Kronikk: Kan færre trafikkstasjoner bidra til færre drepte på veiene?

Publisert:
9. mai 2019
Av
Kjell Inge Davik

I snitt blir rundt 20 motorsyklister hvert år drept på norske veier. Skal vi bare tillate at det fortsetter å skje? Hvis det viser seg at færre trafikkstasjoner kan føre til bedre trafikksikkerhet, skal vi da la være å gjennomføre reduksjonen?

Kjell Inge Davik, regionvegsjef i Region sør. Foto: Knut Opeide

Statens vegvesen har gjort en grundig faglig vurdering av spørsmålet. Og svaret er at, ja, ved å forsterke tilbudet på noen færre trafikkstasjoner kan vi bidra til økt trafikksikkerhet. Både for motorsyklister og for andre trafikanter.

Statens vegvesen har lagt frem et forslag til ny struktur for landets trafikkstasjoner. Forslaget har vært ute på høring blant en rekke interessentgrupper, og vi ser nå gjennom deres innspill før vi leverer våre anbefalinger til Samferdselsdepartementet senere i mai.

I forslaget som nå foreligger kan man blant annet lese at vi anbefaler å redusere dagens 74 trafikkstasjoner til 52. Mange reagerer på at deres lokale trafikkstasjon kan forsvinne, og jeg har stor respekt for at dette kan skape negative følelser og debatt.

I vårt forslag til ny organisering av trafikkstasjonene har trafikksikkerhet selvsagt vært et avgjørende krav. Jeg håper derfor at det i debatten gis plass til sammenhengen mellom strukturen vi har på trafikkstasjonene, og tjenestene som tilbys der, og trafikksikkerhet.

Blant annet mener vi en ny struktur kan gi bedre opplæring til de som skal ta forskjellige typer førerkort. Ikke minst gjelder dette vordende mc-førere som er en særlig ulykkes-utsatt gruppe. Flere steder har vi i dag ikke så gode fasiliteter vi mener kommende motorsyklistene fortjener å øve på for å bli trygge trafikanter. Det samme gjelder for omgivelsene kommende bilførere skal testes i før de skal vise seg fortjent til å få førerkort.  På aktuelle trafikkstasjoner vil vi kunne samle livsviktig kompetanse som ellers vil være spredt ut på lite besøkte trafikkstasjoner.

Den brutale sannheten er at trenden over tid viser at antallet mc-ulykker er stabilt høyt. Dette skjer samtidig som vi ser at andre dødsulykker blir færre og færre.

Statens vegvesens faglige vurdering er at vi ved å forsterke tilbudet på noen færre trafikkstasjoner, i stedet for å spre det tynt utover, også kan forsterke innsatsen mot trafikkdøden. Jeg sier ikke at dette er det eneste vi trenger å gjøre for å redusere antall ulykker. Langt ifra. Men det kan være ett av flere viktige bidrag.

Videre har vi vurdert at hvis vi ikke gjør noe med dagens trafikkstasjon-struktur vil kvaliteten på tjenestene vi tilbyr et sted i landet være bedre enn et annet sted. Vil dette være rettferdig? Bør vi ikke tilstrebe mest mulig lik kvalitet og likebehandling uavhengig av hvor du bor i landet? Ved å forsterke tilbudet på færre steder vil vi kunne forsterke kompetansemiljøer, og dermed sikre større grad av likebehandling og lik kvalitet på tjenestene vi yter.

Ikke minst må vi huske at digitaliseringen har fått stor betydning også for landets trafikkstasjoner. Mange husker tiden da vi måtte gå til skranken på trafikkstasjonen med salgsmeldingen når vi hadde kjøpt eller solgt bil. For den store delen av befolkningen er denne tiden over. Av drøyt en million årlige salgsmeldinger blir mer enn 800 000, altså mer enn 80 prosent, nå gjennomført via en av Statens vegvesens nettbaserte selvbetjeningsløsninger. Tenk hva denne nye løsningen sparer deg og meg av tid og penger når vi skal kjøpe eller selge bilen vår? Det som før måtte gjøres på én trafikkstasjon, gjøres nå i de tusen hjem. Det er desentralisering, det.

For våre folk på trafikkstasjonene blir altså det mindre og mindre av denne typen oppgaver å gjøre. Dette betyr igjen at vi kan få frigjort ressurser som vi for eksempel kan bruke på kontroller der vi kan luke ut trailere og annen tungtransport som kan være potensielle dødsmaskiner på norske veier.

Kjell Inge Davik
Regionvegsjef og prosjektleder for «Fremtidens Statens vegvesen»

 

 

Kommentarer (6)

  1. Vibeke Kanestrøm sier:

    Gratulerer med digitaliseringen, den har helt sikkert forenklet mye for mange. Bare husk at hele befolkningen ikke er digitalisert ennå, og at dere har et ansvar for at ingen ekskluderes. Når Olga på 84 skal fornye førerkortet, kan det ikke forventes at hun har verken pc eller bankID. Nå får hun kanskje 3-4 timers reiseveg for å komme seg til en betjent trafikkstasjon. Er ikke overbevist om at trafikksikkerheten øker ved at hun legger ut på denne reisen.

    Mathias på 15 år skal kjøre opp på lett mc. Han bor slik til at det ikke går buss, og førerkortet skal hjelpe både ham og familien i hverdagens logistikk. Trening, skole og sommerjobb og den slags. Dessverre sliter Mathias med dysleksi, så han må ha tilrettelagt teoriprøve. Nærmeste tilbud om dette er langt unna. Så langt at han ikke kan reise dit alene, og far må ta seg fri fra jobb en hel dag for å bli med ham dit.

    Mathias har en god trafikkskole i nærheten der han bor, og tenker at det er smart å få opplæringen i samme område som han faktisk skal kjøre i senere. Da blir det heller ikke så mye fravær på skolen, lærerne er nemlig blitt strenge på dette etter at 10 % fraværsgrense ble innført. Men vent, kjørelæreren hans forteller at han faktisk ikke kan kjøre opp hjemme, det kjøres ikke lenger mc-prøver på den lokale trafikkstasjonen. Når han allikevel må kjøre opp i en vilt fremmed by, er det kanskje like greit å ta opplæring og øve der også?

    Det snakkes varmt om at opplæring må starte tidlig, det er viktig med mye og riktig mengdetrening, for å redusere ulykkesrisikoen etter at førerkortet er ervervet. Det stemmer beviselig. For Mathias endte det opp i et to ukers såkalt «intensivkurs» i sommerferien. Førerkort ble det dessverre ikke. sikker ID. Han klarte ikke å gi den digitale fullmakten til trafikkskolen for å bestille førerprøve. En 15-åring har verken nettbank eller bankID, og det var ikke lett å skaffe over natten. Banken krevde nemlig personlig oppmøte i banken fra begge foreldre, og Mathias var på kurs i en helt annen by! Sommeren var gått, sesongen gikk mot slutten, og det var ikke lenger ledige førerprøver til Mathias da bankID var fikset.
    Joda, vi kommer vel sånn sett et steg nærmere 0-visjonen hvis det utstedes færre førerkort. Bare ikke sikker på at Mathias og familien er helt enig…

    Dere snakker om rettferdighet, og likt tilbud til alle? I disse bunadsgerilja-tider har jeg lyst til å påpeke at resten av folket har innsett at det hjelper fint lite med et godt tilbud, hvis det timevis unna. Det finnes ikke rettferdig at en som trenger tilrettelagt prøve må reise en hel dag, mens kompisen kan gjøre det lokalt. Dere raserer valgfriheten til en masse mennesker! Å kjøre opp på lastebil er dyrt nok om det ikke skal dekkes transport og hotell i ukevis i tillegg. Hvor er rettferdigheten til de mange hundre trafikkskolene rundt om når de plutselig over natten ikke lenger kan opprettholde tilbudene sine?

    Å tru at kvaliteten skal bli bedre ved å kutte ned på antall trafikkstasjoner er det samme som å tru på julenissen (Han finnes faktisk ikke) De flinkeste fagfolkene deres blir dessverre ikke med på flyttelasset, de får seg annen jobb på hjemplassen. Hvis dere intervjuer hele sensorkorpset deres, er det neppe mange som hopper i taket av glede for å få en arbeidssituasjon hvor de må reise land og strand for å kjøre prøver på stadig nye plasser. Det blir som å være en evig vikar, og alle veit at vikaren ikke har forutsetning til å yte like godt som den faste arbeideren.

    Men ja, det er forferdelig med trafikkulykker. Hver alvorlige trafikkulykke er èn for mye for dem det rammer. Som dere sier er tallet heldigvis synkende for de fleste kjøretøygrupper, faktisk aldri vært bedre relativt sett. Når det gjelder de rundt 20 som omkommer på mc i året, må dere være modige nok til å se på hvem som skuler seg bak tallene. En stor andel er europeiske turister på ferie i Norge. Godt voksne. De har verken kjørt opp eller fått opplæring i Norge. Andre har ikke engang førerkort. Samme mønster finner vi nok på tungbil-ulykkene også, bortsett fra at de er på dårlig betalt jobb, og ikke ferie.

    Så hvis dere er ærlige på at dere faktisk gjør dette for å øke trafikksikkerheten så er dere på villspor. Men det kan godt hende at dere isolert sett sparer noen kroner, og ikke minst blidgjør noen politikere. De som evig ønsker sentralisering og effektivisering, enten det er skole, helse, politi eller veg.

  2. Arne Karlsen sier:

    Støtter innlegget til Vibeke Kanestrøm fullt ut. Har jobbet i etaten i 38 år, både med førerprøvearbeid og ulykkesundersøkelser og har i så måte en del erfaring med trafikksikkerhetsarbeid.
    Pensjonerte meg siste høst, men ser med vanntro på det som skjer i etaten

  3. Nils T Bjørke sier:

    Vert ikkkje betre trafikktryggleik av at ungdommane må reisa langt for å ta lappen, på tide å tenkja på brukarane, eit tilbod i nærmiljøet er best både for brukarane og miljøet.

  4. Oddbjørn Kleven sier:

    Det med bedre trafikksikkerhet virker noe syltynt. det virker som dere tror alle i dette landet behersker og har smarttelefon eller data, nå må personer som selger et kjøretøy reise personlig til en trafikkstasjon og levere sagsmelding , kanskje flere mil til nærmeste trafikkstasjon ! Dette har lite med trafikksikkerhet å gjøre og er vel ikke særlig miljøvennlig heller ? Støtter også tidligere innlegg om lang kjøretur for fornyelse av førerkort, men hvorfor kan ikke legeattesten sedes digitalt fra legen til trafikkstasjonen , som kan oppdatere førerkortet uten oppmøte ?

  5. Bernt Oldernes sier:

    Kjell Inge Davik mener at færre trafikkstasjoner gir mindre ulykker. Han mener at fasilitetene for opplæring på f. eksempel mc er for dårlig på mange av de trafikkstasjonene som i dag har tilbudet. Jeg regner med at det er øvingsområdet Davik snakker om når han prater om dårlige fasiliteter. Men kan Davik henvise til den forskning som er gjennomført og hvilke erfaringer dette begrunnes med.
    Om vi tar opplæringen på mc som eksempel så er vel ikke kravene til område for trening på tekniske ferdigheter og kurs i presis kjøreteknikk annerledes i Oslo, Finnsnes, Tromsø eller Vadsø. Det kreves x antall meter med asfalt for å gjennomføre øvelsene. Det går sikkert an å få dette til flere steder i Nord Norge enn på Finnsnes.

    Davik mener at sentralisering vil skape livsviktig kompetanse på aktuelle trafikkstasjoner som ellers vil være spredt ut på lite besøkte trafikkstasjoner.
    Denne typen kommentarer likner veldig på utalelser fra sittende regjering. Der ser det ut til at sentralisering i alle saker er det som skal til for å øke kompetansen.
    Personer som Davik er midt i blinken for de som bestemmer. Politikere som ønsker denne sentraliseringen vil selvsagt bruke Davik sine kommentarer som faglige utalelser fra « eksperter i vegvesenet»
    De virkelig faglige og dyktige lederne kan ikke jobbe i slike stillinger. De blir for utfordrende for politikerne.

    Som trafikklærer siden 1983 har jeg skaffet meg litt erfaring med elever som kommer til min hjemplass for å ta førerprøve. Hver sommer har vi mange personer som kommer fra Østlandet og Oslo for å gjennomføre førerprøve fordi det er lang ventetid der de har hatt opplæringen.
    De fleste ønsker kun ett par timer før oppkjøring og helst samme dag da det koster penger å reise, overnatte o.s.v. De skal bare ta førerprøven og så hoppe på flyet hjem igjen.
    På den lille tiden vi har til rådighet skal de bli kjent med bil og området de er i. Som regel ender det med stryk.
    Er ikke det litt rart Davik? De kommer jo fra Oslo der området og kompetansen burde vært mye bedre en i vår stakkars lille by. Jeg trur det samme vil skje på Finnsnes for utenbys elever som bare kommer for å ta førerprøven.

    Men skal ikke eleven kunne takle alle trafikksituasjoner? I teorien kan man selvsagt si det, men for de flest mennesker er det slik at ukjente områder gir større utfordringer, og muligheten for å gjøre feil er langt større. Det trur jeg de fleste av oss som har hatt førekort noen år har opplevd. Har du aldri opplevd det selv Davik?

    I Finnsnes er utenbys kandidatene der for å gjennomføre førerprøve. De er dårlig kjent og uvant med kjøretøyet. Disse rammene gjør at de er ekstra nervøse selv om de egentlig har nødvendig kompetanse fra tidligere opplæring på sitt hjemsted.
    Det er da dine medarbeidere med den livsviktige kompetansen påser at de ikke slipper gjennom nåløyet. Kandidaten reiser 100 mil hjem igjen uten førerkort.

    Etterhvert vil Finnsnes få mange tilreisende elever som ser at de må ta opplæringen på stedet for å kjenne kjøretøy og miljø. Men de ønsker å være der kortest mulig tid.
    Trafikkskolene på stedet kommer i hovedtrekk til å konkurrere på opplæringstid. Kortest mulig tid gir mindre kostnader for eleven. Det vil florere av tilbud om intensivkurs.
    De skolene som ikke har samvittighet til å være med på karusellen faller fra og «5 dagers skolene» blir de som er igjen.
    På disse skolene jobber lærerne fra klokken 07.00 til 22-00 både på hverdager og i helger. Det må de for å nå flest mulig elever i løpet av uken. Er det dette Davik mener er kvalitet?

    Intensiv skolene har ikke nødvendigvis dårlige lærere og de vet at de færreste elever får nødvendig kompetanse i løpet av noen få dager. De vet at tiden er knapp og de tar alle snarveier som er mulig.
    De vet hva elevene blir testet i og de vet hvilke områder prøvene gjennomføres i. Mest sannsynlig går strykeprosenten ned fordi Davik sine medarbeidere med livsviktig kompetanse lett blir lurt. Så kan politikere og «eksperter» banke seg på brystet og si at de hadde rett.

    Men faktum er at opplæringen blir dårligere. Antall beståtte prøver er ikke ensbetydende med mindre ulykker. Personlig trur jeg ikke at Davik og myndighetenes motivasjon for sentralisering av førerprøver er trafikksikkerhet. Det dreier seg om penger. For de som bestemmer er Davik en nyttig person. Men for befolkning og trafikksikkerhet er ledere som Davik ikke brukbar.
    I tillegg vil denne iveren etter å sentralisere, effektivisere og spare penger fjerne mange flinke trafikklærere fra jobben. De flinke og seriøse lærene finner noe annet å gjøre. Trafikksikkerheten blir taperen. Befolkningen blir de som må betale prisen både økonomisk og menneskelig.

  6. Jan Harry Svendsen, Informasjonssjef ATL sier:

    Statens vegvesen på ville veier?

    I en kronikk forsvarer Statens vegvesen nedleggelsen av førerprøvetilbud og nedleggelsen av stasjoner rundt om i Norge. Det blir nesten parodisk når forsvarstalen for tidenes kuttpakke er at det skal øke trafikksikkerheten.

    Statens vegvesen står ovenfor et vanskelig valg. Med et pennestrøk skal de nærmest rasere tjenestestrukturen. De skal legge ned trafikkstasjoner og de skal gjøre seg vanskeligere tilgjengelige for deg og meg. Men når Regionvegsjef og prosjektleder for «Framtidens Statens vegvesen», Kjell Inge Davik, forsøker å rettferdiggjøre hvorfor etaten bryter med samfunnsoppdraget og han gjør det under et dekke av trafikksikkerhet blir det hele nærmest parodisk.

    I kronikken tar han hele æren for trafikksikkerhetsarbeidet i kongeriket og setter som forutsetning at veien til færre drepte er bedre kjøregårder for MC og mer rettferdige omgivelser i forhold til førerprøver. Men det Davik helt glemmer i sin tilnærming er de som faktisk har tatt oppgaven med å lære opp fremtidens sjåfører. De som hver eneste dag jobber med trafikksikkerhet og de som hver eneste dag arbeider med å endre holdningene til vordende bilførere. I kronikken glemmer han trafikklærerne og trafikkskolene. Han setter som premiss at bedre kjøregårder for MC – hvor en av øvelsene er å leie MCen mellom to punkter, og omgivelsene bilførerne skal testes i, før de får det lille rosa plastkortet til odel og eie, er premissgivende for trafikksikkerhet.

    Når jeg leser det er det nesten så jeg tror at Davik ikke har vært sør for Verdens ende. For antakelig tror han at det hele slutter der og at han vil falle utfor kanten på den flate jorden der han vandrer.

    I sin iver etter å fremsnakke trafikksikkerhet glemmer Davik i tillegg farene som lurer når Statens vegvesen nå skjærer bort tilbudene i distriktene. For som vanlig er det disse som rammes aller hardest i kampen som nå pågår. En kamp der økonomi skal balanseres mot tilgjengelighet og der offeret er trafikksikkerhet.

    Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) har advart Statens vegvesen. Først i vårt opprinnelige svar på den såkalte Capgemini-rapporten som Statens vegvesen nærmest har slukt rått, dernest i vårt svar på Statens vegvesens egen rapport. To rapporter som forøvrig helt er blottet for konsekvensanalyse og der kuttene er foreslått uten omsyn for samfunnsoppdrag eller samfunnskostnader.

    I vårt svar har vi skissert samfunnskostnadene som kuttene innebærer – men enda viktigere har vi advart sterkt mot det som meget vel kan bli realiteten av kuttene. Nemlig at det popper opp skoler som tilbyr intensivkurs i nærheten av trafikkstasjonene, og som dermed bryter mot hele den norske tankegangen rundt trafikkopplæring som går på å bygge holdninger, erfaring og kunnskap. Og som dermed også vil være med på å øke ulykkene.

    Og hva med likebehandlingen som Davik også er så opptatt av? Er det rettferdig at en 16-åring skal bruke en hel dag i reisevei for å avlegge en førerprøve på lett motorsykkel? Eller at en i videregående skole må ta en hel dag fri for å kjøre opp til klasse B? Og hva med kostnadene? Der de i sentrale strøk kan slippe unna med en trikkebillett, må de i distriktene i verste fall ut med flere tusen for å dekke reisekostnader og heldagsleie av kjøretøy til førerprøven. Hvor er tanken om likebehandling da?

    Vi skjønner at Davik innbitt forsøker å forsvare kuttene. Men ved å kaste ut disse påstandene som han gjør i sin kronikk vil han raskt forstå at jorden ikke er flat men rund, når realitetene treffer han i bakhodet og manifesterer seg som tidenes største innsats for å redusere trafikksikkerheten i Norge.

    Jan Harry Svendsen
    Informasjonssjef,
    Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*