Oslo kommune er opptatt av å få folk ut i gatene for å bruke byens tilbud, plasser og parker mer. Illustrasjonsfoto fra Karl Johans gate i Oslo sentrum. (Foto: Knut Opeide).

Gå eller ikke gå – hva påvirker valget ditt?

Publisert:
27. mai 2019
Av
Bente Tovik

Hva er det som gjør at du velger å gå – eller lar være? Det er tema i rapporten «Hvordan skape trygge og levende byrom».

– For å nå nullvekstmålet i byene må flere gå. I denne rapporten har vi undersøkt effekten av tiltak som kan bidra til å skape trygge og levende byrom slik at flere velger å gå, forteller avdelingsdirektør Anne Ogner i Vegdirektoratet.

Oslo kommune er også opptatt av å få folk ut i gatene for å bruke byens tilbud, plasser og parker mer. Derfor har vi gjennomført et prosjekt for å få mer kunnskap om trygghetsskapende tiltak for levende byrom. Prosjekteier er Oslo kommune, og prosjektet er finansiert av Regionale Forskningsfond Hovedstaden, Oslo kommune og Statens vegvesen. Transportøkonomisk institutt har hatt prosjektlederen.

Det skal føles trygt å gå

Undersøkelsen peker blant annet på at folk føler seg tryggere i parker når vegetasjon som hindret god sikt ble fjernet. De som opplevde at belysningen var god, følte seg også tryggere. Da vi fikk bedre belysning utenfor Slottsparken i Oslo, økte gangtrafikken betraktelig.

– Resultatene viser også at eldre er mer utrygge enn yngre, og kvinner er mer utrygge enn menn. Den siste reisevaneundersøkelsen viser at 15 prosent av de spurte ikke hadde reist registreringsdagen. Mange av disse er eldre. Årsaken til dette bør det borres mer i, og et viktig spørsmål er om det kan ha en sammenheng med utrygghet, sier Anne Ogner.

«ebenk» og andre bymøbler får flere til å gå

Utplassering av såkalt «ebenk», med gratis WIFI, lademuligheter og strøm til arrangementer, førte til også til flere gående. Andre bymøbler med aktivitetsskapende elementer kan også øke aktiviteten på offentlig sted.

Resultatene viser også at eldre er mer utrygge enn yngre, og kvinner er mer utrygge enn menn.

Mange mennesker ute i gatene, parker og plasser gir større trygghet, men områder med personer som oppleves som «skumle» gjør oss utrygge. Dess bedre kjent vi er i området, jo tryggere føler vi oss. Øde og forlatte områder kan oppleves som utrygge. Likevel viser undersøkelsen at «skummel» aktivitet skaper mer utrygghet enn øde/forlatte områder.

Gående opplever ikke at terrortiltak gir økt trygghet. Bildet viser kjøretøysperrer utenfor Stortinget. (Foto: Anne Ogner).

Terrortiltak har ingen effekt på trygghetsfølelse

– Det har begynt å dukke opp ulike terrortiltak i byene våre. Gjør vi dette på en god måte, kan vi skape mer byliv og flere gående. Faren er

også tilstede for at kjøretøysperrene hindrer gående mer enn kjørende, sier Anne Ogner.

Vi har et stort potensial for å gå mer

I den nyeste reisevaneundersøkelsen (RVU-2018) har vi fortsatt en nesten like stor andel turer til fots som tidligere (ca. 20 prosent), men vi går nesten en kilometer kortere. Nå er en gjennomsnittlig gåtur i Norge på 1,29 km. Av alle bilturer som gjøres er 8 prosent under 1 kilometer og 31 prosent under 3 kilometer.
– Det betyr at vi har et stort potensial for å gå mer, avslutter Anne Ogner.

Vil du vite mer, les gjerne sluttrapporten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*