Illustrasjon: Jon Opseth, Statens vegvesen

Skal måles på fotavtrykk fra vegbygging

Publisert:
21. mai 2019
Av
Henriette Erken Busterud

Tap av natur er en like stor trussel som klimaendringer. Som landets største utbygger må Vegvesenet vise vei for å redusere skader på naturen.

Biolog Astrid Skrindo i Statens vegvesen og Karianne Thøger Haaverstad fulgte nøye med da FNs naturpanel la fram en rapport om tilstanden for naturen på jorda forrige uke.

Når økosystem fungerer blir de robuste for klimaendringer og CO2 bindes

En million av åtte millioner arter truet

Rapporten viser at tap av natur akselererer, og en million av åtte millioner arter er utrydningstruet. Menneskelig aktivitet har endret 75 prosent av miljøet på land, 50 prosent av elvene og 66 prosent av det marine miljøet. For å snu trenden må det handles raskt.

Vegvesenet må gå foran

– Når vi bygger veger er det umulig å unngå og ødelegge natur, bidra til klimaendringer, tilføre miljøgifter og spre fremmede arter. Men vi har et ekstra stort ansvar som landets største utbygger. Vi må både gå foran og ha en ledene rolle for å sette så forsiktige fotavtrykk som mulig der vi bygger, sier Skrindo.

Les også: Ministeren fikk økologisk kompensasjon

Naturmangfoldet er viktig i klimaarbeidet

Tar vi vare på naturmangfoldet, tar vi også vare på livsgrunnlaget vårt og klimaet: Når økosystem fungerer blir de robuste for klimaendringer og CO2 bindes. Å ta vare på naturmangfoldet er derfor viktig for klimaarbeidet og dette henger sammen.

Tap av arealer største trussel

– Arealtap er den største trusselen mot naturmangfoldet. Når vi bygger veger ødelegger vi natur og splitter opp leveområder for dyr, derfor gjør vi avbøtende tiltak som skal redusere disse negative konsekvensene, for eksempel ved at vi bygger faunapassasjer slik at arter kan bevege seg fritt mellom leveområder, sier Thøger Haaverstad.

Skal styres etter indikatorer på to nivå

I dag finnes det ikke gode nok styringsverktøy for hvordan vi behandler naturen. Nå har Samferdselsdepartementet bedt Vegvesenet jobbe fram et sett med indikatorer som det kan styres etter for å nå NTP-mål om å begrense tap av naturmangfold. Disse skal gjelde for hele samferdselssektoren.

– En indikator kan måle vegprosjekt sine fotavtrykk på naturen fra fase til fase i hvert prosjekt. De skal også kunne gi et overordnet fotavtrykk for tilstanden for hele vegnettet, opplyser Skrindo.

Økologisk kompensasjon

Økologisk kompensasjon kan begrense tap av naturmangfold.

– Det innebærer at fysiske tiltak med positive konsekvenser for naturmangfoldet utenfor området som vegen beslaglegger eller påvirker, sier Thøger Haaverstad.

Statens vegvesen har flere pilotprosjekter som tester ut dette og har tidligere evaluert noen av disse. Denne rapporten ble overlevert samferdselsminister Solvik Olsen.

– Vi evaluerer nå pilotprosjektene en gang til fordi flere prosjekter har kommet til og vi ønsker å lære av erfaringene fra prosjektene.

Nye retningslinjer

Etter dette har det kommet ei ny forskrift om konsekvensutredninger (KU) som også omtaler kompensasjon. Forskriften legger opp til at kompensasjon blir en integrert del av planprosessen gjennom KU. I Statens vegvesens håndbok V712 beskrives hvordan økologisk kompensasjon bør innpasses i planlegging.

– Det har også kommet prinsipper fra Klima- og miljødepartementet som sier noe om hvordan økologisk kompensasjon skal praktiseres. Videre skal det lages veileder til dette som vi skal være med på, sier Thøger Haaverstad.

Evalueringen gir økt kunnskap om hvordan økologisk kompensasjon kan brukes i det norske planregimet med vekt på samferdselsutbygginger.

Karianne Thøger Haaverstad og Astrid Skrindo i Statens vegvesen. (Foto: Kjersti Wike Kronvall).

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*