Byggingen av Bakke bru utenfor Flekkefjord fra 1841 til 1844, utviklet seg til en faglig kamp mellom Statens veimester Georg Daniel Barth Johnson og senere vegdirektør Christian Wilhelm Bergh. (Foto: Håkon Aurlien, Norsk vegmuseum).

Bygging av bru utenfor Flekkefjord førte til kamp mellom ingeniørene

Publisert:
3. mai 2019
Av
Håkon Aurlien

Hva må til for at brua skal holde? For snart 180 år siden utviklet byggingen av Bakke bru utenfor Flekkefjord seg til en bitter faglig kamp mellom Statens veimester Georg Daniel Barth Johnson og senere vegdirektør Christian Wilhelm Bergh.

Om mottoet i dag er at «enighet bringer oss sammen men uenighet bringer oss videre», var det ikke slik tidlig på 1800-tallet. En uenighet om smijernets styrke førte til mistro og bitterhet livet ut. Og alt det fordi den 28 år gamle Christian W. Bergh kom til Bakke som byggeassistent i 1842, og oppdaget at brua var i ferd med å bygges alt for spinkelt.

Beregning av styrken på hengestengene og utformingen av hengestengene på Bakke bru, skapte en bitter faglig konflikt ved byggingen fra 1841-44. I dag brukes sammenhengende kabler på hengebruer, men den gangen smidde jernstenger. (Foto: Håkon Aurlien, Norsk vegmuseum).

Bekymringsmelding oversendt departementet

Bergh anklaget entreprenørene for slurv med muringen av hengebru-tårnene. Han detaljstyrte steinhoggerne og murerne som klaget til prosjektleder Johnson. Johnson mente Bergh hadde vært urimelig pirkete og kritiserte ham offentlig.

Bergh kontrollerte så Johnsons styrkeberegning av hengebrukjedene og kom til at brua ville bli for svak. Johnson mente at Bergh overdrev og regnet feil, men Bergh svarte med å skrive en bekymringsmelding til departementet. Han fikk snart støtte av to anerkjente matematikere, nye beregninger ble foretatt fra begge sider og etter et år ga departementet Bergh rett. Bergh kom tilbake til anlegget og fullførte brua mens Johnson ble utnevnt til statens kanal- og havnedirektør.

Les også: Historien om en 100 år gammel norsk bil.

Stillingen som vegdirektør glapp

Hans I. Seland (født 1943) er sivilingeniør og var ansatt i Statens vegvesen 1972–2010. Han har publisert flere artikler om Georg Daniel Barth Johnsons yrkesliv i årboka for Norsk vegmuseum, og skriver nå en bok om veimannen og kanal- og havnedirektøren. (Privat foto).

Den faglige kampen er omtalt i Norsk vegmuseums årbok for 2018, skrevet av pensjonert sivilingeniør i Vegvesenet, Hans Seland.

Seland skriver nå en bok om Bart Johnson (1794–1872), som uten denne uenigheten kunne ha blitt landets første vegdirektør. Det ble i stedet nettopp Christian Wilhelm Bergh (1814–1873) i 1864. Han hadde da bygd flere bruer, og blant annet utnyttet erfaringene fra Bakke bru til å planlegge en lignende hengebru over Drammenselva ved Modum. Han ledet også planleggingen av hengebrua over Glomma i Sarpsborg. Denne ble bygget såpass solid at fundamentene senere også kunne utnyttes til jernbanebru og E6-bru.

Du finner artikkelen i Norsk vegmuseums årbok for 2018.

Ønsker du å bestille årboka, kan du gjøre det via Vegvesenets nettsider.

Følg gjerne Norsk vegmuseum på Facebook.

Les også: Historien om speilvendingen av Rygge.

175 år etter åpningen er Bakke bru fortsatt åpen for den gangs tunge lass, i dag lette kjøretøyer. (Foto: Håkon Aurlien, Norsk vegmuseum).

Én kommentar

  1. Thor Bernhard Tobiassen sier:

    Brua befinner seg da vitterlig – i – Flekkefjord kommune og ikke utenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*