg til trafikkregler er så langt uteblitt, sier Mundal.

Sverige, Finland og Frankrike er land som har jobbet lengre med dette, men ingen driver utprøving i stor skala. Heller ikke utprøving av selvkjørende biler rundt Gøteborg «DriveMe» er så omfattende som omtalt for rundt to år siden.

Ingen har testet kjøretøy uten operatør

Ifølge Mundal er ingen av kjøretøyene som er testet til nå egentlig selvkjørende. Alle har en operatør som må følge med – noen må gripe inn når automatikken kommer til kort. Dette kommer fram i produsentens risikovurderinger, som er et av kravene i en søknad.

Ingen av bussene har kamera i bruk som støtter automatikken. De kan derfor ikke lese skilt, vegoppmerking eller oppfatte farlige situasjoner.

– De «føler» seg fram ved hjelp av LIDAR-sensorer med relativt dårlig oppløsning. De er programmert til å stoppe hvis det er en hindring i passasjen eller kryss uten forkjørsrett. Operatør må da manuelt manøvrere rundt hinderet eller starte automatikken på nytt, forklarer Mundal.

En selvkjørende buss må også læres opp på ruta, litt tilsvarende som en industrirobot som må lære sin bevegelse. I tillegg til GPS må den også ha geometriske referanser langs ruten som den kan kjenne igjen og føle seg fram etter.

Automatikken som bussene er utstyrt med per i dag kan sammenlignes med en blind mann med stokk som følger en ledelinje og oppdager hindringer. I tillegg mangler bussene hørsel og evnen til selv å manøvrere seg rundt hindringen, sier Mundal.

Enklest på motorveg

Det er enkleste å få til sjølkjørende kjøretøy på en motorveg, med relativt få ukjente parametere.

Det navigerbare kartet og selvkjøringsassistenter på motorveg (Automatiseringsnivå 3 og 4) kan nok være her om et par år. Men det er langt fram før selvkjørende kjøretøy kan ta seg fram i bytrafikk med gående og syklende.

Ulike trafikkregler er en utfordring

Utfordringen blir å tolke trafikkregler som er ulike i hvert land. Disse må standardiseres og kodes, i tillegg til at infrastruktur må legges til rette.

Regelverket er ikke hinder her

Statens vegvesen fikk regelverk for utprøving av selvkjørende kjøretøy på plass i januar i fjor.

Formålet er å få testet ut ny teknologi og få fram hva slags effekt kjøretøyet kan få på trafikksikkerhet, trafikkavvikling, mobilitet og miljø. Foreløpig er det utprøving på lukket eller avgrenset område/teststrekning med lavere fart og risikotiltak. Regelverket legger opp til en gradvis utprøving ut i fra teknologiens modenhet.

Tregere utvikling enn forventet

– Utviklinga går nok noe tregere enn mange forventet. Noen har sagt at teknologien allerede er her og venter på regelverket, men mitt inntrykk nå er nok heller motsatt, sier Mundal.

Han legger til at det er et langt sprang mellom å demonstrere en prototype i kontrollerte omgivelser til et serieprodusert kjøretøy som kan fungere over alt (Automatiseringsnivå 5).

Stein-Helge Mundal i Statens vegvesen.

Kommentarer (4)

  1. Kristoffer. sier:

    Det er forsatt mye som skal på plass før dette kan prøves. Jeg kan ikke ha mørke ruter i bilen fordi andre skal kunne se meg som er fører av bilen. Disse bilene har jo ingen fører. Hvordan få øyekontakt da?
    I mange tilfeller låser trafikken seg fordi alle involverte har vikeplikt. Da hilser jeg høflig på de andre og kjører forsiktig. Dette kan ikke en bil uten fører gjøre. Og om alle bilene var slik, ble de stående til de ble tauet vekk.
    Dette i tillegg til smuss på kamera og sensorer fører bare til kaos. Smale veier uten oppmerking der man må være kreativ. Man skal vurdere om gressplenen utenfor veien bærer bilen så man kan benytte denne for å passere.
    Som sagt er det mye som skal på plass først og dette er ikke på plass. Derfor forby slikt tull!

  2. Jostein Klev sier:

    Vil ikke dette være en veldig bra løsning for undersjøiske tunneler? Det er jo et problem med undersjøiske tunneler at gående/syklende ikke kan bruke de. Slike busser kan frakte både gående og syklende til andre enden av tunnelen. Dette kan etterhvert sikkert bestilles/betales via en app på telefonen. Bussene bør nok kjøre litt fortere enn de som finnes til nå, og i hver ende av tunnelen må det være holdeplasser/snuplasser. Dessuten – hvordan bytte tunnel-løp og retning?
    Jostein K

  3. Richard Liodden Sanders sier:

    Jostein K er inne på noe vesentlig: autonome kjøretøy i tunneler, særlig undersjøiske, som vi bl.a. finner i nærheten av flere kystbyer. Byspredning som følge av slike tunneler fører til at flere og flere blir avhengig av bil eller svært dårlig busstilbud til sine daglige reiser, fordi det er forbudt for gående og syklende. Her svikter både fylkeskommuner og vegetatene, ved at det ikke jobbes aktivt med å finne løsninger som autonome kjøretøy tilbyr. Skjerpings!

  4. Lukas sier:

    Jeg er bussfører så jeg er selvfølgelig ikke så mye glad i slike teknologier fordi de gjør fra meg en NAVer resten av livet- sannsynlighet at jeg finner noe annet å gjøre er dessverre liten. Her står det at det tar tid før man har 100% selvkjørende busser men sjefen vår sier at allerede 2020 vil ha bare disse bussene- de trenger ikke pauser, WC, ferie og det som er best- de vil ikke ha lønna hver måned.
    Da får vi se hva fremtiden tilbringer men for meg er den mørkt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*